Lyst å vite mer om navn – om betydning, popularitet, bruk i andre land, ulike varianter av navnet, navn i samme sjanger og tilsvarende navn for motsatt kjønn? Her får du utfyllende beskrivelser av 62 vanlige navn!

Publisert: 9. april 2018

Sammen med navneforsker Ivar Utne har vi laget navnesider til mange av de mest brukte guttenavnene og jentenavnene i Norge nå.

– Det ser ut til å være tre viktige grunner til at navn blir populære: at de har tradisjon i Norge, at de er i bruk i noen av landene rundt oss, og at de har en uttale som foreldre nå liker, sier Utne.

Informasjonen du finner om hvert enkelt navn er:

  • popularitet i Norge i 2016 og 2017
  • bruk av navnet i Norge og andre land – i et historisk perspektiv
  • årsaker til at navnet fungerer godt nå
  • varianter av navnet
  • uttale av navnet
  • navn i samme sjanger
  • hvor navnet er kjent fra og/eller kjente personer med navnet
  • variant av navnet for motsatt kjønn

Vi utvider med flere navn litt etter litt. Foreløpig er det altså 62 navn. Under er de sortert på kjønn, og står i alfabetisk rekkefølge:

Guttenavn:

Adam

Aksel

Elias

Emil

Felix

Filip

Henrik

Isak

Iver

Jakob

Johan

Jonas

Kasper

Leon

Liam

Lucas

Ludvig

Matheo

Mathias

Mikkel

Noah

Odin

Olav

Oliver

Oskar

Theo

Theodor

Ulrik

William

Jentenavn:

Ada

Alma

Amalie

Amanda

Amelia

Anna

Astrid

Aurora

Ella

Ellinor

Emilie

Emma

Eva

Frida

Hanna

Iben

Ingrid

Leah

Lilly

Live

Maja

Maria

Nora

Oline

Olivia

Saga

Sara

Selma

Sofia

Sofie

Thea

Tiril

Ylva

Navn fra utlandet – med eller uten fornorsking

Ifølge Utne er de fleste navnene som er mye brukt til barn nå, navn som har kommet til Norge fra andre land – enten for flere hundre år siden, eller ganske nylig.

– Navn som har vært i bruk i mer enn hundre år, har gjerne endret seg litt fra beslektede navn i andre land. På den måten føler vi at de er norske, og vi sier at det er navn med tradisjon i Norge. Slike navn er for eksempel Aksel, Henrik, Mikkel, Johan, Maja og Thea, sier Utne.

Andre navn har holdt seg lenge i mer eller mindre samme form som i landet de kommer fra.

– Sånn som Herman/Hermann, Liam, Ludvig, Martin, Nikolai, Oskar, Sander, Sebastian, Theodor, Ulrik, Viktor, William, Amanda, Alma, Amalie, Ella, Emilie, Emma, Eva, Hanna, Ida, Julie, Lilly, Mathilde, Nora, Oda, Sofia og Sofie, sier Utne.

Bibelnavn gjelder fortsatt

Trenden med bibelnavn gjelder fortsatt, og mange har vært lenge i topp ti, særlig for gutter. Men noen nye er også på vei oppover på listene.

– Mange navn fra Bibelen har vært brukt i flere hundre år, også i Norge. Det er slike navn som Andreas, Benjamin, Daniel, Isak, Jakob, Johannes, Jonas, Jonatan, Mathias, Markus, Tobias, Anna, Eva, Hanna, Maria og Sara. Men på listene nå er det også noen navn som bare har vært litt brukt i Norge før, som Adam, Lukas, Filip, Noah og Lea, sier Utne.

Nye navn fra andre land

Noen navn blir tatt i bruk uten å ha tradisjon i Norge.

– Ganske nye navn er Ada, Amelia, Aurora, Iben, Saga, Ylva, Felix, Kasper, Leon, Liam, Lukas og Matheo. Olivia og Kasper ser mange på som nykommere også, selv om de har vært litt i bruk før, sier Utne.

Få navn med skandinavisk opphav

Bare et fåtall av topp 50 jentenavn og guttenavn i 2017 var navn som har blitt til i Norge, Sverige eller Danmark. Men det det har blitt mange flere de siste årene. Felles er at navnene var i bruk for rundt 100 år siden.

– Dette er Even, Iver, Håkon, Odin, Olav, Sigurd, Astrid, Frida, Ingrid, Live, Linnea, Oline, Saga, Sigrid, Signe, Tuva, Tiril, Vilde og Ylva. Iben har også blitt til i Danmark som forkortelse av to navn, sier Utne.

Amerikansk inspirasjon

Utne forteller at vi ofte lar oss inspirere av navn brukt i landene rundt oss, men også fra USA, gjerne gjennom filmer eller kjente personer.

– Adam, Jacob, Liam, Noah, Oliver, Theo, William og Amelia er slike eksempler, sier Utne.

Han legger til at en del navn fra USA passer godt inn fordi de også har gammel tradisjon i Norge.

– Sånn som Maja, Mia, Olivia, Sofia, Jakob/Jacob, William og Isak/Isaac, sier Utne.

Men langt fra alle populære navn i USA har slått an i Norge. Utne tror fremmed uttale eller at navnene oppleves veldig fremmede som er årsaken.

– Blant topp ti i USA finner vi Mason, James, Elijah, Ava, Abigail og Harper – navn som ikke slår til i Norge, sier han.

Felles trender med Sverige og Danmark

Mange av navnene som har blitt populære i Norge etter tusenårsskiftet har også hatt samme trend i Sverige.

– Noen ganger har svenskene begynt å bruke navn før oss, og vi har tatt etter. Sånn som med Emil, Felix, Filip, Leon, Lukas/Lucas, Oskar, Alma, Ella, Frida, Linnea og Saga, sier Utne.

Andre ganger kan felles trender skyldes at foreldre i Norge og Sverige har blitt inspirert av navnetrender i andre land.

Noe felles har vi også med danskene.

– Navn vi antakelig har hentet fra danskene er Kasper, Mikkel, Aksel, Amalie og Iben, sier Utne.

Navneinspirasjon fra bøker og kjente personer
Utne sier at svenske Ylva kan ha fått nytt liv i Norge på grunn av forfatter Margit Sandemos saga om isfolket. Det finnes også flere eksempler fra litteraturen.

– Emil kan komme fra Astrid Lindgrens univers, Aurora fra Anne-Cath Vestlys fortellinger, Jonas fra Bjørneboes bok, Kasper fra Thorbjørn Egners vise og Sofie fra Jostein Gaarders bok, sier Utne.

Kongelige navn ser også ut til å fenge. Som Leah (Leah Isadora), William (prins av England) og Ingrid (prinsesse Ingrid Alexandra).

– Noah fikk nok også litt drahjelp da Ole Gunnar Solskjær ga sønnen navnet, sier Utne.

Navnene med de populære lydene

Felles for mange av navnene på topplistene nå, er at de har noen av de samme lydene. Foreldre nå liker godt vokaler – gjerne to inntil hverandre, korte navn, og konsonanter som l, m og n.

– Slike trekk kan være årsaken til at en del utenlandske navn står sterkt i Norge i dag, kanskje sterkere enn landene de kommer fra. Det er navn som Amalie, Amelia, Emilie, Leah, Olivia, Sofie, Sofia, Thea, Elias, Leon, Liam, Matheo, Mathias, Noah, Theo og Theodor, sier Utne.

Alle disse navnene har to vokaler inntil hverandre.

– Andre navn med vellyd nå er Emil, Ada, Alma, Amanda, Anna, Emma, Lilly, Maja, Nora, Oline, Selma og Ylva, sier Utne.

Han sier at jentenavn ofte slutter på -ia eller -a for tiden, og guttenavn slutter gjerne på -ias eller -ian.

Noen klangfulle konsonanter er mindre trend-preget og har ifølge Utne nesten alltid vært populære. Det er konsonantene j, r og v.

– Nå ser vi dem i navn som Eva, Frida, Ingrid, Jenny, Josefine, Julie, Live, Tiril, Ylva, Even, Iver, Olav, Oliver, Oskar og Theodor, sier han.

Guttenavn kan dessuten lyde litt «hardere» og fortsatt være populære.

– Det er særlig i guttenavnene vi finner mer harde konsonanter som d, k, p og t for tiden. Det er lyder som stopper opp uttalen, og gjør at navnene ikke lyder like smidige og klangfulle som de jeg har nevnt over. Slike eksempler er Kasper, Aksel, Matheo, Mathias, Markus, Isak, Jacob, Theodor, Henrik og Mikkel, sier Utne.

For jentene er det færre slike navn som er populære for tiden, men de finnes – for eksempel Hedda, Thea og Tuva.

– For jenter var slike stopplyder vanligere for rundt 20 år siden, da navn som Kathrine, Kristine og Marte var populære. Siden den gang har foreldres smak endret seg, og nå liker de mykere jentenavn, avslutter Utne.

Hva synes du om artikkelen?