– Det har vært økning for både gutter og jenter de siste to tiårene i Norge, og nå er det jentene som får flest tyske navn. Fra rundt år 2000 begynte bruken av tyske navn å øke for gutter, og ble doblet fra 5 til 10 tyske navn i topp 100 guttenavn i tidsrommet 2000 til 2010. Siden har økningen fortsatt litt, fra 10 til 13 fra 2010 til 2020. Fra 2010 har det vært jentenes tur, med økning fra 4 til 14 tyske navn i topp 100 jentenavn fra 2010 til 2020, sier Utne.
Ser man på topp 500 i 2020 var det 58 guttenavn og 58 jentenavn med tysk opphav. Det vil si at over 10 prosent av de mest brukte navnene var tyske. Ser vi på alle navn gitt til 4 eller flere barn i 2020 var det 69 jentenavn og 72 guttenavn med tysk opphav av vel 1400 navn.
– Mange har tyske navn i slekten, og det er gjerne disse som trekkes fram nå, sier Utne.
Utne har ikke tro på at tyske navn vil ødelegge for andre navnebølger for tiden.
– Jeg tror neppe noen av de store navnebølgene for tiden blir veldig mye svakere de neste årene. Slikt går langsomt. Litt flere tyske navn endrer ikke de store trendene, sier Utne.
De mest populære tyske navnene
I topp 100 for 2020 finner vi de tyske navnene William, Liam, Henrik, Ludvig, Herman, Ulrik, Johan, Henry, Fredrik, Emrik, Albert, Anton og Karl for gutter og Emma, Ada, Hedda, Amalie, Ida, Mathilde, Oda, Amelia, Lovise, Hennie, Vilma, Hermine, Thale og Ebba for jenter.
– De tyske navnene som har økt mest i popularitet de siste årene er Anton, Ulrik, Ludvig, Emrik og Albert for guttene, og Ada, Vilma, Amelia og Ebba for jentene, sier Utne.
Mindre populære navn som også har økt er Wilhelm, Hugo, Helmer, Ivo, Ebbe, Wilmer, Lyder og Lauritz for gutter, og Hedvig, Wilma, Adelen, Othilie, Elsa, Othelia, Tilje, Adelina, Aline, Thilde, Otilie, Thale og Tilia for jenter.
– Jeg har mest tro på Ada, Adelen, Othilie, Othelia, Ulrik, Ludvig, Emrik og Albert framover, sier Utne.
Hugo kan også være verdt å merke seg. Navnet er foreløpig ikke vanlig i Norge, men er å finne høyt i topplistene i andre europeiske land.
Blant disse er det både navn med gammelt tysk opphav, og navn fra andre språk som har fått egne tyske former. Slike navn utenfra som har fått tyske former er Johan (Johannes, bibelsk), Anton (Antonius, latin), Lauritz (Laurentius, latin) og Elsa (Elisabeth, bibelsk). Andre slike navn som er mindre brukt nå, er Hans (Johannes) og Jørgen (Georg, gresk).
Ganske mange opphavlig tyske navn har kommet til oss gjennom andre land, og tilpasset språkene der. Slike er William og Liam (av Wilhelm), Henry (av Heinrich, tilsvarer Henrik) og Lovise (fransk jenteform av tyske Ludvig).
Navnetips for dem som ønsker mer sjeldne navn
Er du ikke på jakt etter topp 100-navn, synes Utne du godt kan velge Tilje, Aline, Thilde, Adela, Tilia eller Helmine til jenter, og Ebbe, Lyder, Laurits, Otto eller Bernhard til gutter.
Noen navn som er mye brukt i Tyskland har ennå ikke slått an i Norge. Kanskje kan disse også være aktuelle å velge?
– Det kan være jentenavn som Louise, Lara, Alina, Melina og Antonia, sier Utne.
Han trekker også fram Leonie/Leoni, Nele/Neele tysk form av latinske Kornelia og Finja/Finya som er tysk form av nordiske Finn eller russiske eller irske navn.
– For guttene kan det være Paul som er tysk form av bibelske og latinske Paulus, Finn, Henry som er engelsk form av tyske Heinrich, Leonhard/Leonard og Levin, sier Utne.
Og vil du virkelig slå til med et uvanlig jentenavn, kan du jo velge Øllegaard eller Øllegard.
– Navnene som kommer fra tysk og betyr arvegods eller odel. Noen stusser på likheten med øl, men dette er altså navn med svært edel betydning. Det bør fint gå an å venne seg til det som et navn, mener Utne.
Øllegaard/Øllegard er det noen få som heter i Norge i dag, og navnet har vært mest i bruk på Vestlandet.
For gutter er Adolf lite brukt etter andre verdenskrig, og Utne tviler på at navnet kommer i bruk på en god stund ennå.
Les også:
Navnetips for dem som ønsker virkelig sjeldne navn
Noen tyske navn ble brukt i Norge på 1700- og 1800-tallet, men er ute av bruk i Norge nå, eller kun brukt av noen veldig få (under 4). Eksempler på jentenavn kan være Berte, Gisken, Hermike, Helken, Helleborg, Hildegard, Hilken, Kiøniche, Leviken, Minka, Talke og Vally. For gutter kan det være Barthold, Berthold, Bertrand, Brigt, Dankert, Ditlev, Eberhard, Engebret, Gjeble, Hartvig, Helmut, Henri, Hennig, Lambrigt, Lykke, Mentz, Pitter (tysk form av bibelske Peter/Petter), Svennik, Sønnik, Villum og Wolfgang.
Fortsatt flest jentenavn som slutter på -a
Trenden med jentenavn som slutter på -a er ikke over, selv om tyske navn tar med seg «hardere» konsonanter enn de som har vært populære en stund nå. K er eksempel på en «hard» konsonant, som oppleves annerledes enn de klangfulle konsonantene l, m og n. Og det er mange k-er i tyske navn.
– Et alternativ til de populære «myke» navnene er tyske navn. Det er logisk at det kommer et skifte når noe har vært veldig populært en stund, sier Utne.
Tyske jentenavn skiller seg lite ut med tanke på vokalendinger sammenlignet med andre populære jentenavn. De fleste slutter på -a, og så og si resten på -e.
– Endinger i tyske navn som inneholder k betyr ofte liten, og er opprinnelig kjælenavn. Eksempler på dette er Annika og Anniken som er tyske former av hebraiske Anna, Wenche, Vibeke og Dyveke, sier Utne.
Men det er ikke disse navnene som er mest i bruk nå, selv om de var mye brukt i Norge på 1700- og 1800-tallet. Da fikk mange jentenavn endinger med k langs deler av kysten, oftere muntlig enn skriftlig. Slike navn var Hermiken, Klaske, Nilske, Hilke, Hilken, Klarke og Stinke, som jenteformer av Hermann, Nikolaus og Nils, og som kjæleformer av navn med hild som del, og av Klara og Kristina.
– Endingen -rik i guttenavn betyr rik. Det finner vi i for eksempel Henrik, Fredrik og Ulrik. For jenter legges det ofte på en ekstra k og e, som i Henrikke, Fredrikke og Ulrikke, sier Utne.
Mange tyske jentenavn har blitt til ved å legge til endinger til guttenavn, slik som eksemplene over.
– Mange jentenavn har også blitt til ved å legge til -a, -e og -ine, og nyere navn har også fått endingen -je, forklarer Utne.
I tillegg til Fredrikke, Henrikke og Ulrikke har vi Vendela (fra jentenavnet Vendel), Svenja (fra guttenavnet Sven), Finja (blant annet fra guttenavnet Finn), Hansine (fra guttenavnet Hans), Hermine (fra guttenavnet Herman) og Gesine (fra navn som begynner på Ge, for eksempel Gerhard og Gert/Gjert).
Han legger til at endingen -vig/-vik kommer fra et ord for kamp, og finnes blant annet i jentenavnet Hedvig/Hedvik og i guttenavnene Hartvik/Hartvig og Ludvik/Ludvig, som ble til jenteformene Hartvikke/Hartvikka og Harvike/Harvika, og Ludvikke/Ludvikka og Ludvike/Ludvika.
– Det er sjelden to vokaler inntil hverandre i tyske navn, men det hender, som i navnene Otilie og Amalie. Ellers har navn med to vokaler inntil hverandre som regel annet enn tysk opphav, sier Utne.
Tyske former av navn
Noen navn har som nevnt annet opphav, men har fått tyske former.
– Det kan være jentenavn som Elsa, Else, Greta, Grete, Jannicke, Christel/Kristel og Marika, og guttenavn som Anton, Carsten, Clas, Claus, Hans, Henning, Jan, Johan, Jørgen, Lauritz, Lorentz og Petter, sier Utne.
Han trekker også fram mindre brukte navn som Annika, Anniken, Clarke, Hansine, Kanelka, Kanelke, Kanelken, Katrinken, Klaske, Linka, Linken, Lisken, Maiken, Mariken, Nilske, Pernilske, Petrikke, Silke, Stinke, Tineke og Trinke for jenter, og Janko og Jurits for gutter.
Tyske eller nederlandske navn?
Noen av navnene nevnt i artikkelen kan oppleves som nederlandske – med god grunn. Nord-tyske og nederlandske navn var veldig like lenge fordi de lokale språkene har vært ganske like, og det er vanskelig å vite sikkert hvor navnene har opprinnelse fra.
– Alida, Bertine, Dyveke, Gesine, Tønnes, Evert og Villem er opphavlig tyske navn som brukes eller har vært brukt i Norge i nederlandsk form. Den nederlandske formen Hendrik kom også til Norge, men ble etter hvert Henrik hos oss. Fra nederlandsk har vi også fått Tønnes og Teis, men de har opphav fra latinske Antonius (Anton) og Mattias, sier Utne.
