Navnetrender varer som regel ett til tre tiår, og noen ganger enda lenger. Dermed vil man ikke se store endringer fra år til år, men heller gradvis over tid. Her er trendene navneforsker Ivar Utne tror kommer til å dominere framover.

Sist oppdatert: 5. oktober 2021

Navnetrender kan beskrives som bølger – de begynner i det små, bygger seg opp til en topp og avtar gradvis igjen. Akkurat nå mener navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen at det er 17 trender som gjelder. Les om dem i artikkelen under:

Men hvilke trender er det som vil gjelde framover? Noen trender vil nok fortsette en god stund framover, mens andre vil endre seg eller komme til. Her er Utnes spådommer:

1. Færre navn med to vokaler inntil hverandre

Vi har en god stund nå vært glad i navn med to vokaler inntil hverandre, som i populære navn som Amalie, Olivia, Matheo og Liam. Men nå ser trenden ut til å avta noe. Det vil også være utskifting av navnene som hører til denne trenden, slik at nye navn med to vokaler inntil hverandre overtar.

Utne har tro på Arian, Milian, Theo, Leo, Leon, Livia, Nelia, Milea, Elea, Aria, Othilie, Viola og Amelia.

2. L og m vil fortsatt være populære konsonanter

Helst l for gutter og både l og m for jenter. Dette er stemte konsonanter som glir lett i munnen og som klinger godt i ørene våre nå. Trenden har vart siden rundt 1980 for m og siden rundt 2000 for l, og ser ikke ut til å gi seg med det første, skal vi tro Utne.

M er imidlertid i ferd med å bli mindre populært. N, som var veldig mye mer brukt enn l og m like før tusenårsskiftet, har blitt halvert siden det. Det samme gjelder r som var mye brukt gjennom mye av 1900-tallet til tidlig på 2000-tallet. L er den mest brukte av disse rundt 2020, med cirka 40 av 100 på topp, inkludert 4 i topp 10. M, n og r ligger litt etter og konkurrerer seg imellom om å være best.

Utne har tro på Elida, Elea, Liva, Liv, Iselin, Leona, Mali, Olivia, Selma, Amelia, Vilja, Alvin, Ville, Luka, Vilmer, Emmanuel og Ludvig.

3. Mer bruk av myke stopplyder for jenter og fortsatt harde for gutter

Noen konsonanter gir en stopplyd i munnen. Vi deler dem opp i myke (stemte, der stemebåndene vibrerer) og harde (ustemte) ut fra om stemmebåndene vibrerer eller ei når vi sier dem. De stemte er b, d og g. De ustemte er p, t og k. Begge deler er klart mest brukt i guttenavn, så lydene er mest typiske for gutter. Guttenavn har dessuten mer ustemte enn stemte stopplyder, som ustemte k, t og p i Kasper og Viktor.

Jenter får omtrent likt med stemte og ustemte stopplyder nå. For jenter har bruken av ustemte stopplyder i blitt mer enn halvert siden 1990-tallet, da slike ustemte var vanlige i jentenavn, som k og t i Katrine og Marte. For dem kan bruken av stemte stopplyder se ut til å gå litt oppover nå, som for Ebba, Ada, Sigrid og Hedvig. Men det er bare halvparten så mange som for gutter.

Utne har tro på de stemte Iben, Saga, Frida, Ada, Ragna, Ovidia og Benedikte for jenter, og de ustemte Jesper, Jeppe, Tallak, Konrad, Ulrik, Alrik og Emrik for gutter.

4. Færre stavelser og færre konsonanter

Siden 1990-tallet har navn blitt kortere. Det er særlig antall konsonanter som har sunket. Mange av de mest brukte navnene har stor overvekt av vokaler. Det kommer ofte av at noen stavelser har bare én vokallyd uten konsonant, som for den siste a-lyden i Leah/Lea, Mia og Sofia. Det er også mange navn med vokal både først og sist, og bare én konsonantlyd mellom, som i Emma, Ada, Ida og Oda. Mange velger veldig korte navn. Trenden begynte litt før år 2000 og gjelder fortsatt. Men vi kan også se tendenser til at folk velger enten/eller – enten veldig korte navn eller veldig lange navn.

Utne har tro på Ella, Ada, Hedda, Aria, Erle, Eva, Luna, Dina, Vega, Edel, Tone, Liam, Iver, Isak, Even og Jone.

5. Mer bruk av navn med trykk på første stavelse

Hvor man legger trykket i navnene er også noe som varierer med trender. For 100 år siden var det vanlig med trykk på første stavelse, men i siste halvdel av 1900-tallet var trykket ofte lengre ut i navnene, med 35 av jentenavnene i topp 100 og 15 av guttenavnene. Og nå på 2000-tallet synker bruken av trykket ute i navnet litt igjen.

Utne har tro på Iben, Frida, Ada, Tuva, Vilja, Ellinor, Erle, Abel og Anton.

6.  Fortsatt flest jentenavn med a-ending

Blant de hundre mest brukte jentenavnene nå rundt 2020, har litt over halvparten a sist, som Emma og Nora. Bruken av a sist i jentenavn har steget bratt fra midten av 1900-tallet, men det ser ut som at stigningen har stoppet nå.

7. Mer bruk av jentenavn som slutter på i-lyd

For rundt 100 år siden var det populært med engelske navn som sluttet på i-lyd, enten skrevet med i, ie eller y. Nå er trenden tilbake, med blant andre Jenny og Lilly, og Utne tror den vil øke, særlig for jenter. Nordiske og andre gamle kjente navn i Norge med i-lyd kommer også med i denne økende trenden, som Astrid, Sigrid og Mari. Begge typer gjelder for rundt 5 av navnene i topp 100.

Utne har tro på navn med i-lyd sist som Hennie/Henny, Nellie/Nelly, Ellie/Elly, Fanny, Astrid og Sigrid.

8. Jentenavn som slutter på konsonantlyd øker igjen

Midt på 1900-tallet hadde halvparten av de hundre vanligste jentenavnene konsonantlyd sist. Rundt 2010 var det nesten ingen, men andelen har begynt å stige igjen, og gjelder nå for rundt 10 av 100 navn i toppen. Eksempler på dette er Tiril, Ellinor, Hedvig og Agnes.

Utne har tro på navn med konsonant sist som Iben, Liv, Iris og Eir.

9. Mindre bruk av jentenavn med e-ending

For e sist i navn er det motsatt. Rundt 1980 hadde halvparten av jentenavn e sist. Nå er det halvert, og andelen ser ut til å fortsette å synke. Nå finner vi blant annet Emilie og Live.

10. Mer bruk av guttenavn som slutter på o-lyd

Vi inspireres i stor grad av utenlandske navnetrender, og o-lyd i slutten av guttenavn er vanlig i flere land ved Middelhavet, som Spania og Italia, men også i Europa generelt. O til slutt er også vanlig i en del engelske kortformer av kjente navn. Matheo er eksempel på et navn som kom tidlig i bruk i denne trenden, og vi ser nå at flere andre navn med o til slutt øker i bruk. I Norge var det ingen slike i topp 100 i 2000, men 4 i 2020 – Matheo, Theo, Leo og Mio.

Utne har tro på Hugo, Ivo, Viggo, Otto, Neo, Theo, Leo og Ailo.

11. Guttenavn som slutter på vokal øker sakte

Blant guttenavn midt på 1900-tallet hadde rundt 25 av navnene i topp 100 vokallyd til slutt. På 1990-tallet hadde andelen sunket til under 10 av 100, men siden har andelen økt sakte igjen, og nærmer seg 15 av 100. Utenom navnene som slutter på o nevnt over finner vi blant andre Noah, Nikolai, Sverre, Brage, Brage og Ola.

Utne har tro på Brage, Levi, Olai, Ola og Luca.

12. Flere guttenavn slutter på k

Guttenavn som ender på k øker i bruk. Blant mye brukte navn er Henrik, Fredrik, Emrik, Birk, Ask og Eirik. Slike navn er dobbelt så mye i bruk rundt 2020 som de var på 1990-tallet. Rundt 10 guttenavn av topp 100 slutter nå på k. K til sist i guttenavn kan altså se ut til å bli mer vanlig.

Utne har tro på Falk og Tallak.

13. Mindre populært med s sist i guttenavn

Bokstaven s sist i guttenavn var mye brukt fra 1990-tallet og til litt etter 2010. Da hadde nesten 20 av guttenavnene i topp 100 s til sist, som Mathias, Magnus og Lucas. Siden 2015 har bruken falt litt, og den nedadgående trenden kan se ut til å fortsette. Korte navn på vei inn kan holde litt igjen på s-en i navn, som Jens og Nils.

Utne har likevel tro på Silas, Nils, Jens og Lavrans.

14. Mer bruk av sjeldne nordiske navn

Bruken av nordiske navn var stor på nesten hele 1900-tallet, men sank mot slutten. Siden 2010 har bruken igjen økt, men det er særlig sjeldne og korte nordiske navn mange ønsker å lete fram igjen til bruk nå.

Utne har tro på Nanna, Elida, Gyda, Eir, Eira, Urd, Helje, Finn, Gard, Even, Svale, Velle, Narve, Alve, Alvar, Reier, Reiel, Andor, Ve, Vilje og Ægir.

15. Mer bruk av sjeldne navn fra Bibelen

Bibelbølgen for navn, særlig guttenavn, har vart lenge. Men nå jakter mange foreldre på mer sjeldne bibelske navn som kan overta for navn som Lucas, Thomas, Leah og Maria som har vært populære lenge.

Utne har tro på Gabriel, Samuel, Joel, Aron, Adam, Rakel, Magdalena, Rut/Ruth og Eva.

Les også:

16. Ulike populære vokaler i jente- og guttenavn

A, e og i er de mest brukte vokalene i navn i dag, omtrent likt fordelt seg imellom. Minst brukt er de mørke vokalene u og o, der o også noen ganger uttales som å. Vokalene æ, ø og å er enda mindre brukt.

De lyse vokalene e og i er klart mer brukt i jentenavn enn i guttenavn. Mye brukte jentenavn med e og i er Emma, Ella, Olivia, Emilie, Ingrid, Frida og Tiril, og for guttene finner vi Emil, Oliver, Filip og William.

De mørke vokalene u og o er dobbelt så mye brukt i guttenavn som i jentenavn. O og u finner vi blant annet i guttenavnene Noah og Lucas, men også i noen populære jentenavn som Nora, Sofie, Tuva, Julie og Luna.

A regnes også som en mørk vokal, men er litt mer brukt i jentenavn enn guttenavn nå. Som oftest er a-en sist i navn, som i Ella og Ada. For gutter er det mer vanlig at a-en kommer først eller inne i navnene, som i Aksel, Jakob og Kasper, men også i noen jentenavn som Maja, Sara, Amalie og Ada.

Dermed kan vi røft regne at e og i i større grad viser at navnet er jentenavn, mens bruk av u og o tyder på at det er et guttenavn. Navn som slutter på a er oftest jentenavn, mens a inni navnet tyder på at det er guttenavn. Det er naturligvis mange unntak her.

For jenter øker likevel andelen navn med de mørke vokalene u og o, men er langt fra å ta igjen guttene. Fra 1990-tallet har andelen slike navn i topp 100 økt fra rundt 15 til rundt 25. Eksempler på slike navn er Olivia, Sofie, Ellinor, Oline, Lovise, Ingeborg og Johanne. Det er helst o som er i bruk, mens u var mer vanlig før, og finnes nå i Guro og Sunniva.

For guttene har det nesten ikke vært endring siden 1990-tallet på dette området, kun en svak økning fra 40 til 45 av topp 100. Eksempler på slike guttenavn er Noah, Oliver, Oskar, Theodor, Johannes, Tobias og Olav.

Utne har tro på navn med mørke vokaler som Othilie, Othilia, Cornelia, Olea og Luna for jenter og Johan, Ola, Ulrik, Gustav og August for gutter.

17. Trykk på lyse vokaler i stedet for mørke

På 1990-tallet hadde mange av jentenavnene med mørke vokaler trykk på den mørke vokalen, som i Guro og Oda. Nå rundt 2020 har navn med mørke vokaler oftest trykk på andre vokaler i navnet, som i Olivia, Sofie, Ellinor, Oline, Lovise, Ingeborg og Johanne. I praksis får de da oftest trykk på en lys vokal (i og e), som gir navnet et tydeligere lyst lydinntrykk, og de mørke vokalene blir trengt til bakgrunnen. Et unntak er Tuva.

Vi ser noe av den samme trenden for gutter, men i noe mindre grad. Der er det fortsatt flere navn som har trykk på de mørke vokalene, som i Lukas, Ludvig, Ulrik og Gustav.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSergio
Neste artikkelIsolde
DEL