Navnevalg handler mye om trender – enten man ønsker å velge navn som passer godt i tiden, eller ønsker å unngå motenavn. Mange er ikke en gang bevisst trendene før de plutselig oppdaget at de ikke var så oppfinnsomme som de trodde likevel. Her er trendene som gjelder nå.

Sist oppdatert: 26. juni 2019

Ut fra navnestatistikk de siste årene og hva som blir lest om navn på Babyverden, har navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen sett klare trender som gjelder nå. Han forsøker også å spå om framtiden.

De 7 hovedtrendene slik han ser det er:

1. To vokaler inntil hverandre
2. Klangfulle konsonanter
3. Konsonanter med stopp
4. Populære endinger
5. Lengde, antall stavelser og antall konsonanter
6. Trykk på første stavelse
7. Økt bruk av nordiske navn

Under forklarer Utne mer under hvert punkt, og til slutt oppsummerer han og ser inn i framtiden hva han tror vil skje videre på navnefronten.

1. To vokaler inntil hverandre

Svært mange av de mest brukte navnene de siste årene har to vokaler inntil hverandre, men i to ulike stavelser – som Sofie og Mathias. Dette er en trend som har vart en stund, og som kom for gutter tidligere enn jenter.

– Fra rundt 1990 til 2005 var rundt halvparten av guttenavnene i topp 10 navn med to vokaler inntil hverandre. I 2017 og 2018 var det bare 2-3 av 10. For jentene kom trenden noe senere, og fra rundt 2010 og fram til 2018 hadde omtrent halvparten av navnene i topp 10 to vokaler inntil hverandre, sier Utne.

Selv om trenden fortsatt gjaldt for jentene i 2018, mener Utne det ser ut til at trenden er i ferd med å gå over.

– Det ser ut til at interessen for slike navn går nedover. Ser vi på søk på Babyverden er interessen for jentenavn med to vokaler inntil hverandre like lav som for gutter. Kanskje skyldes det at foreldre ikke synes det er nødvendig å søke på slike navn fordi de er så kjente, eller så har de begynt å miste interessen for disse navnene, sier han.

De mest populære navnene i denne trenden ut fra søk på Babyverden er Leah, Amalie, Olivia og Aria for jenter, og Matheo, Liam, Theodor og Samuel for gutter.

Tilbake til innholdsoversikt

2. Klangfulle konsonanter

Det er noen konsonanter som er overrepresentert i navnetoppen, og det er l, m og n, og i noe mindre grad r, j og v.

– ¬For jentene er det først og fremst de tydelig stemte konsonantene l og m som er mye brukt. I topp 10 i 2018 var l og m brukt i halvparten av alle konsonantlydene. Den svært godt stemte konsonanten n var også mye brukt i jentenavn, men har sunket klart i bruk siden rundt 2013, sier Utne.

Konsonantlyder er lyden i navnet, ikke bokstaven alene. Altså regnes begge m-ene i Emma som én lyd. Fordelingen mellom m og l i topp 10 var omtrent lik.

– Søk på Babyverden viser at interessen for jentenavn med l er like høy som navnestatistikken for 2018 viste, men at det er litt mindre interesse for navn med m, og enda mindre for navn med n, sier Utne.

Slike jentenavn det søkes mye på, er Alma, Leah, Ella, Selma, Luna, Nora og Hennie.

For guttene ser man litt av de samme trendene. L er like populært i guttenavn som i jentenavn, mens bruken av m har falt mye siden 2012 og n har falt siden 2000.

– Det betyr at det går nedover blant annet med mange navn som begynner på Ma, som Mathias, Martin og Markus – kanskje også for Matheo som har blitt mye brukt både på grunn av klangfulle konsonanter, to vokaler inntil hverandre og o-ending, sier Utne.

Guttenavn som inneholder l, m og/eller n som det søkes mye på er Liam, Lucas, Matheo, Henrik, Benjamin, Emrik, Samuel og Even.

Konsonanten r har litt mer motstand i munnen enn l, m og n, men er klart stemt, og mye brukt i navn. Fram til 2013 var r omtrent like mye brukt som l, m og n hver for seg, men har falt i bruk siden – særlig i jentenavn.

– R i navn oppfattes tydeligvis som er en litt mer guttete bokstav nå, mener Utne.

Slike navn det søkes mye på nå er Henrik, Ulrik, Emrik, Sander, Nora, Frida, Aria og Erle.

J og v er også stemte lyder, men har vært mindre brukt, og blir også mindre søkt på for tiden. V er noe mer brukt enn j.

Slike navn det søkes mye på nå, er Olivia, Tuva, Vilja, Vilde, Oliver, Iver, Benjamin, Ludvig og Even.

Tilbake til innholdsoversikt

3. Konsonanter med stopp

Noen bokstavlyder glir i munnen slik som de klangfulle konsonantene nevnt over. Andre lager en klar stopp-lyd i munnen og får ikke alltid stemmebåndene til å vibrere. De kalles konsonanter med stopp.

Konsonantene p, t og k har nesten gått ut av bruk i jentenavn, men var populære på 1990-tallet. For disse lydene vibrerer ikke stemmebåndene, og de blir gjerne oppfattet som harde lyder.

– På 1990-tallet var en tredjedel av alle konsonantlyder i de ti mest brukte jentenavnene p, t og k, og populære navn var Katrine/Cathrine og Kristine/Christine. I de 25 mest populære navnene i 2018 var det bare fire navn med disse lydene i, og blant de 25 mest søkte jentenavnene på Babyverden våren 2018 var det bare ett slikt navn, nemlig Tuva, sier Utne.

De andre tre slike navnene i topp 25 i 2018 var Tiril, Mathilde og Thea.

– For guttene er disse konsonantlydene mer populære fortsatt, og det søkes for eksempel ganske mye på navn som Matheo, Oskar, Lucas og Henrik, sier Utne.

Mykere konsonanter med stopp er b, d og g. De er stemte, som vil si at stemmebåndene vibrerer. Disse konsonantene har vært litt, men ikke mye brukt for begge kjønn nå.

– For jenter var disse lydene mye brukt i første halvdel av 1900-tallet i navn som Gudrun, Gerd, Bjørg, Margit og Berit, sier Utne.

Nå er disse lydene helst å finne i jentenavn det søkes på, som Iben, Saga, Frida, Ada, Hedda og Vilde, men også i guttenavnene Alfred, Theodor, Ludvig og Tobias.

– Søket har gått sterkt opp for jenter, men viser foreløpig ikke igjen i navnevalgene. Det blir spennende å se om navn med slike lyder som var mye brukt tidlig på 1900-tallet snart kommer igjen, sier Utne.

Tilbake til innholdsoversikt

4. Populære endinger

Siden 2006 har alle topp 10-navnene for jenter sluttet på vokal.

– Siden 2010 har 7 av 10 jentenavn sluttet på a, som Emma. Før 2000 var det vanligst av navnene sluttet på e, som i Sofie og Julie, sier Utne.

Både Sofie og Julie og flere med ie til slutt er fortsatt mye brukt. Andre navn som er populære og slutter på e, er Erle og Vilde.

En del jentenavn har i-uttale til slutt, men det skrives med i, y og -ie. Eksempler Ingrid (som har stum d), Jenny og Hennie.

– Søk på Babyverden viser at mange foreldre er interessert i i-uttalen i engelske navn, som Hennie, Ellie, Jenny og Lilly, sier Utne.

Han merker seg også at foreldre i økende grad ser ut til å være på jakt etter navn som slutter på konsonant.

– Mange søker på navn som Iben, Ellinor og Tiril som ikke slutter på vokal, så kanskje vil vi se at flere navn i toppen vil slutte på konsonant i tiden framover, sier Utne.

Tidlig på 1900-tallet sluttet noen av de mest populære guttenavnene på e, som Ole, Arne, Sverre, Kåre og Tore. Det var typisk gamle nordiske navn. Ole (ofte uttalt som Ola) var også det mest populære guttenavnet gjennom mange hundre år før det. Men det vanligste har vært at guttenavn slutter på konsonant. Fra 1995 til 2015 sluttet alle guttenavnene i topp 10 på konsonant.

– I 2016 kom Noah inn, som slutter på a siden h-en er stum, sier Utne.

På 2000-tallet har stadig flere populære navn sluttet på o.

– Blant de mest søkte navnene på Babyverden finner vi Matheo, Ailo, Theo, Leo og Mio. Mange av navnene som øker har slutten eo som er vanlig i land ved Middelhavet. Theo og Leo kan også være hentet fra amerikanske og/eller engelske kortformer av lengre navn. Mio kan komme både fra Astrid Lindgrens figur og fra flere andre land, sier Utne.

Han har tro på at o kan være på vei opp som slutt i guttenavn.

– Da vil nok spanske navn være lettest å bruke, mener han.

Tilbake til innholdsoversikt

5. Lengde, antall stavelser og antall konsonanter

Fra lange navn, til så korte som mulig, og nå litt lengre igjen?

I 1990 var navnene i topp 10 i snitt like lange i antall stavelser for begge kjønn. På 2000-tallet fikk først jentenavn færre stavelser, og så fulgte guttenavnene etter.

– I 1990 hadde de mest populære navene i snitt 2,7 stavelser. På det korteste hadde navnene 2,2-2,3 stavelser. I 2018 var jentenavnene tilbake på 2,7 stavelser, mens guttene fortsatt var på 2,2 stavelser. Altså hadde jentenavnene klart lengre uttale enn guttenavnene i 2018, sier Utne.

I 1990 var guttenavnene lenger i antall lyder og bokstaver, selv om de hadde like mange stavelser. Årsaken var at guttenavnene hadde flere konsonanter. For eksempel har Kristian/Christian fem konsonantlyder og tre vokallyder.

– Det er mange konsonanter i navn som Henrik, Frida, Kristoffer og Aleksander, men det er like mange stavelser i kortere navn som Leo, Ida, Elias og Emilie som heller har overvekt av vokaler, forklarer Utne.

Siden 2000 har jentenavn hatt overvekt av vokallyder, mens guttenavn har hatt litt overvekt av konsonanter.

– Jente- og guttenavn nå er ganske like i antall bokstaver og lyder nå, selv om antall stavelser er ulikt, nettopp fordi det ofte er flere konsonanter i guttenavnene, sier Utne.

Topplistene for bruk i Norge tidligere år og søk på Babyverden i 2019 viser at foreldre er delt i om de ønsker korte eller lange navn.

– Det kan nesten se ut til at navn enten blir enda lenger eller enda kortere enn det vi har sett i det siste. I topplistene ser vi at foreldre fortsatt velger navn med mange stavelser som Olivia, Emilie og Amalie. Det har til og med økt for jenter. Men i søkene hos Babyverden kan det se ut som brukerne helst leter etter navn som bare har to stavelser, som Leah, Ella, Emma, Ada og Noah. Vi må nok vente er par år for å se en tydelig trend her, sier Utne.

Tilbake til innholdsoversikt

6. Trykk på første stavelse

Hvor man legger trykket i navn, avhenger også av mote, og dette har svinget mye de siste tiårene. Tidligere var det vanlig med trykk på første stavelse både i gutte- og jentenavn. Dette gjaldt fram til 1960-tallet for jenter og 1980-tallet for gutter. Populære navn på den tiden var Anne og Thomas.

På 1990-tallet hadde halvparten av jentenavnene og tredjeparten av guttenavnene i topp 10 trykk etter første stavelse – som i Karoline, Camilla, Kristine og Katrine.

Tidlig på 2000-tallet snudde det igjen, og det ble vanligere med trykk på første stavelse igjen, mest for guttenavn.

– Tidlig på 2000-tallet hadde 3-4 guttenavn i topp 10 trykk etter første stavelse, mens det etter 2010 har sunket til 2 av 10. Det gjelder navn som Alexander, Mathias og Emil, sier Utne.

For jentene ser det ut til å ha snudd litt enda en gang fra rundt 2010, slik at flere av navnene på nytt har hatt trykk lenger ut i navnet.

– Fra 2010 til 2018 har 3-4 av jentenavnene i topp 10 hatt trykk etter første stavelse, som i Linnea, Sofie og Olivia. Trykk i annet enn første stavelse er altså vanligere i jentenavn enn i jentenavn nå, sier Utne.

Søk som brukerne gjør på Babyverden viser også lite interesse for guttenavn som ikke har trykk på første stavelse – kun 2-3 av 10, noe som tilsvarer bruken i 2018. Det er helst Matheo og Emil som er unntakene.

– For jentene er det klart mindre søkt på navn med trykk etter første stavelse enn det bruken i 2018 skulle tilsi. Bare 1 av 10 jentenavn det søkes på, har trykk andre steder enn første stavelse. Det er helst Amalie og Olivia som søkes på. Enten søkes det mindre på navn med annet trykk fordi navnene er så godt kjente at det ikke er nødvendig å søke på dem, eller så er disse navnene i ferd med å bli utslitt, sier Utne.

Tilbake til innholdsoversikt

I topp 10 i 2018 var det ingen opphavelig norske navn, men i topp 25 var det 3 nordiske jentenavn og 1 nordisk guttenavn. Det var Frida, Ingrid, Tiril og Håkon. Ingen av navnene er nye i bruk, men har vært på omtrent samme plassering på listene siden 2010.

– Søketallene på Babyverden er høyere enn bruken i 2018. I topp 10 for jenter er det 3 nordiske jentenavn, og ser vi på topp 25 er antallet 6. I rangorden er det Iben, Saga, Frida, Tuva, Erle og Vilde. Ingen av disse navnene har gammel norsk bruk, og kan kanskje oppfattes å ha et mer moderne preg, sier Utne.

Iben, Saga og Erle ble til på 1800-tallet eller senere, Frida og Vilde er nyere kortformer, og bruken av Tuva er gjerne inspirert av bruk i våre naboland.

– For gutter er det mindre søk på nordiske navn enn for jenter, men også for guttene mer enn bruken i 2018. Det er 1 navn i topp 10 og 2 i topp 25. Det er Iver og Even, som er gamle norske dialektformer som har vært i bruk i mange århundrer, sier Utne.

Det er også særlig nordiske navn som ikke har vært mye brukt på en stund, som det søkes på.

– Kanskje viser søkeresultatene bedre enn den faktiske bruken at interessen er stor for nordiske navn, undrer Utne.

Dette gjelder nå, men hva med trendene i framtiden?

Navnetrender varer som regel ett til tre tiår, og noen ganger enda lenger. Dermed vil man ikke se store endringer fra år til år, men heller gradvis over tid.

Dette er trendene Utne tror vil gjelde i årene framover:

1. Færre navn med to vokaler inntil hverandre. Men det vil også være utskifting av navnene som hører til denne trenden, slik at nye navn med to vokaler inntil hverandre overtar. Utne har tro på Samuel, Theo, Leo, Leon, Aria og Amelia.
2. L og m vil fortsatt være populære konsonanter. Helst l for gutter, og begge konsonantene for jenter. Utne har tro på Ella, Olivia, Selma, Amelia, Vilja, Liam, Ludvig, Ulrik og Samuel.
3. Mer bruk av de myke stopplydene b, d og g for jenter. Utne har tro på Iben, Saga, Frida, Ada, Hedda og Vilde.
4. Færre stavelser og færre konsonanter. Gjelder begge kjønn. Utne har tro på Ella, Ada, Hedda, Aria, Erle, Luna, Liam, Iver, Isak, Even, Ulrik og Emrik.
5. Mer bruk av navn med trykk på første stavelse. Utne har tro på Iben, Frida, Ada, Tuva, Vilja, Ellinor og Erle.
6. Mer bruk av jentenavn som slutter på i-lyd. Utne har tro på Hennie og Jenny.
7. Mer bruk av guttenavn som slutter på o-lyd. Utne har tro på Matheo, Theo, Leo og Ailo.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelNoelia
Neste artikkelNoelle
DEL