- I barnekonvensjonen heter det at barnets beste skal være grunnleggende. Mener virkelig norske myndigheter at det beste for min sønn er at han skal vokse opp uten sin far? At det er nok for et barn på ett år å ha kontakt gjennom telefon og brev? Trine Merete Fjeldstad i Trondheim kjemper for at ektemannen skal få bli i Norge.

Sist oppdatert: 24. januar 2011

Trine Merete Fjeldstad vet lite om hva fremtiden vil bringe for hennes familie. Det er snart fire år siden hun giftet seg med Felix Atem fra Kamerun. 16. januar feiret de ettårsdagen til sønnen David. Med pappa Felix tilstede – han har fått utsatt iverksettelse av utkastelsesvedtaket, og nyter hver dag han har sammen med sønnen.

Til barnets beste:

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

(Artikkel 3 i FNs konvensjon om barnets rettigheter)

Atem kom til Norge som asylsøker i 2004. Han fikk avslag, men har siden søkt om familiegjenforening med Fjeldstad og deres sønn David, samt datteren han har i Norge fra før. Myndighetene vil ikke behandle søknaden om familiegjenforening før han har godkjente identitetsdokumenter.

– Han har gitt myndighetene fødselsattest og internasjonalt ID-kort. Norske myndigheter har til og med vært i Kamerun for å sjekke opplysningene om ham. Det har aldri vært tvil om hvem han er. Likevel stiller de krav om pass, sier Fjeldstad.

Tilsendt pass ikke godkjent

Det er strengere krav til dokumentasjon av identitet ved en søknad om familiegjenforening enn ved søknad om asyl, og pass er i praksis det eneste identitetsdokumentet som godtas.

– Vi tok kontakt med hans mor i Kamerun, som fremla hans fødselsattest og sine egne identitetsdokumenter, og fikk utstedt et pass som ble sendt rekommandert fra politiet i Kamerun. Det var ikke godt nok. Han må møte personlig for å skaffe et pass, sier Fjeldstad.

Familien søkte derfor om Schengen-dokumenter så de kunne oppsøke Kameruns ambassade i London eller Paris for å skaffe et nytt pass som oppfyller formkravene. Det fikk de ikke, siden Atem i utgangspunktet ikke har lovlig opphold i Norge, og derfor ikke har noe krav på å kunne returnere.

– Samtidig vet jeg om flere andre som har fått slike dokumenter, sier Fjeldstad oppgitt.

Både hun og ektemannen er i full jobb, og opplever seg som en vanlig familie.

– Dagene går, med jobb, barn og lekser. Jeg prøver å ikke tenke så mye på dette som henger over oss. Men det er vanskelig å la være. Forrige beskjed var at han skulle sendes ut 15. desember. Så fikk vi beskjed om utsatt iverksettelse nok en gang. Det er vi glade for. Samtidig vet vi ikke hva som kommer, eller når.

Redd for å ikke få komme tilbake til familien

Felix Atem med David på babysvømming. Foto: Privat

Atem vil ikke reise tilbake til Kamerun, fordi han er redd han ikke får komme tilbake til familien sin i Norge. Uten gyldige reisedokumenter risikerer han å bli sittende fast i et land han flyktet fra, mens han venter på at søknaden om familiegjenforening behandles.

– Og hvor lang tid tar det? Vår erfaring så langt er at alle frister for saksbehandling er overskredet, gang på gang. Vi har en sønn på ett år, som elsker faren sin. Hva skjer med ham, om faren plutselig forsvinner i flere år? Barn som opplever en slik adskillelse, reagerer gjerne med utrygghet og aggresjon. Han vil bli redd for at jeg også skal forsvinne fra ham, like plutselig. Vi som er voksne kan håndtere å være fra hverandre en periode, vi har gjort et valg i livet vårt. Men sønnen vår? Jeg kan ikke sitte stille og godta at David blir preget for livet av dette, sier Fjeldstad.

– Felix’ datter er også hos oss annenhver helg. Hva med henne? Hva med datteren min på ni, som også ser på Felix som pappa? Denne saken strider mot alt jeg tror på, sier hun.

“Proformabarn”

Hun har opplevd å bli mistenkeliggjort fordi hun har fått et barn med ektemannen sin, før han har fått gyldig oppholdstillatelse i Norge.

– Ord som “proformabarn” er brukt. Første gang jeg hørte ordet ble jeg rett og slett kvalm. Gode, nydelige gutten min! Jeg gikk på p-piller, men likevel ble jeg gravid. Jeg så ingen grunn til å vurdere abort. Jeg tok det som en selvfølge at min mann fikk familiegjenforening med meg. Vi er tross alt lovlig gift, Felix har hatt opphold i over sju år, og har jobbet lovlig mange av disse. Alt vi ønsker er ro i livet  vårt.

I sakspapirene fra Utlendingsnemnda (UNE) står det at Atems barn ikke vil være uten omsorgsperson dersom han forlater landet, og at kontakten med familien kan ivaretas ved brev og telefon. Menneskerettighetskonvensjonen og barnekonvensjonen er også vurdert:

“Det at barnets hensyn skal være et grunnleggende hensyn, utelukker imidlertid ikke at også andre hensyn som innvandringspolitiske hensyn kan være relevante og avgjørende. (…) Det fremgår av bestemmelsens forhistorie at det var et bevisst valg at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, og ikke det grunnleggende hensynet” skriver UNE.

– Jeg opplever at min sønn ikke har samme rettigheter som andre ettåringer i Trondheim. Jeg klarer ikke å se hvordan det kan være riktig, sier Fjeldstad.

Fakta

Trine Merete Fjeldstad og Felix Atem er en av mange flerkulturelle familier som kjemper for å holde familien samlet i Norge. Familie og venner har engasjert seg i deres sak, blant annet gjennom «Støttegruppe for lille David sine rettigheter», som er opprettet på Facebook.

I 2010 ble 4615 personer med ulovlig opphold i Norge, sendt ut av landet. Det var 38 prosent mer enn året før.

Målet er at 4600 personer skal sendes ut av landet i 2011.

Over 200 personer ble sendt ut av Norge i løpet av årets tre første måneder. Mens mye omtalte Maria Amelie satt på Trandum, ble 70 personer sendt ut.

Kilde: Nrk.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkel– Norske barnehager blant de beste i verden
Neste artikkelIkke tid til å spise!
DEL