Et normalt svangerskap varer gjennomsnittlig i 281–283 dager (40 uker). Barn født før 37 uker er gått, betegnes som premature. Med intensiv behandling på nyfødtavdelingen kan barn i dag overleve etter fødsel helt ned til 23 ukers graviditet.

Sist oppdatert: 12. september 2019

Å få et prematurt barn gir foreldrene mange utfordringer. Sykehusoppholdet etter fødselen kan vare i flere måneder og preges av perioder med håp og fortvilelse. Endelig kommer dagen da barnet får komme hjem. I begynnelsen føler mange foreldre seg usikre når de skal ha ansvaret alene. De fleste nyfødtavdelinger praktiserer derfor en myk overgang hvor foreldrene har nær kontakt med avdelingen den første tiden etter hjemreisen. Også helsesykepleier kan gi gode råd.

Helsedirektoratet anbefaler at alle barn med lav fødselsvekt følges opp ved helsestasjonen med regelmessige kontroller. For barn med fødselsvekt under 1000 gram eller som er født før svangerskapsuke 28, anbefales oppfølging i spesialisthelsetjenesten til de er fem år. Kontrollprogrammet bør inneholde tverrfaglig vurdering på motorikk og ut­vikling på de ulike alderstrinn.

Barnets utvikling
Barn som er født mye før tiden, ventes å ha en langsommere utvikling enn barn født nær termin. Når en vurderer barnets utvikling, må en korrigere med samme antall uker som barnet er født for tidlig. Men utviklingen skal gå fremover, og normale milepæler nås. Barnet skal søke kontakt, pludre, gripe, rulle, sitte, krype og gå, men på senere tidspunkter enn det som angis for fullbårne barn. Svært mye for tidlig fødte barn vil ofte lære å gå først ved 18–24-måneders­alderen. Når dette skjer, er det viktig å se til at gangen blir symmetrisk og normal.

Etter hvert som barnet vokser, vil det vise en “innhentingsvekst”, og innen det er to–tre år, vil det nærme seg normal lengde og vekt for alderen. Noen av de tidligst fødte barna vil likevel forbli mindre enn jevnaldrende i oppveksten.

Det er en noe økt forekomst av cerebral parese hos premature barn, og den motoriske utviklingen bør følges nøye. Stivhet i føtter og bein kan være uttrykk for cerebral parese. Barnet bør de første leveårene bli vurdert regelmessig av fysioterapeut ved helsestasjonen. Ved forstyrrelser i utviklingen trenger barnet stimulering, og for­eldrene vil få råd om hvordan de best kan gjøre dette.

Syn og hørsel
De minste premature barna (under 1500 g eller født før ca. 32 uker) kontrolleres av øyelege for å avdekke synsreduksjon som følge av umodne blodkar i øynene. Skjeling forekommer hyppigere hos premature barn, men ses ofte først etter flere måneder. Skjeler barnet etter at det er seks måneder, bør det undersøkes av øyelege. Alle nyfødte får undersøkt hørselen før hjemreise fra sykehus. Dette er spesielt viktig hos premature, hvor nedsatt hørsel forekommer noe oftere.

Ernæring
Morsmelk er den beste ernæringen for et prematurt barn. Hyppig vektkontroll ved helsestasjonen, gjerne ukentlig den første tiden, gir foreldrene trygghet. Vektøkningen bør være på 150–250 g per uke, men det viktigste er at barnet har en god vektøkning sett over dager og uker. Det viser at barnet får nok melk. Melke­mengden barnet inntar til hvert måltid varierer den første tiden.

Normalt introduseres fast føde ved fire- til seksmåneders-alderen hos fullbårne barn. Er barnet født prematurt, må introduksjon av grøt og middag ofte utsettes noe fordi barnet er umodent. Hvor lenge man skal vente, er avhengig av hvor mye for tidlig født barnet er, og av vektøkning og trivsel. Snakk med helsesøster om når fast føde bør introduseres.

For barn med fødselsvekt under 3–4 kg anbefales et multivitamintilskudd daglig i første leveår. For å unngå at barnet blir blodfattig (anemisk), anbefales jern­tilskudd fra fire uker til tolv måneders alder. I tillegg anbefales tran fra fire ukers alder (og vekt over to kg) og gjennom hele opp­veksten. For å sikre god tilvekst bør premature barn få et proteintilskudd i melken frem til barnet veier minst 2,5 kg. Snakk med helsesøster om du er i tvil om ernæring og vitaminer.

Noen opplever at premature barn har treg avføring, særlig de som får morsmelkerstatning. Treg avføring kan skyldes umoden og svak tarmrefleks. Forsøk å tilsette melken malt eller sviskesaft hvis dette er et problem. Laktulose kan kjøpes på apotek og forsøkes en periode. Daglig dose er 2–5 ml.

«Hjemmesykehus» praktiseres nå ved flere sykehus i landet. Barnet reiser tidlig hjem, av og til med sondeernæring, mens det fremdeles er formelt innskrevet i sykehus. Sykehus-avdelingen flyttes så og si hjem, og sykepleier kommer på hjemmebesøk regelmessig til barnet er utskrivningsklart.

Kroppstemperatur
Små barn kan ha ustabil kroppstemperatur den første tiden. De har dårlig evne til å produsere varme selv, slik større og eldre barn kan. Ved hjemreisen kan enkelte barn fortsatt ha en tendens til å bli avkjølte dersom de legges i kjølige omgivelser. La barnet ligge i vanlig romtemperatur, bruk sunn fornuft, og la ikke barnet ligge lenge ute i kald luft. Kjenn på barnet om hudtemperaturen er tilfredsstillende.

Vaksinasjon
Barnet skal i de fleste tilfeller følge vanlig vaksineprogram. Vaksinene skal hovedsakelig gis til normal tid.

Fra 2019 av anbefales det å gi barn født før 32. uke en ekstra dose (0. dose) ved 6–8 ukers alder av vaksinen som ellers først gis ved tre måneder (mot difteri, stivkrampe, polio, Hemofilus og hepatitt B).

Rotarixvaksine mot rotavirusinfeksjon skal ikke gis til premature født før 27 uker.

Sykdom
Premature barn som er lungesyke like etter fødselen har en noe høyere forekomst av bronkitt og annen lungesykdom de første leveårene. Tendensen ser ut til å avta med alderen. Bronkitt og astma behandles med medikamentinhalasjon. Ved lungebetennelse gis antibiotika. Oppsøk lege hvis du er i tvil om en vanlig forkjølelse er blitt til noe mer alvorlig.

Luftveisinfeksjon forårsaket av RS-virus er vanlig hos barn om høsten og vinteren. De aller minste barna kan få lunge­betennelse ved RS-infeksjon. Særlig gjelder dette premature som har hatt alvor­lig lungesykdom med langvarig oksygen­behov. Antistoffsprøyte – “vaksine” – mot RS-infeksjon er tilgjengelig, og kan gis til de minste barna i første leveår.

Følgetilstander
Det er en noe høyere forekomst av cerebral parese, redusert IQ og nedsatt kognitiv funksjon blant premature barn, vanligvis med økende forekomst jo tidligere fødselen fant sted.

Studier har vist at opptil 50 prosent av premature barn kan oppleve lærevansker og konsentrasjons­problemer. Premature barn kan ofte være ukonsentrerte, men er ikke nødvendigvis hyperaktive, kanskje heller litt stille og passive. Dette kommer oftest til uttrykk i tre–fem-årsalderen. Ved slike symptomer bør barnet under­søkes av lege, pedagog eller psykolog. Viser barnet tegn til lære­vansker, lesevansker, konsentrasjonsproblemer eller annen form for funksjonshemning, bør det utredes ved den lokale habiliteringsavdelingen for barn og unge. Av og til må barnet få ekstra støtte i barnehage og skole.

Det kan oppleves dramatisk å få et prematurt barn. Husk likevel at de fleste premature barn er friske, og at de utvikler seg normalt og på lik linje med barn som er født til rett tid.

Hva synes du om artikkelen?