Hvis den nyfødte babyen kunne bestemme, ville den vært tett inntil deg – hele tiden. Kanskje bør du la den få lov til det?

Menneskebarnet er nok det mest hjelpeløse nyfødte vesenet som finnes. Det er totalt avhengig av spesielt mor, og det trenger hjelp og tilstedeværelse i lang, lang tid etter fødselen.

Når jeg tar imot nye verdensborgere så ser jeg hvor står omveltning det er å komme til verden for disse små nye menneskene. De liker seg aller best på brystet hos mor. Der er det varmt og godt. De kan høre mors hjerteslag som de er vant med fra tiden i magen, og kan ligge sammenkrøllet, tett og varmt uten å bli noe særlig forstyrret.

Den nyfødte vil ikke vekk fra mor
Det er veldig tydelig at babyer ikke liker når vi må snu dem litt rundt for å klippe navlesnoren. Da skriker de ofte til og sier tydelig ifra. Det samme ser vi også når de skal veies og måles. De blir urolige og slår ut med armene. De liker absolutt ikke all den plassen som plutselig er rundt dem, og de liker ikke å bli tatt vekk fra mor!

Ingen grunn til å legge bayen i sengen med én gang
Noen ganger tenker jeg at vi ikke skulle hatt babysenger på føde- og barselavdelingene. Kanskje det ville vært en fordel med bæretuber eller bæresjal i stedet for?

Det skjer nemlig noe merkelig når vi triller inn babysengen etter fødselen: Da går det aldri lenge før babyen blir lagt oppi av foreldrene. Akkurat som om vi som helsepersonell sender et signal om at det er der babyen skal være da.

Ta babyen opp når den skriker
Det samme kan jeg ofte se på barselavdelingene. At mor eller far går opp og ned i gangene med en urolig og kanskje skrikende baby i den lille barnesengen. De kan trille frem og tilbake i lang, lang tid uten at det ser ut som om det hjelper noe særlig. Akkurat som om de ikke helt kommer på at ta babyen opp og inntil kroppen sin for å gi trøst og for å berolige.

Det er lett å forstå at det er en veldig stor omstilling og en stor verden disse små babyer plutselig må forholde seg til, og at det derfor i ganske lang tid er tryggest å være nær mors (eller fars) kropp.

La barnet venne seg gradvis til den nye verdenen
Min oppfordring til deg er derfor å ha babyen din MYE hos deg – og spesielt når og hvis hun/han er urolig.

Tenk litt at denne første tiden, disse dagene og ukene som aldri kommer igjen, er din aller viktigste jobb akkurat da. Du har lov til å bruke mye tid på babyen, og den store omstillingen det er både for babyen og deg.

Bruk gjerne bæretøy
Det er en riktig god investering med et godt bæresjal og gjerne en bæretube helt i starten. Da er babyen med rundt forbi, og du har hendene fri hvis det er noe som må gjøres. Babyen vil da gradvis venne seg til at den ikke lenger er en del av kroppen din, og bli mer og mer selvstendig og nysgjerrig på verden.

Det er en veldig kort tid av livet ditt at du har et så lite barn som aller helst vi være trygt og tett sammen med deg. La babyen få lov til det.

Bloggen er publisert i samarbeid med Mamastork

Hva synes du om artikkelen?