Rundt 200 barn fødes ekstremt prematurt (før uke 28) i Norge hvert år. Det er enighet om at man i Norge som oftest tilbyr aktiv hjelp til barn som er født i uke 23+0 eller senere. Overlevelse hos ekstremt prematurt fødte barn har økt, og er nå på nesten 60 prosent i uke 23 og nesten 70 prosent i uke 24.

I overkant av 200 barn ble født ekstremt prematurt (før uke 28) i Norge i 2021. Det tilsvarer 0,4 prosent av alle fødte barn. I Norge har man en enighet (konsensus) om at det oftest tilbys aktiv behandling fra 23. svangerskapsuke (fra 23+0).

Overlevelse hos ekstremt prematurt fødte barn har økt den siste tiårsperioden, og andelen barn ble født i uke 23 som overlevde til utskrivelse siste fireårsperiode er nå nesten 60 prosent. Overlevelse dersom barnet fødes i uke 24 er nær 70 prosent.

I Norge ble kun 5,4 prosent av barna i 2021 født prematurt, det vil si før svangerskapsuke 37. Det er svært lavt sammenlignet med andre land. Dette skyldes blant annet at norske gravide i snitt er relativt friske, og at svangerskaps- og fødselsomsorgen er god.

Likt tilbud uansett hvor i landet man bor

– Det er en nasjonal konsensus på å tilby aktiv behandling fra svangerskapsuke 23 (23+0). Det gjøres en individuell vurdering, og foreldrenes ønske veier tungt, selv om det er helsepersonellet som tar den endelige beslutningen. Fra uke 24 gis tilnærmet alltid aktiv behandling. I Norge har man ansett det viktig med nasjonal enighet slik at man tilbys lik behandlingstilbud uavhengig av behandlingssted, sier Siren Rettedal, professor i nyfødtmedisin. Hun forsker for tiden på økt pasientsikkerhet ved Stavanger Universitetssjukehus.

Helsedirektoratet publiserte i 2017 en nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensiv-avdelinger. Dette for å sikre likeverdig nyfødtbehandling og omsorg til barnets beste uansett hvor i landet du bor. Behandlingen av ekstremt premature nyfødte er sentralisert til hovedsakelig regionsykehus med kompetansenivå for å drive høyintensiv nyfødtbehandling.

– Vi kan ikke forutse hvilke barn som fødes i uke 23 som vil overleve uten skader, og hvilke som vil få lette, moderate eller alvorlige skader. Vi kan heller ikke vite hvilke barn som vil overleve oppholdet på nyfødtintensivavdelingen, sier Rettedal.

Hun sier at det derfor er viktig å legge forholdene så godt til rette som mulig.

– Det innebærer blant annet steroidbehandling til mødre i truende prematur fødsel for å fremme lungemodning hos fosteret, ri-hemmende medisiner til mor for å utsette fødselen dersom trygt og mulig, og aktiv pustestøtte til babyen umiddelbart etter fødselen, sier Rettedal.

Ingen internasjonal enighet om nedre behandlingsgrense for ekstremt premature

Når man aktivt går inn for å forsøke å redde og behandle ekstremt premature barn, varierer fra land til land, og i noen land også fra avdeling til avdeling. Ifølge Rettedal kan både kulturelle og ressursmessige faktorer spille inn.

– Mens noen synes det er på grensen til etisk forsvarlig å tilby behandling så tidlig som svangerskapsuke 23, vil andre mene at alle som fødes levende – uavhengig av svangerskapslengde – fortjener samme behandlingstilbud. I enkelte avdelinger i Sverige tilbys for eksempel aktiv behandling allerede fra svangerskapsuke 22, sier Rettedal.

Hvor mange overlever?

I dag overlever 57 prosent av de som legges inn på norske nyfødtavdelinger i uke 23, ifølge data fra Norsk Nyfødtmedisinsk kvalitetsregister.

– For hver dag man klarer utsette prematur fødsel i uke 23-24, vil sjansen for overlevelse hos det premature barnet øke med nesten 2 prosent, sier Rettedal.

Av de som ble født ekstremt prematurt før uke 26 i Norge siste fireårsperiode var sjansen for å overleve:

Uke 23 – 57%

Uke 24 – 69%

Uke 25 – 83%

Uke 26 – 90%

Les hva som skjer med fosteret i uke 23

– Jo lavere svangerskapsalder, jo høyere er risikoen for komplikasjoner, senskader eller død. Det er heldigvis svært sjelden at barn som fødes etter svangerskapsuke 28 dør i Norge, sier hun.

Et barn født i uke 23 veier normalt 500-600 gram, men Rettedal poengterer at vekten har mindre å si enn antall svangerskapsuker.

Bedring i overlevelse skyldes både bedre behandling i nyfødtintensiv-avdelinger, men også god svangerskaps- og fødselsomsorg i Norge.

– Kvinner i risikogrupper følges tett, og man lykkes ofte med å utsette prematur fødsel noen dager eller uker ved hjelp av ri-hemmende midler. Mor får tilført medikament (steroider) som fremskynder modning av fosterets lunger, som øker sjansene for overlevelse hos barnet, forklarer Rettedal.

Ved truende prematur fødsel på grensen til levedyktighet, vil foreldre informeres og tas med på råd for å bestemme om det skal tilbys aktiv behandling.

– Mange foreldre bekymrer seg for å skulle la barnet gjennomgå mange prosedyrer og lidelse i uker og måneder med intensiv behandling, sier hun.

For det er viktig å huske på at det ikke bare handler om hvorvidt barnet klarer seg gjennom fødselen og de første dagene.

– Det gis så objektiv informasjon som mulig om forventede komplikasjoner, senskader og risiko for død. Selv om vi i stor grad vektlegger foreldrenes ønske, er det legene som tar den endelige avgjørelsen. Jeg synes sjelden vi opplever at foreldre og leger er uenige om avgjørelsen, sier Rettedal.

Hva skjer når et ekstremt prematurt barn blir født?

Ved ekstrem prematur fødsel som ikke lar seg stoppe, vil det være et omfattende team som ivaretar mor og barn. Gynekologer og jordmødre vil ha ansvaret for selve fødselen, og nyfødtoverleger og nyfødtsykepleiere fra nyfødtintensiv-avdelingen står klar til å ta imot barnet etter fødsel. Rettedal sier at det ofte er flere nyfødtoverleger og nyfødtsykepleiere til stede for å legge best mulig til rette i første viktige timene.

– Mange barn intuberes rett etter fødselen fordi de trenger respiratorbehandling. Men man forsøker å la barna puste så tidlig som mulig selv ved hjelp av pustestøtte som kalles CPAP. I det første døgnet gis oftest et medikament (surfaktant) i lungene en eller flere ganger for å lette barnets pustearbeid. Dette hjelper å holde lungene utspilt. Videre gis et pustestimulerende medikament (koffein) i mange uker for at barnet skal stimuleres til å puste godt selv, forklarer Rettedal.

Ifølge henne responderer de fleste godt på den tidlige behandlingen.

– De barna som ikke overlever nyfødtoppholdet, dør oftest etter noen dager eller uker. Ofte er det umodne lunger som er hovedproblemet, selv om ekstremt premature nyfødte også er utsatt for hjerneblødninger, infeksjoner og andre komplikasjoner, sier Rettedal.

Barn som overlever den første behandlingen flyttes til nyfødtintensiv-avdelingen hvor de som regel blir liggende i flere måneder før utskriving. De fleste ekstremt premature vil ha behov for både pustehjelp, intravenøse drypp og sondeernæring.

Prematur baby på pappas bryst. Foto: iStock

Viktig med hudkontakt og morsmelk

Når barnet er tilstrekkelig stabilt, får foreldrene holde barnet på brystet sitt i opptil flere timer hver dag.

– Det er bra både for foreldre og barn. Det kommer snart nye anbefalinger fra Verdens Helseorganisasjon der man anbefaler hud-mot-hud-kontakt mellom foreldre og barn så store deler av døgnet som mulig. Og at mor og barn skal være sammen i nyfødtavdelingen hele oppholdet, uten separasjon, sier Rettedal.

Hun sier at det er ønskelig at barnet får morsmelk så snart som mulig, og at mor pumper seg til barnet klarer å die selv. Morsmelk minsker risikoen for komplikasjoner, som infeksjoner og tarmskade.

Tidligere måtte foreldre til premature barn forvente å bli på sykehuset fram til termin, men i dag skrives de fleste ut når barnets alder tilsvarer 35 til 37 svangerskapsuker. Mange skrives ut med sondenæring og får hjemmebesøk av sykepleier den første tiden.

Går det bra med dem som overlever?

En del av debatten rundt det å redde ekstremt premature barn, er hvilke liv man kan forvente at barna får.

– Enkelte barn født i uke 23 blir helt friske, mens andre overlever med lette, moderate eller alvorlige senskader. Jo lavere svangerskapsalder det ekstremt premature barnet har, jo høyere er risikoen for senskader som lungeskader, synssvekkelse, cerebral parese og andre funksjonsnedsettelser, sier Rettedal.

Av mindre synlige skader får en del utviklingsforstyrrelser, lærings- og atferdsvansker eller konsentrasjonsvansker. Mange har også dårlig tilvekst og forblir små. En del premature vil også ha problemer med motorikken. 

– Noen skader ser man lite til før barna begynner på skolen. Først da kommer gjerne problemer med læring, konsentrasjon og atferd til syne, sier hun.

Rettedal avslutter med å poengtere at det skjer mye på fagfeltet.

– Det forskes hele tiden for at å øke sjansene for overlevelse og redusere risikoen for senskader hos ekstremt premature barn, sier hun.

Les mer om prognose for og oppfølging av ekstremt premature barn på Folkehelseinsituttets sider.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?