Noen barn født i uke 23 overlever ikke fødselen, eller dør kort tid etterpå. Av de som når nyfødtintensivavdeling overlever 3 av 10. Sjansene for overlevelse øker for hver ekstra dag barnet blir i mors mage i dette tidsrommet.

Sist oppdatert: 4. October 2017

Det har lenge pågått en internasjonal debatt om nedre grense for å tilby livreddende behandling til ekstremt premature barn. Er det etisk forsvarlig å tilby behandling ved svangerskapsuke 22 eller 23, når mange av disse barna vil overleve med moderate eller alvorlige senskader?

– Dilemmaet er at man ved fødsler i uke 23 og 24 ikke vet hvilke barn som vil overleve uten skader, hvem som vil overleve med skader, og hvem som ikke vil overleve tiden på nyfødtintensivavdelingen, sier Siren Rettedal.

Les også: Adrian ble født i uke 23: Krevde å bli satset på

Hun er seksjonsoverlege ved nyfødtintensivavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus. Det er blant andre hun og hennes kolleger som er med å ta beslutningen om hvorvidt det skal tilbys livreddende behandling ved ekstremt prematur fødsel i uke 23-24.

– Det er enighet om å tilby behandling fra uke 23 dersom foreldrene ønsker det, og etter individuell vurdering. Foreldrenes ønske skal veie svært tungt. Det er behandlende lege som til slutt tar beslutningen. Det er enighet i fagmiljøet om at man normalt ikke skal behandle barn født i uke 22. Fra uke 24 tilbys nesten alltid aktiv behandling, sier Rettedal.

Helsedirektoratet har nylig publisert ny nasjonal faglig retningslinje for bemanning, kompetanse og kvalitet ved avdelinger for syke nyfødte. Dette for å sikre en enhetlig drift ved ulike avdelinger i landet.

– I Skandinavia tenderer vi nok til å gi et behandlingstilbud til yngre premature enn enkelte andre land i Europa og verden forøvrig. I Sverige er man for eksempel mer aggressive med å behandle i uke 22 og 23, og de har bedre overlevelsesresultat. Men her har også foreldrene mindre medbestemmelsesrett enn i Norge, sier hun.

Rettedal understreker at det ikke finnes noen internasjonal enighet om nedre behandlingsgrense.

– Mange synes nok det er på grensen til etisk uforsvarlig å tilby behandling ved fødsel i 23. uke. Andre mener at alle som fødes med et bankende hjerte fortjener en sjanse. Vi forholder oss til nasjonale retningslinjer – det er viktig at lik behandling tilbys uavhengig av behandlingssted, sier hun.

Les også: Det premature barnet

Man sentraliserer i dag ekstremt premature fødsler til universitetssykehus med høyspesialisert kompetanse innen nyfødtintensiv medisin. I noen få land, som Japan, og ved noen sykehus i Sverige, har man behandlet barn født i svangerskapsuke 22.

Hvor mange klarer seg?

– I 2017 ble det publisert en studie om utfallet til ekstremt premature født før uke 27 i Norge i 2013 og 2014. Konklusjonen er at det fortsatt er høy dødelighet og komplikasjoner hos ekstremt premature i Norge, sier Rettedal.

– Noen av barna som fødes i uke 23 overlever ikke selve fødselen, eller dør like etter fødselen til tross for forsøk på behandling. I dag overlever 29 prosent av de som legges inn på norske nyfødtavdelinger i uke 23, sier Rettedal.

Overlevelsen har ikke endret seg så mye siden forrige studie i 1999-2000. Av de som blir født levende er sjansen for å overleve nå slik:

Uke 23 – 29 %

Uke 24 – 56 %

Uke 25 – 84 %

Uke 26 – 90 %

Les hva som skjer med fosteret i uke 23

Barna født før uke 28 som regnes som ekstremt premature.

– Det er disse som får mest komplikasjoner. Det er veldig sjelden at barn som veier mer enn ett kilo dør, sier hun.

Et barn født i uke 23 er gjennomsnittlig 500 gram tungt, men Rettedal poengterer at vekten har mindre å si enn antall svangerskapsuker.

Les også om premature Lucas Angel som bare ble seks uker gammel

23/24 uker i Norge

Det er opp til hvert enkelt land å avgjøre egne retningslinjer på området, og de fleste har hatt en konsensusgruppe som har kommer fram til hvilken grense man har for å redde premature. Beslutningen tas oftest i samråd med legegruppen og foreldrene.

– Ved de fleste nyfødtintensivavdelinger i Norge er regelen at man alltid prøver å redde barn født i uke 24, men at man tilbyr intensiv behandling til barn født i uke 23 dersom barnet virker levedyktig, og behandlingsforsøk samsvarer med foreldrenes ønsker, sier hun.

Sjansen for å overleve er liten hos de aller minste selv om teamet gjør alt de kan ved ekstremt tidlig fødsel. Rettedal forklarer at overlevelsesrate varierer mye fra land til land.

– Dette har ikke med kunnskap og ferdigheter å gjøre, men nasjonale føringer og holdninger i ulike land, sier hun.

Les også: Halloween-feiring på nyfødtintensiven

Svangerskapsomsorg er nøkkelen

På 1970-tallet overlevde få barn født før uke 30. Nå overlever de fleste født i uke 26/27. Rettedal mener mye av årsaken er god svangerskapsomsorg.

– Kvinner i risikogrupper oppdages tidligere, og i noen tilfeller kan man stoppe fødselen med riehemmende midler, slik at barnet får ekstra dager, uker eller måneder i livmoren. Dessuten gir vi ved truende prematur fødsel steroider til mor før fødsel for å hjelpe å modne lungene hos barnet. Dette øker sjansene for overlevelse, forklarer Rettedal.

Om fødselen ser ut til å skje svært tidlig, blir det gjerne en diskusjon om det skal tilbys aktiv behandling eller ikke. De vordende foreldrene tas selvsagt med på råd.

– Vi forsøker å gi dem så objektiv informasjon som mulig, og diskuterer hvor langt vi skal strekke oss for å forsøke å redde barnet. Det er jo de som skal være foreldre til barnet resten av livet dersom det overlever. Selv om vi i stor grad vektlegger foreldrenes ønske, skal de slippe å måtte ta den endelige avgjørelsen, sier Rettedal.

Hun forteller at foreldre og leger sjelden er uenige om avgjørelsen.

– De fleste ønsker seg jo friske barn, men det kan vi dessverre ikke love. Vi vet at risikoen for komplikasjoner er stor i de yngste aldersgruppene. Mange bekymrer seg også for å skulle la barnet gjennomgå mange prosedyrer og lidelse i uker og måneder med intensiv behandling, sier hun.

Les også om prematur fødsel

Hva skjer når et ekstremt prematurt barn blir født?

Ved ekstrem prematur fødsel som ikke lar seg stoppe, vil fødestuen være full av folk. En gynekolog vil normalt ha ansvaret for selve fødselen, og minst én lege og én sykepleier fra nyfødtintensivavdelingen står klar til å ta imot barnet for behandling. Rettedal sier at det ofte er flere leger til stede både for å hjelpe – også for å ta avgjørelse med hensyn til levedyktighet.

– Dersom foreldrene ønsker det, tilbyr vi oftest intensiv behandling fra uke 23. Barnet intuberes vanligvis rett etter fødselen. Noen responderer aldri på behandlingen, og de klarer vi ikke å redde, sier hun.

Barn som overlever flyttes til nyfødtintensivavdelingen og får den behandlingen de trenger – ofte i både uker og måneder før utskriving. De fleste ekstremt premature vil ha behov for både pustehjelp, intravenøse drypp og sondeernæring.

En bitteliten hånd å holde i. Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Det er de første tre døgnene etter fødselen som er de mest kritiske. Er lungene modne nok? Disse dagene er risikoen også størst for hjerneblødning og andre komplikasjoner.

– Ekstremt premature barn som likevel ikke overlever, dør vanligvis i løpet av de første to leveukene, sier Rettedal.

Når barnet er tilstrekkelig stabilt, får foreldrene holder barnet på brystet i opptil flere timer hver dag. Det er bra både for foreldre og barn.

Det er ønskelig at barnet får morsmelk så snart som mulig, og at mor pumper seg til barnet klarer å die selv. Morsmelk minsker risikoen for komplikasjoner som infeksjoner og tarmskade.

Tidligere måtte foreldre til premature barn forvente å bli på sykehuset fram til termin, men i dag skrives de fleste ut når barnets alder tilsvarer svangerskapslengde uke 34–37. Mange skrives ut med sondenæring og får hjemmebesøk av sykepleier den første tiden.

Les også: Fighteren Walker er blitt en stor gutt

Går det bra med dem som overlever?

Dette er nøkkelspørsmålet som nå debatteres verden over: “How low is low enough?”. Man kan redde mange barn, men til hvilken pris?

– Enkelte barn født i uke 23 blir helt friske, men mange får også alvorlige, moderate eller lette senskader. Jo yngre barna er, jo større er risikoen for senskader, sier Rettedal.

– Risikoen for alvorlige komplikasjoner er ganske lik blant dem som overlever i uke 23, 24 og 25. Mer enn halvparten av de ekstremt premature får alvorlige komplikasjoner og mén, som cerebral parese, cyster på hjernen, synssvekkelse, lungeskade og alvorlig tarmkomplikasjon. Disse tallene inkluderer ikke senskader, og man vet at premature er mer utsatt for problemer når de blir eldre, blant annet psykiske lidelser og depresjon, sier Rettedal.

Hun forklarer at man nok noe oftere innstiller aktiv behandling på barn født ved 23 uker dersom det oppstår komplikasjoner, enn man gjør hos barn født ved 25 uker. Dermed er det de friskeste av de aller yngste som overlever.

Av mindre synlige skader får mange utviklingsforstyrrelser, lærings- og atferdsvansker eller konsentrasjonsvansker. Mange har også dårlig tilvekst og forblir små. En del premature vil også ha problemer med motorikken, og er dermed senere ute med å hinke, hoppe og lignende.

– Vi ser også at mange får problemer med sosialisering og at de er engstelige for nye omgivelser og mennesker, sier Rettedal.

Senskader

Mange skader ser man lite til før barna begynner på skolen. Først da kommer gjerne problemer med læring, konsentrasjon og atferd til syne.

Les også: Viktig at senskader blir tatt på alvor

Les mer om prognose for og oppfølging av ekstremt premature barn på Folkehelseinsituttets sider.

Hva synes du om artikkelen?