Barnehagebarn blir ofte syke, og det kan være vanskelig å vurdere når de er friske nok til å gå i barnehagen. Her er retningslinjene for de vanligste sykdommene. – Feberfri dag er ikke nødvendig, sier smittevernlege i Stavanger.
NB!
Artikkelen er skrevet i forhold til en normalsituasjon. I forbindelse med koronapandemien kan andre regler gjelde. For å vite hva som gjelder til enhver tid, sjekk helsenorge.no

– De vanligste sykdommene barnehagebarn får er oppkast, diaré og forkjølelser i alle grader. Og litt influensa på vinteren, sier tidligere smittevernlege i Stavanger Janne Dahle-Melhus, nå fylkeslege i Rogaland.

Allmenntilstanden avgjør
Sykdommer rammer barn ulikt. Så mens noen får en lett variant, kan andre bli helt slått ut. Derfor er det vanskelig å si noe helt sikkert om hvor mange dager barnet må vente før det er friskt nok til å gå i barnehagen – selv om det ikke lenger er smittsomt. Dermed er det altså allmenntilstanden som avgjør.

– Det er en helhetsvudering. Foreldrene kjenner barna sine best, og ser raskt at det ikke er i form. Mange er trøtte, har mindre energi og mindre matlyst. Det er strevsomt å være i barnehagen hele dagen. Så for å henge med, må man være i form. Det er lurt å prøve å unngå å sende et barn i barnehagen når det ikke har ork til å være med på det som skjer der, sier Dahle-Melhus.

Når du skal vurdere barnets allmenntilstand, kan det være nyttig å se på barnets aktivitetsnivå, respons/bevissthet (syke barn er ofte sløve og/eller sovner lett, de kan også være vanskelige å vekke), appetitt, hud (utslett, for eksempel), hvor ofte/mye barnet tisser (syke barn har lett for å bli uttørret) og om barnet har feber. Syke barn puster ofte også raskere enn normalt, pustefrekvens på over 60 pust per minutt er alltid tegn på sykdom hos barnet.

Synes du det er vanskelig å vurdere allmenntilstanden, kan det være nyttig å få barnet undersøkt hos lege. Det gjelder naturligvis også om barnet er sykt og du tror det trenger behandling eller tilsyn.

48-timersregel ved oppkast og diaré
Det finnes ulike regler for hvor raskt et barn kan returnere til barnehagen etter oppkast og/eller diaré. Mange sier 24 timer ved enkelttilfelle og 48 timer ved utbrudd. Men Folkehelseinstituttet sier 48 timer uansett.

– Disse sykdommene er veldig smittsomme, og man kan få dem i flere runder. Dessuten gjør barns atferd at det smitter lett. Det kommer store mengder virus ut av et barn som er sykt med omgangssyke eller diaré, og samtidig trengs det lite for å bli smittet. Barn er også smittsomme lenge etter at symptomene gir seg, så det er lurt å følge 48-timersregelen, sier Dahle-Melhus.

Mange foreldre synes det er unødvendig lenge å holde et tilsynelatende friskt barn hjemme fra barnehagen, men smittevernlegen sier at mange barn trenger litt tid på å hente seg inn etter slik sykdom. At det blir noen ekstra dager hjemme med sykt barn, må man bare leve med.

– Alternativet kan jo være at hele avdelingen, inkludert de voksne, blir smittet. Og da er det ikke lenger bare du som må være hjemme fra jobb, men 10-15 andre voksne. Det er viktig å gjøre utbruddet minst mulig, sier hun.

Ikke nødvendig med feberfri dag
Hvis barnet virker friskt nok til å delta i en vanlig barnehagedag etter noen dager med feber, trenger du ikke å holde det hjemme til det har vært feberfritt i ett døgn.

– Nei, det er ikke noe vi anbefaler. Barn med feber bør være hjemme for sin egen del, ikke på grunn av smitte. Så når barnet er feberfritt og klart til å gå i barnehagen, er det ingen grunn til å vente en ekstra dag. Dessuten får mange barn litt høyere kroppstemperatur på kveldene uten at det er feber. Det er ikke vits i å se seg blind på febermålet, sier Dahle-Melhus.

Hun forteller at feber er et ganske unøyaktig mål på sykdom hos barn.

– Vi råder ikke barnehager til å måle feber på barn. Og stadig flere barnehager går nå bort fra dette. Det er allmenntilstanden, ikke graden av feber, som avgjør om barnet er sykt, sier hun.

Når barnehagen ringer og sier at barnet er sykt
Noen ganger får man som foreldre telefon fra barnehagen om at barnet er sykt og må hentes. Noen opplever at barnehagen er litt vel kjapt ute med denne telefonen, mens andre opplever det motsatte.

– Om ansatte i barnehagen ser at barnet blir dårligere, er det viktig at de sier ifra til foreldrene. Og ofte er det nødvendig at barna blir hentet. Syke barn skal ikke være i barnehagen. Spesielt viktig er dette ved oppkast og diaré. Da må barnet bort fra barnehagen så raskt som mulig for å begrense smittefaren for de andre barna, sier hun.

Men om foreldre og barnehage er uenige om hvorvidt barnet er for sykt til å gå i barnehagen, er det lov til å ta diskusjonen. Noen ringer også kommunens smittevernlege.

Hjemme med sykt barn – igjen!
Særlig de første par årene i barnehage virker det som om barnet blir smittet av hvert eneste virus som er innom barnehagen. Det er slitsomt både for barnet og foreldrene, og det er ikke alltid så enkelt å måtte være hjemme fra jobben – igjen!

– Ideelt sett skulle det oppleves som den største selvfølge at foreldrene måtte være hjemme med sitt syke barn. Hvem ellers? Men vi ser jo at det ofte er mer forståelse for det på kvinnedominerte arbeidsplasser hvor flere har små barn. Men selv om de fleste forstår at foreldrene må være hjemme, avhenger ofte reaksjonen av hvordan arbeidsbyrden på de gjenværende kollegene blir når en må bli hjemme. Men det er nå en gang sånn at vi har denne retten til å være hjemme med barna våre, sier Dahle-Melhus.

Når man har ett barn kan man være hjemme med det ved sykdom i inntil ti dager per kalenderår. Antallet er det samme når man har to barn, men utvides til 15 dager ved tre eller flere barn. Regelen gjelder til barnet fyller 12 år. Er barnet kronisk sykt, kan man søke om flere sykedager.

Men når dagene er brukt opp, hva gjør man da?

– Noen steder kan man få innvilget velferdspermisjon enten med eller uten lønn. Dette lar seg ofte gjøre, særlig i stat og kommune. Men man har ikke egentlig krav på noe. De fleste vil likevel forsøke å komme foreldrene i møte, for barnet kan jo ikke være hjemme alene. Noen får fri med eller uten lønn av arbeidsgiveren, sier hun.

Mye sykt = bedre immunforsvar?
Noen barn blir ofte syke, andre ikke. Men en ting kan man gjøre for å forebygge sykdom;

– Håndhygiene er et viktig nøkkelord. Gjenta det til det kjedsommelige. Da kan man enkelt og effektivt redusere faren for smitte. Vi så det ved svineinfluensa-pandemien i 2009 – da det ble mer fokus på håndhygiene og håndsprit, ble det mindre oppkast og diaré enn vanlig, sier Dahle-Melhus.

Hun forteller at immunforsvaret trenger å trenes opp og trimmes for å være beredt til å takle både smitte og sykdommer. Da kan milde infeksjonssykdommer faktisk ha en viktig rolle. Og det er viktig at det ikke blir for rent rundt barna.

– Men det er ikke nødvendig med så mange sykdommer for immunforsvarets skyld, sier hun.

Som regel ikke grunn til å kontakte lege
Sykdommene som rammer barnehagebarn skyldes stort sett virus og trenger ikke behandling hos lege, men går over av seg selv. Barna er dessuten robuste og tåler mye. Det viktigste er å få i dem nok drikke.

– Men virker barnet underlig, du får dårlig kontakt med det og det er sløvt og søvnig, bør du ta med barnet til legen. Det kan for eksempel tyde på at barnet er dehydrert. Ved nakkestivhet og petekkier (røde prikker i huden som ikke går bort når du holder glass mot det), skal du umiddelbart ta kontakt med lege. Det er godt å vite om hvilke varselsignaler man skal se etter. Har barnet høy feber som vedvarer i fire-fem dager bør barnet undersøkes, da kan sykdommen skyldes annet enn virus. Tung eller hyppig pust kan tyde på lungebetennelse, og også her bør barnet undersøkes, sier Dahle-Melhus.

Men vannkopper og andre vanlige sykdommer hos barn trenger man vanligvis ikke å gå til legen med. Halsbetennelse og skarlagensfeber skal behandles med penicillin, så da blir det nødvendig med en tur til legen. Ørebetennelse behandles stort sett ikke med penicillin, men går over av seg selv.

Medisinering i barnehagen
Når barnet behandles med medisiner, kan de ofte vende tilbake til barnehagen før kuren er ferdig. Noen ganger skal imidlertid medisinen gis flere ganger daglig – og ofte midt på dagen når barnet er i barnehagen.

– Man har ikke lovmessig krav på at barnehagen medisinerer barnet, men de aller fleste barnehager har gode rutiner på å lage avtaler med foreldre om hjelp til enkel medisinering av barn, sier smittevernlegen.

Les også om tett og rennende nese

Mindre syke med tiden og årstiden?
Etter hvert som barnet blir eldre og har vært gjennom noen runder med sykdom, blir immunforsvaret altså bedre rustet til å takle ny smitte. Ofte kan man unngå sykdom, eller slippe unna med en mildere variant. Men skolestart kan potensiell bli en ny bøyg.

– På samme måte som ved barnehagestart, blir barnet utsatt for et nytt miljø og nye menneske. Da må man kanskje gjennom noen runder med sykdom, sier Dahle-Melhus.

Hun synes barn må få være barn, og leke sammen slik som barn gjør. Da blir det ofte noen runder med sykdom, men det må man leve med. Håndhygiene kan alle foreldre ha fokus på sammen med barna sine.

– På våren og sommeren blir det mindre oppkast, diaré og influensa. Så i sum blir det mindre sykdom. Selv om det ofte blir litt ekstra forkjølelser når barna kler mer av seg og kanskje går rundt i våte sko, sier smittevernlege Dahle-Melhus.

Les også: Normalt å hoste i ukesvis

Her er Folkehelseinstituttets råd om smitteverntiltak ved de vanligste sykdommene og tilstandene barnehagebarn rammes av:

Barnemark
Så snart behandling er satt i gang, kan barnet gå i barnehagen som vanlig.

Brennkopper
Her må hvert enkelt tilfelle vurderes individuelt, og det må gjøres et skjønn av behandlende lege eller foreldre. Barn med brennkopper kan vende tilbake til barnehagen når sårene er under kontroll. Det må ikke lenger være fare for at smitteførende sårvæske kan påføres andre barnehagebarn direkte eller indirekte gjennom kontaktpunkter.

Les mer om brennkopper – krig mot bakteriene

Falsk krupp
Barn holdes hjemme fra barnehage ved feber og nedsatt allmenntilstand.

Femte barnesykdom
Rundt halvparten av barn som får sykdommen, får ingen symptomer på den. Allmenntilstanden avgjør når barnet kan gå i barnehage, uavhengig av utslett. Gravide bør forsøke å unngå smitte, særlig i første halvdel av svangerskapet.

Fjerde barnesykdom (Exanthema subitum, kjent under mange ulike navn)
Ettersom sykdommen går under flere navn, beskriver vi kort sykdomsforløpet: Høy feber i tre dager, som regel uten andre symptomer, så går feberen ned/bort og barnet får utslett, spesielt på overkropp, armer og bein. Barnet kan gå i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det, uavhengig av utslett.

Forkjølelse
Den vanligste infeksjonen hos barn. De vanligste symptomene er snue, snørrdannelse, hoste, nesetetthet og rennende øyne. Barnet kan gå i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det.

Les om tett og rennende nese og hoste og tung pust

Diaré
Ved akutte diarétilstander kan barnet vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at det har blitt symptomfritt. Det gjelder også bleiebarn. Noen barn har en tendens til løs avføring, men det alene er ikke grunn til å holde barnet hjemme. Foreldrene vil kunne merke om diarétilstanden er unormal.

Les også:

Halsbetennelse
Halsbetennelse som skyldes streptokokker, gruppe A, kalles GAS-halsbetennelse. Barnet kan gå i barnehagen når det har vært på full penicillindose i minst ett døgn. I tillegg må barnet være friskt og feberfritt.

Les mer om halsbetennelse

Hodelus
Det er ikke nødvendig å sende barnet hjem fra barnehagen selv om det er oppdaget hodelus. Når barnet kommer hjem skal første del av behandlingen helst gjennomfløes samme kveld/natt. Barnet kan vende tilbake til barnehagen så snart lusekuren er påbegynt. Barnehage og vennekrets bør informeres om at barnet har hodelus, slik at vennekretsen kan sjekkes for lus og baret unngå gjensmitte.

Les også: Lusa er løs! Sjekk ungene!

Influensa
Influensalignende symptomer kan være feber med frysninger, tørrhoste, muskelverk og lett snue. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Det kan være aktuelt å holde barnet hjemme lenger ved influensapandemi.

Les mer om influensa

Kikhoste
Oppdages og behandles sykdommen tidlig i forløpet, blir barnet vanligvis smittefri 5 dager etter igangsatt behandling. Oppdages sykdommen senere i forløpet er ikke barnet like smittsomt, og kan derfor gå i barnehagen dagen etter påbegynt behandling. Barn som behandles forebyggende på grunn av smitte i familien trenger ikke å holdes hjemme.

Les også:

Munnsår (herpes simplex infeksjon)
Om barnet får munnsår er det ikke alene grunn til å holde barnet hjemme fra barnehagen. Årsaken er at sykdommen i stor grad smitter før symptomer oppstår, fordi smitterisikoen er liten eller fordi sykdommen er så vanlig og lite alvorlig.

Omgangssyke (norovirus eller rotavirus)
Smitterisikoen er størst mens man har symptomer med oppkast og diaré, og barn bør holdes hjemme i denne perioden. Man bør vente i 48 timer etter opphør av symptomer før barnet kan sendes i barnehagen. Hygiene er spesielt viktig, og det er lurt å bruke engangshansker ved bleieskift.

Ringorm
Barnet kan gå i barnehagen dagen etter påbegynt behandling.

Les om ringorm

RS-virus
Noen barn blir veldig syke av RS-viruset, andre opplever det som en helt vanlig luftveisinfeksjon. Det er allmenntilstanden som avgjør når barnet kan gå i barnehagen. Sykdommen smitter hovedsakelig i et tidlig stadium, så av hensyn til smittespredning er det ikke grunn til å holde barnet hjemme så lenge det virker friskt nok til å gå i barnehagen.

Skabb
Barnet kan gå i barnehagen dagen etter påbegynt behandling.

Skarlagensfeber
Sykdommen skyldes streptokokker gruppe A og behandles med penicillin. Barnet må ha gått på full penicillindose i minst ett døgn før det kan gå i barnehagen. Barnet må også være klinisk friskt og feberfritt.

Les også:

Vannkopper
Det er stor forskjell i hvor hardt barnet blir rammet av vannkopper. Men det må holdes hjemme til barnet har sluttet å få nye vannkoper og utslettet har begynt å tørke inn.

Ørebetennelse
Øreverk kombinert med feber og forkjølelse er som regel tegn på ørebetennelse. Allmenntilstanden avgjør når barnet er klart til å gå i barnehagen.

Les også:

Øyekatarr
Med dagens kunnskap er det ikke av smittevernhensyn grunnlag til å anbefale at barnehagebarn ved mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet holdes hjemme, og det vil vanligvis være behov for legekontakt. Barnets allmenntilstand vil også i stor grad avgjøre om barnet må være hjemme fra barnehagen. Barnehageansatte kan generelt ikke forlange at barn med symptomer på øyekatarr undersøkes eller behandles før de kan få gå tilbake til barnehagen.

Les mer om øyekatarr

Kilde: Folkehelseinstituttet

Hva synes du om artikkelen?