Alle barn får tilbud om å følge det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Erfaring viser at vaksinene beskytter mot sykdommene på en enkel, effektiv og ufarlig måte.

Sist oppdatert: 21. mai 2019

Immunitet (evne til å stå imot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer. Ved vaksinasjon utnyttes dette immunforsvaret for å få beskyttelse mot farlige infeksjonssykdommer uten å måtte gjennomgå sykdommen først. I Norge tilbys barna en rekke vaksiner gratis gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.

Immunsystemet utvikles i møte med smittestoffer som bakterier, virus og andre andre miljøfaktorer, blant annet ved å danne antistoffer som uskadeliggjør smitestoffer.

Antistoffer fra mor overføres til barnet i slutten av svangerskapet, og kan gi det nyfødte barnet delvis beskyttelse mot infeksjoner før antistoffene gradvis forsvinner i løpet av noen uker eller måneder. Barnets eget immunforsvar har allerede ved fødselen stor kapasitet til å takle smittestoffer, men det mangler trening, og evnen til å danne antistoffer er ikke fullt utviklet. Samtidig er mange sykdommer mest alvorlige de første levemånedene.

Vaksinene som gis til spedbarn beskytter mot sykdommer som kan være livstruende eller gi varig men. Vaksinene bør gis tidlig, før barnet smittes med sykdommene, og fordi mange sykdommer har mest alvorlig forløp for barn de første levemånedene. Mange vaksiner må gis flere ganger for å virke godt nok. Vaksinen mot rotavirus er en drikkevaksine, mens resten av vaksinene som tilbys gis som injeksjon med sprøyte. Siden de færreste ønsker å gi barna mange stikk, er kombinasjonsvaksiner en god løsning. Da får barnet vaksine mot flere ulike sykdommer i samme sprøyte.

Vaksinasjon er frivillig. Vaksinene i barnevaksjonasjonsprogrammet til de yngste barna gis på helsestasjonen. Oppstart er vanligvis når barnet er seks uker gammelt, og følger programmet i tabellen under. I i skolealder blir det gitt oppfriskningsdoser av flere av vaksinene. Flere enn 19 av 20 barn vaksineres slik det anbefales i barnevaksinasjonsprogrammet.

Barnevaksinasjonsprogrammet:

6 uker:
Rotavirusvaksine.
BCG-vaksine til barn med økt smitterisiko.

3 måneder:
Rotavirusvaksine.
Kombinasjonsvaksine mot difteri (ekte krupp), stivkrampe, kik- hoste, polio, Hib-infeksjon og hepatitt B.
Pneumokokkvaksine.

5 måneder:
Kombinasjonsvaksine mot difteri (ekte krupp), stivkrampe, kik- hoste, polio, Hib-infeksjon og hepatitt B.
Pneumokokkvaksine.

12 måneder:
Kombinasjonsvaksine mot difteri (ekte krupp), stivkrampe, kik- hoste, polio, Hib-infeksjon og hepatitt B.
Pneumokokkvaksine.

15 måneder:
MMR-vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder.

Vaksiner i skolealder:

2. trinn:
Kombinasjonsvaksine mot difteri (ekte krupp), stivkrampe, kikhoste og polio.

6. trinn:
MMR-vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder.

7. trinn:
HPV-vaksine (2 doser med minst 6 måneders mellomrom).

10. trinn:
Kombinasjonsvaksine mot difteri (ekte krupp), stivkrampe, kikhoste og polio.

Kombinasjonsvaksine og pneumokrokkvaksine i første leveår

Kombinasjonsvaksinen som gis ved 3-, 5- og 12-måneders-alder består av difteri-, stivkrampe-, kikhoste-, polio-, Hib- og hepatitt B-vaksine. Pneumokokkvaksine gis samtidig. Vaksinene består av inaktiverte (døde) virus og bakterier eller deler av disse. Ved å gi vaksinene i en kombinasjonsvaksine, får barna mindre smerter på innstikkstedet enn om vaksinene skulle gis enkeltvis.

Etter vaksinasjon med disse vaksinene kan noen barn få rødhet, hevelse og smerter på stikkstedet. Det går vanligvis over etter få dager. Noen får feber. Ved feber over 39 grader må lege kontaktes – feberen kan ha annen årsak som trenger behandling.

Podcast: Gjest er overlege og spesialist i barnesykdommer Margrethe Greve-Isdahl

Difteri

Difteri blir også kalt ekte krupp. Det er en alvorlig halsinfeksjon som kan gi pustevansker. I tillegg danner bakteriene giftstoffer som kan angripe hjerte-, nyre- og nervevev. Difteri har ikke forekommet i Norge på mange år, men i 2008 ble to uvaksinerte barn smittet på ferie i Baltikum.

Stivkrampe

Stivkrampe (tetanus) skyldes bakterier som kan finnes i jord og skitt. De smitter ikke fra person til person. Bakteriene kan komme inn i kroppen gjennom sår, og danner giftstoffer som angriper nervesystemet og gir smertefulle kramper og pustevansker. Dødeligheten er høy.

Kikhoste

Kikhoste (pertussis) er en langvarig (6 til 12 uker) luftveisinfeksjon med kraftige hosteanfall. Sykdommen er svært smittsom og er farligst for de yngste barna. Spedbarn med kikhoste kan få pustestopp, ernæringsvansker og hjernebetennelse, og det er ofte nødvendig med sykehusinnleggelse.

Poliomyelitt

Poliomyelitt (polio) forårsakes av poliovirus og kan føre til varige lammelser. Takket være vaksinasjon er sykdommen nå under kontroll i de fleste land, men forekommer fortsatt der befolkningen ikke er tilstrekkelig vaksinert. Verdens helseorganisasjon har som mål å utrydde polio på verdensbasis.

Hepatitt B

Hepatitt B er en virusinfeksjon som gir leverbetennelse. Vedvarende (kronisk) hepatitt B-infeksjon kan føre til skrumplever eller leverkreft. Har mor kronisk hepatitt B-infeksjon, begynner vaksinasjonen av barnet allerede på fødeavdelingen fordi det er stor risiko for smitte til det nyfødte barnet. Dersom mor vet at hun er bærer av viruset, er det viktig at hun opplyser jordmor og helsesøster om dette.

Hib- og pneumokokkinfeksjon

Hjernehinnebetennelse (meningitt), alvorlig blodforgiftning (sepsis) og tilsvarende alvorlig sykdom kan skyldes mange ulike bakterier. Hos barn har Haemophilus influenzae type b (Hib) og  pneumokokkbakterier vært de vanligste årsakene før vaksine ble innført. Hib-vaksine gis i kombinasjon med flere andre vaksiner, mens pneumokokkvaksine gis i egen sprøyte.

Rotavirusvaksine

Rotavirus gir omgangssyke med feber, diaré og oppkast. Særlig små barn kan bli alvorlig syke på grunn av væskemangel. Etter innføring av rotavirusvaksine har det vært en betydelig nedgang i antall tilfeller av sykdommen hos barn under fem år. Rotavirusvaksinen gis i munnen og smaker søtt. Første dose gis tidligst når barnet er 6 uker, og senest når barnet er 12 uker. Andre dose gis ved 3-månedersalder og senest når barnet er 16 uker.

Fordi vaksinen inneholder levende, svekket rotavirus, kan den forårsake milde symptomer som ved rotavirussykdom. Noen barn får derfor kortvarige symptomer som diaré, magesmerter eller kan bli irritable.

MMR-vaksine

Forkortelsen MMR kommer fra sykdommenes engelske navn: measles (meslinger), mumps (kusma) og rubella (røde hunder). Vaksinen består av levende, svekkede mesling-, kusma- og røde hundervirus. Første dose gis ved 15-månedersalder. En ny dose gis på 6. klassetrinn for å sikre at så godt som alle får varig beskyttelse. Fordi vaksinen inneholder levende, svekket virus kan enkelte få symptomer på sykdommene, vanligvis feber og utslett 1–2 uker etter vaksinasjon. Dette er ikke smittsomt.

Meslinger

Meslinger er den alvorligste av barnesykdommene. Sykdommen begynner med forkjølelsessymptomer og høy feber etterfulgt av utslett. Den følges ofte av komplikasjoner som lungebetennelse, bronkitt og mellomørebetennelse. Hjernebetennelse (encefalitt), varig hjerneskade og dødsfall forekommer. Sykdommen fører til mange barnedødsfall i land med utilstrekkelig meslingvaksinasjon. Mindre utbrudd av meslinger forekommer stadig i mange europeiske land.

Kusma

Kusma er en virusinfeksjon som gir feber og hovne ørespyttkjertler.  Den vanligste komplikasjonen er kusma-hjernehinnebetennelse (meningitt). En annen komplikasjon er varig døvhet. Kusma hos gutter etter puberteten kan angripe testiklene og føre til nedsatt fruktbarhet, men sannsynligvis ikke til sterilitet.

Røde hunder

Røde hunder er en mild sykdom med feber og utslett. Hos en gravid kvinne kan imidlertid sykdommen føre til alvorlige skader på fosteret, og dette er årsaken til at vi vaksinerer mot røde hunder. Vanligste smittemåte er kontakt med barn som har sykdommen. Derfor er det viktig at alle barn vaksineres.

BCG-vaksine mot tuberkulose

Forekomst av tuberkulose i Norge er svært lav. Derfor er det kun barn med tilknytning til land hvor tuberkulose er vanlig, som tilbys BCG-vaksine. De yngste barna har høyest risiko for alvorlig sykdomsforløp hvis de får tuberkulose og derfor skal vaksinen gis tidlig, vanligvis når barnet er 6 uker gammelt. Vaksinen består av levende, svekkede bakterier og settes med sprøyte på venstre overarm. Etter et par uker vil det vanligvis komme en liten «kvise» eller et lite væskende sår på stikkstedet. Dette er helt normalt. Såret gjør ikke vondt, og det gror etter kort tid. Noen får også hovne lymfeknuter som kjennes ut som kuler i armhulen.

HPV-vaksine

Langvarig infeksjon med humant papillomvirus (HPV) kan føre til livmorhalskreft, og flere mindre vanlige kreftformer hos både kvinner og menn. HPV-vaksine tilbys jenter og gutter på 7. klassetrinn for å hindre fremtidig infeksjon med kreftfremkallende HPV. Vaksinen gir langvarig beskyttelse.

Bivirkninger etter vaksinasjon
Før nye vaksiner godkjennes til bruk, gjennomføres store og omfattende studier for å vurdere effekt og sikkerhet (bivirkninger). Vaksinene som brukes i barnevaksinasjonsprogrammet er derfor grundig undersøkt før de ble tatt inn i programmet.

De fleste barn får liten eller ingen reaksjon etter vaksinene som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet. Reaksjoner på stikkstedet eller feber og utilpasshet er blant de vanligste bivirkningene.

Bivirkninger som oppstår er som regel milde og kortvarige. For vaksiner som ikke inneholder levende bakterier eller virus, kommer de fleste vaksinebivirkningene innen ett døgn etter vaksinasjon og varer få dager. Bivirkningene som skyldes levende vaksine kommer først etter noen dager eller enda senere. Se tekst om den enkelte vaksine for nærmere informasjon om de vanligste bivirkningene.

Selv om barnet ditt skulle bli sykt etter vaksinasjon, behøver det ikke å være en reaksjon på vaksinen. Det er viktig å være klar over at symptomer som høy feber, nedsatt allmenntilstand, irritabilitet og nakkestivhet ofte har annen årsak som kan kreve behandling. Kontakt derfor lege hvis du er bekymret, for å få vurdert om barnet kan ha en infeksjon eller annen sykdom som må behandles.

Helsepersonell har plikt til å melde fra til Folkehelseinstituttet ved alvorlige eller uventede reaksjoner som de mistenker har sammenheng med vaksine.

En ekspertgruppe ved Folkehelseinstituttet gjennomgår hver enkelt av disse meldingene grundig, og gir tilbakemelding til helsepersonellet som meldte ifra. Alle slike meldinger med vurdering avidentifiseres og registreres i en nasjonal bivirkningsdatabase som videresender til internasjonale databaser. All denne informasjonen undersøkes nærmere for å avdekke sjeldne eller ukjente bivirkninger. Dette gjøres for hele tiden å ha vaksiner som gir best mulig beskyttelse mot alvorlige sykdommer, med minst mulig bivirkninger.

SYSVAK – nasjonalt vaksinasjonsregister

SYSVAK er et nasjonalt elektronisk vaksinasjonsregister. Alle vaksiner som gis i barnevaksinasjonsprogrammet skal registreres i SYSVAK. Opplysningene oppbevares og håndteres i samsvar med gjeldende regler for personvern i helsetjenesten. Gjennom vaksinetjenesten for publikum på www.helsenorge.no kan foreldre til barn under 16 år til enhver tid få oversikt over hvilke vaksiner barnet har fått. Voksne har også tilgang til egne vaksinasjoner.

Lurer du på noe om barnevaksinasjon, kan du be om å få snakke med helsesøster. Mer informasjon om vaksiner finner du også på Folkehelseinstituttet.

Vaksinasjon før reiser

Hvis det er aktuelt med lengre utenlandsopphold før barnet er ett år, kan helsesøster gi råd om eventuell tilpasning av vaksinasjonsprogrammet (begynne tidligere, flere doser, vaksiner som ikke inngår i programmet). Ikke alle «reise-vaksiner» kan gis i første leveår.

Vaksinasjon hvis barnet er sykt

Det er ufarlig å vaksinere et barn som er forkjølet eller er litt ute av form på andre måter. Men det er vanlig å utsette vaksinasjonen ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader. Er man i tvil kan helsesøster i samråd med foreldrene velge å utsette vaksinasjonen i noen dager. Barn som har hatt spesielle reaksjoner etter tidligere vaksinasjon og barn med alvorlig eller langvarig sykdom bør vurderes av lege før vaksinasjon.

Vaksinasjon hvis barnet er sykt
Det er ufarlig å vaksinere et barn som er forkjølet eller er litt ute av form på andre måter. Men det er vanlig å utsette vaksinasjonen ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader. Er man i tvil kan helsesøster i samråd med foreldrene velge å utsette vaksinasjonen i noen dager. Barn som har hatt spesielle reaksjoner etter tidligere vaksinasjon og barn med alvorlig eller langvarig sykdom bør vurderes av lege før vaksinasjon.

Hva synes du om artikkelen?