Alle barn får tilbud om å følge det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Erfaring viser at vaksinene beskytter mot sykdommene på en enkel, effektiv og ufarlig måte.

Publisert: 12. juli 2005

Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer. Hensikten med vaksinasjon er å oppnå immunitet uten å måtte gjennomgå sykdommen først. I Norge tilbys barna en rekke vaksiner gratis.

Immunsystemet utvikles i møte med bakterier og andre miljø-faktorer, uavhengig av sykdom. Allerede ved fødselen har barnets immunsystem stor kapasitet til å takle smittestoffer, men det mangler trening, og evnen til å danne antistoffer er ikke fullt utviklet. Samtidig er mange sykdommer mest alvorlige de første levemånedene. Antistoffer fra mor overføres til barnet i slutten av svangerskapet, og gir delvis beskyttelse før de forsvinner i løpet av noen uker eller måneder.

Spedbarnsvaksinene beskytter mot sykdommer som kan være livstruende eller gi varig men. Vaksinene bør gis tidlig, før barnet smittes med sykdommene. Mange vaksiner må gis flere ganger for å virke godt nok. Siden de færreste ønsker å gi barna mange stikk, er kombinasjonsvaksiner en god løsning.

Vaksinasjon er frivillig. Grunnvaksinasjon foregår på helsestasjonen, begynner vanligvis når barnet er seks uker gammelt, og følger programmet i tabellen på side 105, med oppfriskingsdoser i skolealder. Omtrent 19 av 20 barn vaksineres slik det anbefales etter barnevaksinasjonsprogrammet.

Barnevaksinasjonsprogrammet:

6 uker:
Rotavirusvaksine. BCG-vaksine til barn med økt smitterisiko.

3 måneder:
Rotavirusvaksine. Kombinasjonsvaksine mot difteri, stiv- krampe, kikhoste, poliomyelitt, hepatitt B og Hib-infeksjon. Pneumokokkvaksine.

5 måneder:
Kombinasjonsvaksine mot difteri, stiv- krampe, kikhoste, poliomyelitt, hepatitt B og Hib-infeksjon. Pneumokokkvaksine.

12 måneder:
Kombinasjonsvaksine mot difteri, stiv- krampe, kikhoste, poliomyelitt, hepatitt B og Hib-infeksjon. Pneumokokkvaksine.

15 måneder:
MMR-vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder.

ca. 7 år:
Kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt.

ca. 11 år: 
MMR-vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder.

ca. 12 år:
HPV-vaksine til jenter (2 doser med minst 6 måneders mellomrom i løpet av 7. klassetrinn).

ca. 15 år: 
Kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt.

Kombinasjonsvaksine og pneumokrokkvaksine

Kombinasjonsvaksinen som gis ved 3-, 5- og 12-måneders-alder består av difteri-, stivkrampe-, kikhoste-, polio-, hepatitt B- og Hib-vaksine. Pneumokokkvaksine gis samtidig. Ingen av vaksinene inneholder levende smittestoff, og kombinasjonsvaksinen gir betydelig mindre bivirkninger enn om vaksinene skulle gis enkeltvis.

Podcast: Gjest er overlege og spesialist i barnesykdommer Margrethe Greve-Isdahl

Difteri

Difteri er en nese-halsinfeksjon. Bakteriene danner giftstoffer som kan angripe hjerte-, nyre- og nervevev. Difteri har ikke forekommet i Norge på mange år, men i 2008 ble to uvaksinerte barn smittet under ferie i Baltikum.

Stivkrampe

Stivkrampe (tetanus) skyldes bakterier som kan finnes i jord og skitt. De smitter ikke fra person til person. Bakteriene kan komme inn i kroppen gjennom sår og danner giftstoffer som angriper nervesystemet og gir smertefulle kramper. Dødeligheten er høy.

Kikhoste

Kikhoste (pertussis) er en langvarig (6 til 12 uker) luftveisinfeksjon med kraftige hosteanfall. Sykdommen er svært smittsom og er farligst for de yngste barna.

Poliomyelitt

Poliomyelitt er en virussykdom som kan gi varige lammelser. Før vaksinen ble innført i 1956, var det årlige polioepidemier her i landet. Sykdommen er nå under kontroll i de fleste land, men forekommer der befolkningen ikke er tilstrekkelig vaksinert.

Hepatitt B

Hepatitt B er en virusinfeksjon som gir leverbetennelse. Den kan bli kronisk. Hepatitt B-vaksine i form av kombinasjonsvaksine tilbys alle barn født 1. november 2016 eller senere. Barn med økt smitterisiko har lenge hatt tilbud om denne vaksinen. Har mor kronisk hepatitt B-infeksjon, begynner vaksinasjonen av barnet allerede på fødeavdelingen.

Hjernehinnebetennelse

Hjernehinnebetennelse (meningitt), alvorlig blodforgiftning (sepsis) og tilsvarende alvorlig sykdom kan skyldes mange ulike bakterier. Hos barn var Haemophilus influenzae type b (Hib) den vanligste årsaken før vaksinen ble innført i 1992, senere ble pneumokokkbakterier vanligst. Vaksine mot de pneumokokktypene som hyppigst gir sykdom, ble tatt inn i vaksinasjonsprogrammet i 2006.

Etter vaksinasjon med disse vaksinene kan noen barn få rødhet, hevelse og smerter på stikkstedet. Det går vanligvis over etter få dager. Store eller smertefulle reaksjoner er ikke vanlig. Noen får feber. Ved feber over 39 grader må lege kontaktes – feberen kan ha annen årsak som trenger behandling.

Rotavirusvaksine

Rotavirus er årsak til bortimot to tredjedeler av de diaré-episodene som fører til sykehusinnleggelse av barn under fem år her til lands. Høsten 2014 ble rotavirusvaksine tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen inneholder levende, svekket rotavirus. Den gis i munnen og smaker søtt. Første dose gis vanligvis når barnet er 6 uker gammelt, og senest når barnet er 12 uker. Neste dose gis vanligvis ved 3 måneders alder. Etter to doser får omkring 95 prosent av barna beskyttelse mot alvorlig rotavirussykdom. Vaksinen gir lite bivirkninger, men enkelte barn kan etter noen dager få kortvarige symptomer som diaré, magesmerter eller bli irritable.

Les også: Nå er det høysesong for omgangssyke

MMR-vaksine

Forkortelsen MMR kommer fra sykdommenes engelske navn:
measles (meslinger), mumps (kusma) og rubella (røde hunder). Vaksinen består av levende, svekkede mesling-, kusma- og røde hunder-virus og gis vanligvis i 15-månedersalderen. Etter første dose har over 90 prosent av barna beskyttelse i mange år. Etter en ny dose i 11-årsalder får de fleste varig beskyttelse. Det er ikke skadelig å vaksinere en person som allerede har hatt én eller flere av sykdommene.

Meslinger

Meslinger er den alvorligste av barnesykdommene. Sykdommen begynner med forkjølelsessymptomer og høy feber etterfulgt av utslett. Den følges ofte av komplikasjoner som lungebetennelse, bronkitt og mellomørebetennelse. Hjernebetennelse (encefalitt), varig hjerneskade og dødsfall forekommer. Sykdommen fører til mange barnedødsfall i land med utilstrekkelig meslingvaksinasjon.

Kusma

Kusma er en virusinfeksjon som gir feber og hovne ørespyttkjertler.  Den vanligste komplikasjonen er kusma-hjernehinnebetennelse (meningitt). En annen komplikasjon er varig døvhet. Kusma hos gutter etter puberteten kan angripe testiklene og føre til nedsatt fruktbarhet, men sannsynligvis ikke til sterilitet.

Røde hunder

Røde hunder er en mild sykdom med feber og utslett. Hos en gravid kvinne kan sykdommen føre til alvorlige skader på fosteret. Vanligste smittemåte er kontakt med barn som har sykdommen. Ved noen utbrudd har uvaksinerte menn vært smittekilder. Derfor er det viktig at alle barn vaksineres

Etter MMR-vaksinasjon forekommer kortvarige smerter, rødhet og hevelse på stikkstedet. Enkelte kan 1–2 uker etter vaksinasjon få symptomer på sykdommene, vanligvis feber og utslett. Dette er ikke smittsomt.

BCG-vaksine mot tuberkulose

Barn med tilknytning til land hvor tuberkulose er vanlig, skal tilbys BCG-vaksine. De yngste barna har høyest risiko for alvorlig sykdomsforløp hvis de får tuberkulose – derfor skal vaksinen gis tidlig, vanligvis omkring seksukeralder (2–8 uker). Vaksinen består av levende, svekkede bakterier og gir normalt en liten kvise eller et lite væskende sår på stikkstedet. Såret gjør ikke vondt, og det gror etter kort tid. Om lag 80 prosent oppnår langvarig beskyttelse som inntrer 6–12 uker etter BCG-vaksinasjon.

HPV-vaksine

HPV (humant papillomvirus) kan føre til livmorhalskreft, og en rekke mindre vanlige kreftformer. Vaksinen tilbys jenter i 12-årsalderen. Det planlegges å gi gutter samme tilbud fra høsten 2018. Hvert år er det cirka 300 nye tilfeller av livmorhalskreft i Norge. Minst 70 prosent av tilfellene kan forebygges med HPV-vaksine. Vaksinen gir langvarig beskyttelse.

Uønskede hendelser etter vaksinasjon

Vaksiner som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet er trygge, og gir vanligvis ingen eller kun milde bivirkninger. De fleste vaksinebivirkningene kommer innen ett døgn etter vaksinasjon. Bivirkninger som skyldes levende vaksinevirus eller vaksinebakterier, begynner tidligst etter noen dager. Noen barn kan bli urolige og irritable, gråte, være utilpass, søvnige eller ha nedsatt matlyst i 1-2 døgn etter vaksinasjon, men det er vanskelig å vite om slike symptomer skyldes vaksinen eller noe annet. Symptomer som høy feber, nedsatt allmenntilstand, irritabilitet og nakkestivhet har ofte annen årsak. Kontakt derfor lege, som kan vurdere om barnet har en infeksjon eller annen sykdom som trenger behandling.

I Norge har vi system for overvåkning av vaksinebivirkninger. Alvorlige eller uventede hendelser som mistenkes for å være vaksinebivirkninger, skal meldes til Folkehelse-
instituttet av helsesøster eller lege. Meldingene av-identifiseres og legges inn i databaser som inngår i nasjonal og internasjonal overvåkning av mistenkte vaksinebivirkninger.

SYSVAK – nasjonalt vaksinasjonsregister

SYSVAK er et nasjonalt elektronisk vaksinasjonsregister. Alle vaksiner som gis i barnevaksinasjonsprogrammet skal registreres i SYSVAK. Opplysningene oppbevares og håndteres i samsvar med gjeldende regler for personvern i helsetjenesten. Gjennom publikumstjenesten Mine vaksiner som finnes under www.helsenorge.no kan foreldre til barn under 16 år til enhver tid få oversikt over hvilke vaksiner barnet har fått. Voksne har også tilgang til egne vaksinasjoner.

Lurer du på noe om barnevaksinasjon kan du be om å få snakke med helsesøster. Mer informasjon om vaksiner finner du også på Folkehelseinstituttet.

Vaksinasjon før reiser

Hvis det er aktuelt med lengre utenlandsopphold før barnet er ett år, kan helsesøster gi råd om eventuell tilpasning av vaksinasjonsprogrammet (begynne tidligere, gi flere doser, gi vaksine som ikke inngår i programmet). Ikke alle «reise-vaksiner» kan gis i første leveår.

Hva synes du om artikkelen?