Foreldre som ser deres premature barn for første gang opplever ofte konfliktfylte følelser. Smerte og glede, sjokk og lettelse. De fleste blir sjokkert over hvor små barna er – men overrasket over hvor ferdige de små kroppene er.

Sist oppdatert: 21. juni 2018

Hvordan ser premature barn ut?

Foreldre som ser deres premature barn for første gang opplever ofte konfliktfylte følelser. Smerte og glede, sjokk og lettelse. De fleste blir sjokkert over hvor små barna er – men overrasket over hvor ferdige de små kroppene er. Det er ikke uvanlig at foreldre stirrer overrasket på bitte små ferdige øyevipper, fingre og tær. Alt er på plass, det skal bare vokse.

Generelt er premature barn små, tynne og har lav fødselsvekt. Barnet har tynn, gjennomsiktig hud og virker slapt. Hodet er ofte stort i forhold til kroppen. Gråten er gjerne svak og klynkete.

Hud:

Barn født før 30-32 uker har svært tynn hud og mangler fettlaget som skulle lagt seg under huden de siste ukene før termin. Fordi huden er så tynn, kan du se blodårene under huden, og huden er rødlig eller lilla-aktig i fargen uansett etnisitet. Før fettlaget dannes, er huden også noe rynkete. Ekstremt premature barn mangler gjerne det grove, ytterste hudlaget, og huden kan virke glatt og glinsete. I noen tilfeller anbefales ikke berøring av barnet på grunn av den skjøre huden. Dette endres som regel rundt 26 uker.

Hår:

De minste premature har ikke kroppshår i det hele tatt, og håret på hodet er gjerne små dun. Litt eldre premature er gjerne dekket med lanugohår (fine dunhår som finnes hos alle fostre) over store deler av kroppen, særlig på ryggen, overarmene og skuldrene. Mørkt hår er mer synlig enn lyst. Du trenger ikke å bekymre seg om barnet har mer eller mindre hårvekst enn andre premature barn. Noen har mer, andre mindre, og det går alltid bort. Noen barn som fødes til termin, har også noe lanugo igjen! Regelen er at lanugohåret er borte rundt termin, og det gjelder også premature barn. Det er ikke før i 36. uke at håret på barnets hode blir tykt og silkeaktig.

Hode:

Alle barn har fontaneller i hodet. Dette er områder hvor hodeplatene ikke er vokst helt sammen. Fontanellene er viktige for at barnets hode skal kunne tilpasse seg fødselskanalen, slik at omkretsen blir minst mulig. Derfor er barnets hodefasong ofte litt tilspisset ved fødselen. Etter kort tid vil det finne tilbake til den vanlige, avrundede formen. Hos premature er disse fontanellene større enn hos fullbårne, og det kan ta lengre tid før de lukkes. Man må derfor være ekstra forsiktig med press på premature barns hode.

Øyne:

Hvis barnet fødes før 26 uker er gjerne øynene fremdeles lukket. Det vil snart lukke dem opp.

Ører:

Prematures ører er ikke helt ferdig utviklet. Mange foreldre bekymrer seg over fasongen og at de er så myke. Det er helt normalt at de er myke og gjerne bretter eller folder seg når barnet ligger. Årsaken er at det harde laget med brusk ikke er dannet enda, men det kommer rundt uke 35.

Brystvorter:

Brystvorter dukker vanligvis ikke opp før i uke 34, men mange har små sirkler av mørkere hud hvor brystvortene vil komme.

Negler:

Finger- og tånegler ser gjerne ut som små knopper i begynnelsen. Men rundt termin vil neglene nå fingertuppene og tåspissene.

Kjønnsorganer:

Kjønnsorganer kan ses tydelig selv hos ekstremt premature barn, men som mange foreldre oppdager, er de ikke modne enda.

Gutt: Hos en prematur gutt vil ikke testiklene være på plass i pungen enda, og pungen er gjerne liten og uvanlig glatt.

Jente: Hos en prematur jente er ikke de ytre kjønnsleppene ferdig formet enda, slik at indre kjønnslepper og klitoris virker store og ubeskyttet. Dette endres når de ytre kjønnsleppene fylles med fett. Noen jenter har også en slags tupp som stikker ut fra skjeden. Det ser kanskje litt merkelig ut, men vil forsvinne av seg selv og er ikke farlig.

Både gutter og jenter vil være akkurat som andre barn rundt termin.

Liggestilling:

Det premature barnets liggestilling og bevegelser avhenger av hvor gammelt det var ved fødselen. Yngre premature har mindre muskler. Mens et barn født ved termin ligger med armer og bein bøyd og kan krølle seg sammen i fosterstilling, vil en ung prematur ligge strekk ut på ryggen.

Bevegelser:

Før 28. uke beveger ikke premature barn seg særlig. Noen ganger krøller barnet gjerne fingrene sammen, strekker seg eller bøyer en arm eller et bein – noe som kan minne om bevegelsene du kjente mens barnet enda var i livmoren.

Et prematurt barn født mellom 29. og 32. uke beveger seg oftere, men bevegelsene er gjerne skjelvende og rykkende. Det kan bevege hodet fra side til side, bli komfortabel, og kan gripe om fingeren din.

Rundt 35 uker kan barn kravle sammen i fosterstilling akkurat som en nyfødt. Men det støkker lettere enn et barn født ved termin. Barnet griper hardt nok til å følge med når du løfter det og bevegelsene er meningsfulle og mer flytende. Noen barn er faktisk koordinerte nok til å kunne putte fingrene i munnen og suge på dem.

Søvn:

Premature barn sover vanligvis mye.

Sugerefleksen:

Hos en del premature barn er sugerefleksen dårlig utviklet, og barnet er ikke i stand til å ta til seg nok næring ved å die. Barna får da som regel næring gjennom en sonde som går ned i magesekken. Fordi fordøyelsessystemet også er umodent, kan det være vanskelig for de minste å fordøye morsmelk, og de får kanskje svært små mengder i begynnelsen. Etter hvert vil imidlertid de fleste premature ha stor gevinst av å prøve å die, både for å lære seg teknikken, men ikke minst fordi det innebærer verdifull hudkontakt med mor.

Pust:

Et av de vanligste problemene for premature barn, er å kontrollere pusterytmen. Lungene er gjerne umodne og barnets pustesenter i hjernen er ikke ferdig utviklet. Av denne grunn er det vanlig med bruk av CPAP (continuous positive airway pressure) som ved å hele tiden sørge for at det forblir noe luft igjen i lungene, gjør at lungene ikke kollapser. Denne festes i nesen. For barn som har større vansker med pusten, eller som er så syke at de må bruke kreftene på annet enn å puste, legges ofte i respirator i noe tid.

Temperatur:

Fettlaget som hjelper barnet å kontrollere temperaturen utvikles mot slutten av svangerskapet. Derfor vil det være mindre mengder hos dem som fødes prematurt. Mange premature klarer ikke selv å opprettholde riktig kroppstemperatur og må ligge i kuvøse en stund.

Det er stor variasjon fra barn til barn avhengig av grad av umodenhet, det vil si hvor mye for tidlig barnet er født. Punktene over vil være mer uttalt jo mer prematurt barnet er. De minste (født før 28 uker) er særlig sårbare.

Hvor mye veier premature barn?

Det er få undersøkelser med vektberegning av fostre ved svangerskapsalder 22-26 uker og materialene er små. Det mangler foreløpig utregningsformler laget for denne aldersgruppen. I en undersøkelse fant man at fosterets vekt oftere blir beregnet lavere enn den faktisk er, og i mange tilfeller var antatt vekt mer enn 15 prosent feil. Vektberegninger gjort før fødsel må derfor anses som usikre. Nyere utvikling i ultralydteknikken (for eksempel tredimensjonal fremstilling) vil kanskje bedre mulighetene for vektberegninger.

Fødselsvekt (tall fra Medisinsk fødselsregister, 2017):
0,1 % av barna veide under 500 gram
0,4 % av barna veide mellom 500 og 999 gram
0,4 % av barna veide mellom 1000 og 1499 gram
1,1 % av barna veide mellom 1500 og 1999 gram
2,9 % av barna veide mellom 2000 og 2499 gram
11,3 % av barna veide mellom 2500 og 2999 gram
31,9 % av barna veide mellom 3000 og 3499 gram
34,4 % av barna veide mellom 3500 og 3999 gram
14,7 % av barna veide mellom 4000 og 4499 gram
2,6 % av barna veide mellom 4500 og 4999 gram
0,2 % av barna veide mellom 5000 og 5499 gram
0,0 % av barna veide mer enn 5500 gram

Gjennomsnittsvekten i 2017 var 3489 gram.

Hvordan regnes barnets alder?

Det finnes flere måter å regne barnets alder på, og i noen tilfeller vil barnets alder ved fødselen ikke stemme med det man antok. Noen barn er modnere enn svangerskapslengden skulle tilsi, andre er mindre. I slike tilfeller kan det være viktig å justere barnets alder – da kan man blant annet se på hvor langt fingernegler, ørebrusk, blodkar og furer i fotsålene er utviklet.

Svangerskapsalder: Hvor langt svangerskapet var gått da barnet ble født.

Fra unnfangelse: Som regel svangerskapsalder minus to uker.

Fra fødsel: Som hos andre barn.

Fra termin: Kan gi et riktigere bilde av barnets utvikling.

De fleste regner alder fra fødsel, men mange foreldre til premature barn bruker ”justert alder” hvor man tar hensyn til hvor mange uker prematurt barnet ble født. En del foreldre foretrekker å sammenligne barnet med andre barn på samme utviklingstrinn i stedet for barn på samme alder.

I 2017 var 5,5 prosent (2890 barn) av de fødte var premature, og bare 0,4 prosent (204 barn) var født før uke 28.

Kilder:

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSelvstendighet og grenser – det vanskelige dilemmaet
Neste artikkelSulla meg litt . . .
DEL