Den lille er urolig, skriker og klarer ikke å roe seg ned selv. Her er gode råd til deg.

Publisert: 31. oktober 2010

Det første åpenbare spørsmålet er naturligvis – hvorfor gråter barnet? Listen under kan være en hjelp til å finne svaret.

1. Sulten, trøtt eller trenger bleieskift?

De aller fleste foreldre sjekker disse tre tingene umiddelbart når barnet er urolig. Er barnet sultent og du fullammer, kan du legge barnet til. Gir du morsmelkerstatning må du passe på at du ikke overstiger anbefalt mengde. Men kanskje trenger den lille bare en ørliten skvett for å bli fornøyd?

Bleieskift er jo enkelt. Påfallende ofte kommer det dessuten en aldri så liten eksplosjon så snart tissebleien er byttet.

Er barnet trøtt bør det legges. Men vi vet at det kan være lettere sagt enn gjort. Prøv det du pleier, eller les punktene under for videre veiledning.

2. Hjelp mot vondt i magen

Babyens fordøyelsessystem er umodent og kan derfor skape noen utfordringer for barnet.

Raping etter måltidet kan hjelpe. Du kan også forsøke å få barnet il å rape selv om det er en stund siden det spiste, kanskje kommer det en rap likevel?

Bæring kan hjelpe. Foreldre har bysset barna sine til alle tider. Det hjelper ofte. Men det kan bli tungt etter hvert. Bæretøy kan være fint. Det samme kan et ekstra sett armer om man kjenner noen som ønsker å hjelpe til.

Kolikk-grepet hvor babyen ligger over armen din, med ryggen vendt mot magen din, er det mange som finner god nytte i. Hodet holdes gjerne litt høyere enn rumpen, og man kan samtidig stryke barnet på ryggen eller vugge i knærne.

Karvete blir også brukt. Oppskriften er 1 ts karvete per 1 dl vann. La blandingen koke i 2 minutter og trekke i 2 minutter. Avkjøl. Barnet kan få 1 ss av teen 6-8 ganger daglig.

Sjekk kostholdet? Har barnet fått fast føde? Kanskje reagerer det på en matvare? I så fall kan den unngås i noen dager og se om det hjelper. Får barnet morsmelkerstatning og mageproblemene vedvarer, kan det hjelpe å bytte merke eller type. Du kan også høre med legen om barnet bør forsøke en morsmelkerstatning gitt til barn med matvareallergi eller -intoleranse. Ammer du? Kanskje kan du kutte kumelk i en periode og se om det hjelper? Snakk med legen din først.

3. Hjelp til å finne roen

Noen ganger er barnet rett og slett for oppspilt, overstimulert eller overtrøtt og klarer ikke å finne roen selv. Da må du prøve å hjelpe.

Ro rundt barnet kan gjerne være det første man forsøker. Fjern ting som stimulerer barnets sanser, og ta det gjerne med inn i et mørkt, stille rom. Litt vugging i tillegg kan gjøre susen.

Svøping er det også mange som har god effekt av. Det er veldig populært i mange land, men ikke så utbredt i Norge. Å pakke barnet inn i et teppe sånn at det ikke kan bevege seg særlig kan hjelpe barnet å roe seg ned, men barnet bør ikke sove innpakket på denne måten.

Hvit lyd kan også hjelpe. Hvit lyd er lyder du gjerne opplever som støy. Synes du det er rart at barnet sover ekstra godt når du støvsuger eller kjører bil? Dette er den hvite støyen vi snakker om. Enkelte hjelper barnet til ro på vaskerommet mens maskinene går. Andre laster ned en app eller kjøper en egen maskin som lager hvit lyd. Bølgeskulp er også et eksempel på hvit lyd. Kanskje kan en trilletur ved sjøen gjøre samme nytten?

Noen barn har også et stort sugebehov. Kanskje er ikke den lille sulten, men trenger noe å sutte på. Smokk kan hjelpe. Noen må forsøke flere typer før de finner en barnet liker godt.

På tide å innføre klarere rutiner? De aller fleste barn liker forutsigbarheten som ligger i faste rutiner. Er barnet mye urolig på kveldene, kan det hende det hjelper med faste mønstre som gjentas hver dag.

Sjekk også temperaturen. Du vet gjerne selv hvor vanskelig det kan være å få sove når du er veldig varm eller veldig kald. Sjekk i barnets nakke om det er varmt. Et oppkavet barn er ofte varmere enn et rolig barn. Kler du av barnet litt mens det skriker, må du passe på at det ikke blir for kaldt når det roer seg.

Er du stresset? Å bli sliten og frustrert over babyer som ikke roer seg, er ikke så rart. Men barnet oppfatter gjerne at du er stresset, og blir «smittet» av det. Tell rolig til ti, be om avlastning eller gi deg selv en liten pustepause. Kanskje er det beste å ta barnet med på trilletur, så får du luftet hodet litt du også?

Motsatt kan din ro «smitte» over på barnet. Sitter du rolig og prater med noen, kan barnet finne trygghet i din ro, og gradvis roe seg selv ned også.

Gyngende bevegelser er ofte en gjenganger, og noen sier at det hjelper å legge babyen i vuggen eller vippestolen når det er urolig.

4. Er barnet sykt?

Et skrikende barn kan være et sykt barn. Sjekk barnets allmenntilstand og ta temperaturen. Virker barnet slapt, ser det ut til å ha vondt noe sted? Kanskje dere bør ringe lege eller legevakt, og kanskje få barnet sjekket?

Barn under tre måneder skal ikke ha feber, så selv lav feber er grunn nok til å ta barnet med til lege.

5. Kan det være kolikk?

Rundt 20 prosent av alle babyer har kolikk. Man vet ikke helt hvorfor. Men barnet har skriketokter som følger et bestemt mønster. Den gode nyheten er at det ikke er farlig og kommer til å gå over av seg selv. Den dårlige nyheten er at du helt sikket går gjennom hele listen over – både én og flere ganger – for å finne noe som hjelper. Det er helt klart slitsomt å ha barn med kolikk. Prøv dere frem til hva som hjelper best for deres barn, og ikke vær redd for å ta imot avlastning fra familie og venner som tilbyr det.

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelKnask eller knep – lissom!
Neste artikkel“De skumle”
DEL