Melk og yoghurt – type og mengde
Dersom du ikke lenger ammer, eller hvis du har trappet ned på ammingen, anbefales morsmelkerstatning frem til ettårsalderen. Kumelk kan fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten i spedbarnsperioden, og bør ikke brukes som drikkemelk det første leveåret. Kumelk inneholder dessuten mer proteiner enn anbefalt til spedbarn.
Tilskuddsblanding (morsmelkerstatning for eldre barn) kan eventuelt benyttes som et mer jernrikt alternativ til kumelk frem til barnet er cirka to år gammelt dersom barnet ellers spiser lite variert.
Skal barnet få kumelk, kan du med fordel velge en mager melketype, som skummet, ekstra lett eller lett melk. Fettet i kumelken er hovedsakelig mettet, og dette fettet bør vi begrense mengden av i det daglige kostholdet. Fettet i maten bør i så stor grad som mulig bestå av umettet fett, plantefett og fiskefett.
Tilførsel av umettet fett i kosten er en forutsetning for normal vekst og utvikling. Umettet fett får man i hovedsak fra planter og fisk. Bruk derfor myk plantemargarin på brødskivene, og tilsett gjerne en teskje planteolje (f.eks. soya-, solsikke-, raps- eller olivenolje) til grøt- eller middagsporsjonen. Dette vil sikre at barnet får nok energi.
Fra barnet er cirka ti måneder gammelt kan du gi små mengder yoghurt, gjerne tilsatt kornblanding, havregryn eller lignende. Yoghurt gir de samme næringsstoffene som melk.
Kornvarer
Kornvarer som grøt og brød er viktige i kostholdet til barn. Kornvarene gir mye energi, vitaminer, mineraler og fiber. Grøter basert på et variert utvalg av kornsorter, inkludert glutenholdige kornslag, bør introduseres senest når barnet er seks måneder gammelt.
Glutenholdige kornslag som hvete, rug og bygg bør tidlig inngå i kostholdet.
Når barnet spiser brød, bør brødet være grovt og pålegget jernrikt, for eksempel leverpostei, kjøtt- og fiskepålegg, jernberiket prim eller jernberiket fløtemysost.
Middag
I begynnelsen har middagen liten næringsmessig betydning, ettersom barnet spiser så lite. Derimot har middagen en svært viktig sosial funksjon, der barnet kan bli kjent med nye smaker, lukter og konsistenser, og lære det sosiale samspillet rundt et måltid. La barnet få sitte sammen med resten av familien til måltidene!
Krev aldri at barnet skal spise opp maten sin. Barnet sier klart fra når det ikke orker mer.Det er viktig å akseptere barnets grenser.
Dersom barnet spiser samme mat som resten av familien, må dere passe på at dere ikke salter maten i nevneverdig grad. Barnets nyrer er umodne og klarer ikke å skille ut overskudd av salt. Hvorvidt dere skal lage middagsmaten selv eller kjøpe den ferdig på glass, er avhengig av hva som fungerer best i familien. Industrifremstilt mat har like høy næringsverdi som hjemmelaget mat.
Frukt
Frukt er en viktig og naturlig del av et sunt kosthold. Du kan mose eller skrape myk og moden frukt, eller velge ferdige fruktpureer. Sitrusfrukter er ofte for trevlete, men kan presses.
Frukten bør imidlertid ikke utgjøre et helt måltid, men kan gis som et lite mellommåltid, eller som en dessert. Årsaken er at frukt/fruktmos inneholder lite energi og jern, og mye sukker. En banan, eller klemmeposer med frukt, kan altså ikke erstatte et grøtmåltid eller middagsmåltid, heller ikke når klemmeposen er navngitt som "grøt". I praksis inneholder alle disse "grøtposene" i all hovedsak fruktpuré. Yoghurtklemmeposer er ikke egnet til barn under ett år.
Du kan også gi barnet ditt litt fruktjus til ett måltid per dag, men det er fint om du blander jusen ut med vann (1 del vann til 1 del jus).
Kosttilskudd til spedbarn fra 1 ukes alder
MOR AMMER OG GIR EVENTUELT NOE MORSMELKERSTATNING:5 dråper vitamin D
MOR AMMER LITT, MEN GIR MEST MORSMELKERSTATNING:2 dråper vitamin D
MOR AMMER IKKE, BARNET FÅR KUN MORSMELKERSTATNING:Ikke vitamintilskudd (dekkes av morsmelkserstatningen)
Inntil høsten 2020 var tran anbefalt til spedbarn, men anbefalingene ble endret. Nå kan barn få tran fra de er 1 år gamle. Da anbefales det å starte med 1 ml tran og gradvis øke til 5 ml hver dag. Dersom barnet ikke får tran, kan det få 5 dråper vitamin D eller 1 spiseskje (10 ml) flytende multivitamintilskudd.
Honning
Honning skal ikke gis til barn under ett år. Grunnen til dette er at honning kan inneholde bakterier som kan fremkalle sykdommen spedbarnsbotulisme, en tilstand som kan føre til lammelser og pusteproblemer.
Ved forstoppelse
Svisker er utmerket mot forstoppelse. Kok sviskene med litt vann, og bruk stavmikser for å jevne blandingen. Kokevannet kan eventuelt siles og gis til de minste barna. Sviskemosen kan fryses ned i små porsjoner. Start med å gi barnet et par teskjeer, og øk mengden til barnets mage fungerer bedre. Det finnes også industrifremstilt sviskesaft.
Allergi
Dersom det er mye allergi i barnets familie, har barnet også økt risiko for å utvikle allergi. Rådene er likevel de samme for disse barna som for andre barn: Barnet bør få morsmelk som eneste næring de første fire til seks månedene.
Det var tidligere tradisjon for å utsette introduksjonen av enkelte matvarer som egg, fisk, nøtter, erter og sitrusfrukter til etter ettårsalderen (to år når det gjaldt nøtter) hos barn med høy risiko for å utvikle allergi. Studier har i etterkant vist at dette virket mot sin hensikt. Derfor anbefaler man nå å introdusere også matvarer som fisk, egg, hvete og nøttepålegg samtidig som man introduserer annen fast føde. Det er ingen holdepunkter for at dette gir økt risiko for allergi hos barnet. Dette gjelder også barn som ikke blir ammet.
Hvis barnet derimot har fått påvist en matallergi, er det ofte nødvendig at mor også kutter ut denne matvaren fra kosten mens hun ammer. Dette avhenger av hvor sensitivt barnet er for matvaren. Mødre som må leve på et kosthold uten melkeprodukter eller matvarer fra andre store matvaregrupper, må sørge for å få sitt eget næringsbehov dekket. Kalsiumtilskudd og multivitamin-mineraltilskudd er ofte nødvendig.
Melkeallergiske barn som ikke ammes bør bruke spesialtilpasset morsmelkerstatning fra apotek de første leveårene. Slike hypoallergene morsmelkerstatninger fås på blå resept dersom lege kan bekrefte melkeallergi.
Når barnet spiser lite
Foreldre har lett for å bekymre seg når barnet spiser mindre enn forventet, mindre enn eldre søsken, eller mindre enn de andre barna i barselgruppen eller på helsestasjonen. Da er det viktig å ha i bakhodet at ditt barn er helt unikt og ikke som “alle andre barn”. Samtidig er det viktig at man stiller seg noen enkle spørsmål: Virker barnet fornøyd? Har det våte bleier? Har barnet regelmessig avføring? Går det opp i vekt?
Et fornøyd barn er imidlertid ikke alltid et velernært barn. Ikke alle barn sier fra når de er sultne. Følg med på barnets vektutvikling. Dersom barnet ditt spiser lite og vektutviklingen stopper opp, bør du søke råd på helsestasjonen eller hos fastlegen. Kanskje må du tilby mat oftere enn når barnet selv gir signaler om at det er sultent. Det er en velsignelse å ha et barn som sover godt om natten, men i noen tilfeller kan det i en periode være nødvendig å vekke barnet for å gi det mat.
Noen barn drikker seg mette også etter introduksjon av fast føde. Det gjelder barn som ammes mye og barn som får for mye morsmelkerstatning, og det gjelder også eldre barn som drikker for mye vanlig melk. Barna får da dekket mye av energibehovet sitt fra melk, og vil spise mindre fast føde. Dette er ugunstig, både med tanke på spisetrening og tilførsel av næringsstoffer. Det vil da være lurt å snu litt på det og kun tilby melk etter at barnet har spist fast føde.
Dersom du har et småspist barn, kan det i enkelte tilfeller være nødvendig å næringsberike maten. Det vil si å tilføre maten mer energi (kalorier) og næringsstoffer uten å øke volumet. Maten kan for eksempel berikes ved å tilsette olje, opptil 1 teskje soya-, raps-, oliven-, mais- eller solsikkeolje per porsjon (cirka 100 gram). Ikke fall for fristelsen til å tilsette mer olje, da for fet mat kan gi kvalme. Brødskiver bør smøres med plantemargarin i tillegg til pålegg.
Når barnet spiser lite, er det lett å gi maten for stort fokus. Barnet kan føle seg presset til å spise, og en utrivelig situasjon kan oppstå. Ikke la barnet merke at du er bekymret for matinntaket. Det er ikke hensiktsmessig å mase, og du skal aldri tvinge barnet til å spise. Det vil i ettertid kunne gi barnet et dårlig forhold til mat. Måltidene bør begrenses til 15-30 minutter, og barnet skal da ha "matfri" frem til neste måltid.
Det kan være nødvendig med tettere oppfølging på helsestasjonen eller hos fastlegen dersom barnets vektoppgang ikke er tilstrekkelig god mens barnet fortsatt kun får morsmelk eller morsmelkerstatning.
Kontakt helsestasjonen eller fastlege om du er bekymret og ønsker råd. De kan eventuelt henvise deg videre. En klinisk ernæringsfysiolog kan gi kostråd tilpasset ditt barn.
Når barnet legger mye på seg
Et morsmelkernært barn er ikke overvektig selv om det har både to og tre valker på armer og bein. Når barnet får annen mat i tillegg til, eller som erstatning for, morsmelken, kan vekten stige litt fortere enn ønskelig. Du skal da ikke slanke barnet ditt, men forsøke å unngå en for rask vektøkning. Dette kan du gjøre ved å:
– passe på at eventuell morsmelkerstatning ikke inneholder mer pulver enn den skal
– unngå småspising av boller/kaker, kjeks og lignende utenom måltidene
– bruke vann som tørstedrikk (saft bør unngås)
– være forsiktig med for mye fett i maten
– gi mye grønnsaker
Det aller viktigste er nok at du venner barnet ditt til faste måltider og unngår spising mellom måltidene. Mye av det som spises mellom måltidene, inneholder gjerne fett og sukker, men lite næringsstoffer. Grensesetting er viktig også når det gjelder mat, og det er lurt å begynne tidlig.
Etter ettårsalderenBarnet har nå kommet i en alder der det for fullt begynner å utforske omgivelsene. Barnet er nysgjerrig og ønsker å prøve ut nye ting. Utnytt dette til å la barnet smake på ulike matvarer. Nå spiser de fleste barn det samme som resten av familien, men det er viktig å fortsatt være forsiktig med salt i maten.
Når barnet er blitt ett år, trenger det fortsatt tilskudd av 10 µg vitamin D daglig. Barnet kan da få tran, flytende multivitaminer eller vitamin D dråper.
