BabyErnæring fra 6 måneder til ettårsalderen

Ernæring fra 6 måneder til ettårsalderen

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Christine Gørbitz og Vibeke Østbeng Landaas, kliniske ernæringsfysiologer. Hentet fra Spedbarnsboken 2024-2025 213273 Sist oppdatert 03.04.24
Selv om barnet fremdeles er glad i morsmelk ved seks måneders alder, og virker mett og fornøyd, er ikke morsmelk alene lenger nok til å dekke barnets behov for næringsstoffer.

Helsedirektoratet anbefaler at barnet får morsmelk som eneste næring de første fire til seks månedene. Noen barn trenger fast føde i tillegg til morsmelk tidligere enn andre. Det gjelder blant andre barn som har en utilfredsstillende vekt­økning, barn som virker sultne selv etter hyppige ammemåltider, og barn som viser tydelig interesse for annen mat.

Tidspunktet for introduksjon av fast føde må tilpasses hvert enkelt barn. Fast føde bør imidlertid tidligst introduseres når barnet er fire måneder gammelt, og senest ved seks måneders alder. Selv om barnet fremdeles er glad i morsmelk ved seks måneders alder, og virker mett og fornøyd, er ikke morsmelk alene lenger nok til å dekke barnets behov for næringsstoffer. Likevel er morsmelken/morsmelkerstatningen fortsatt barnets viktigste næring en stund fremover. 

Fast føde bør ikke introduseres før fire måneders alder, og ikke senere enn ved seks måneders alder.

Morsmelk har et lavt jerninnhold, men opptaket av jern fra tarmen er svært godt. Barn født til termin har et jernlager som varer frem til de er cirka seks måneder gamle. Deretter er det viktig å innføre jernrike matvarer som for eksempel jernberiket grøt, leverpostei og kjøtt i det daglige kostholdet. Faktisk har studier vist at cirka 10 prosent av etnisk norske ettåringer har jernmangelanemi. Morsmelkerstatninger er tilsatt jern, og er derfor en god jernkilde. Kumelk, derimot, inneholder lite jern. Det er den viktigste årsaken til at kumelk som drikke ikke anbefales før ved ettårsalderen. Mindre mengder kumelk i babygrøter og middagsretter kan imidlertid benyttes fra barnet begynner å spise fast føde.

Det er også viktig å starte opp med fast føde av hensyn til spisetrening og stimulering av reflekser. Ved seksmåneders-alderen begynner barnet å få kontroll over over­leppen, og tungen trenger trening i å skyve maten sidelengs i munnen og  bakover mot svelget. I begynnelsen kommer ofte mye mat ut av munnen igjen. Det betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke liker maten, men at det  trenger tid til å øve seg på å spise.

Gjennomsnittlig vektøkning

0–3 måneder: 200 g/uke

3–6 måneder: 150 g/uke

6–9 måneder: 100 g/uke

9–12 måneder: 50–75 g/uke

Introduksjon av ulike matvarer

Fast føde introduseres mens barnet ammes og/eller får morsmelkerstatning. Det er ingen regel for hvilken type mat du velger først. Enten du velger grøt, frukt, grønnsaker, avokado, potet eller moset middagsmat, er den første maten bare en tilvenning til ny smak og konsistens. 

Dessuten er det en overgang for tarmen å fordøye annet enn melk. Derfor skal du bare starte opp med små mengder, for eksempel en teskje eller to til ett av dagens måltider. Deretter økes mengden gradvis, for eksempel med et par teskjeer per dag. Det kan være lurt å introdusere fast føde til et måltid hvor barnet er uthvilt og opplagt. Etter én til to uker kan du introdusere et måltid til. 

Dersom barnet først begynner med fast føde ved seksmånedersalderen, bør opptrappingen skje raskere. Inntil barnet er 8–9 måneder gammelt utgjør morsmelken/morsmelkerstatningen fortsatt ofte hovednæringen i måltidet. 

Måltidene er viktige sosiale arenaer. La barnet tidlig få sitte sammen med familien og delta i fellesskapet.

Det finnes ikke jernberiket mel i Norge, derfor er det gunstig å velge en industrifremstilt barnegrøt som er tilsatt jern. Dersom du likevel ønsker å lage grøten selv, bruk mel av jernrike kornslag som hirse og havre, og bløtlegg disse en time før koking. Kok opp med vann og bland i morsmelkerstatningspulver på slutten av koketiden. Tilsett gjerne litt fruktmos for å bedre opptaket av jern. 

Annen babymat kan enten lages fra bunn av eller kjøpes ferdig. Den industrifrem­stilte barnematen er ofte av høy kvalitet. Fordelen ved å lage maten selv er blant annet at den blir billigere, den er lettere å variere, og i tillegg kan barnet spise det samme som resten av familien og venne seg til familiens mat. Husk at barn ikke skal ha mye salt i maten sin.

Når barnet begynner å nærme seg 8–9 måneder, kan du forsøke å starte med små brødbiter. Skjær av skorpen og bruk et tynt lag plantemargarin samt et smørbart pålegg, for eksempel leverpostei, kaviar, jernberiket prim, smørbar ost eller most avokado. Brødet bør være halvgrovt eller grovt, uten for store frø og korn. Gi vann som tørstedrikke. Søte drikker er bare for spesielle anledninger.

Leverpostei er fint å bruke som pålegg, men begrens bruken til én brødskive per dag. Det er fordi leverpostei inneholder så mye vitamin A.

Råd om hygiene ved matlaging til spedbarn:

Små mager er ømfintlige for mikroorganismer som bakterier og virus. God hygiene er derfor svært viktig når du lager og oppbevarer spedbarnsmaten.

  • Gode råvarer gir bedre forutsetninger for god matkvalitet.
  • Vask hendene før du går i gang, og bruk rene redskaper.
  • Ikke bruk samme kniv og skjærefjøl til kjøtt, fisk og grønnsaker uten å vaske redskapene godt.
  • Hold aldri maten varm over lengre tid.
  • Oppbevar maten i kjøleskap eller i fryser, ikke ved romtemperatur.
  • Ferdig tilberedt mat skal ikke stå i kjøleskapet i mer enn to dager.
  • Tin dypfryst mat i kjøleskapet eller i vannbad.
  • Varm opp maten ordentlig, rør om under opp­varmingen for å få jevn temperatur.
  • Oppvarming i vannbad er mest skånsomt.
  • Bruker du mikrobølgeovn, rør underveis for å varme all maten.
  • Ikke gi barnet rester av mat som har vært varmet opp en gang før. Dette gjelder også rester av pumpet morsmelk og mors­melkerstatning.Kilde: Matportalen.no

Vil du heller lytte til kapittelet i stedet for å lese? Sjekk her!

NB! Lydfilen er fra den forrige utgaven av Spedbarnsboken. Kapittelet er litt oppdatert siden. Se teksten over.

Melk og yoghurt – type og mengde

Dersom du ikke lenger ammer, eller hvis du har trappet ned på ammingen, anbefales morsmelkerstatning frem til ettårs­alderen. Kumelk kan fortrenge mer jernrike matvarer fra ­kosten i spedbarnsperioden, og bør ikke brukes som drikke­melk det første leveåret. Kumelk inneholder dessuten mer proteiner enn anbefalt til spedbarn. 


Tilskuddsblanding (morsmelkerstatning for eldre barn) kan eventuelt benyttes som et mer jernrikt alternativ til kumelk frem til barnet er cirka to år gammelt dersom barnet ellers spiser lite variert. Dersom barnet har et variert kosthold, kan det få kumelk.


Skal barnet få kumelk, kan du med fordel velge en mager melketype, som skummet, ekstra lett eller lett melk. Fettet i kumelken er hovedsakelig mettet, og dette fettet bør vi alle begrense mengden av i det daglige kostholdet. Fettet i maten bør i så stor grad som mulig bestå av umettet fett, plantefett og fiskefett. 


Tilførsel av umettet fett i kosten er en forutsetning for normal vekst og utvikling. Umettet fett får man i hovedsak fra planter og fisk. Bruk derfor myk plantemargarin på brød­skivene og tilsett gjerne en teskje planteolje (f.eks. soya-, solsikke-, raps- eller olivenolje) til grøt- eller middagsporsjonen. Dette vil sikre at barnet får nok energi.


Fra barnet er cirka 10 måneder gammelt kan du gi små mengder yoghurt, gjerne tilsatt kornblanding, havregryn eller lignende. Yoghurt gir de samme næringsstoffene som melk.



Kornvarer

Kornvarer som grøt og brød er viktige i kostholdet til barn. De gir mye energi, vitaminer, mineraler og fiber. Grøter basert på et variert utvalg av kornsorter, inkludert glutenholdige kornslag, bør introduseres senest når barnet er seks måneder gammelt.


Glutenholdige kornslag som hvete, rug og bygg bør tidlig inngå i kostholdet.


Når barnet spiser brød, bør brødet være halvgrovt eller grovt og på­legget jernrikt, for eksempel kjøtt- og fiskepålegg, jernberiket prim eller leverpostei. 

Middag

I begynnelsen har middagen liten næringsmessig betydning, ettersom barnet spiser så lite. Derimot har middagen en viktig sosial funksjon, der barnet kan bli kjent med nye smaker, lukter og konsistenser og lære det sosiale samspillet rundt et måltid. La barnet få sitte sammen med resten av familien til måltidene! 


Krev aldri at barnet skal spise opp maten sin. Barnet sier klart fra når det ikke orker mer.
Det er viktig å akseptere barnets grenser.


Dersom barnet spiser samme mat som resten av familien, må dere passe på at dere ikke salter maten i nevneverdig grad. Barnets nyrer er umodne og klarer ikke å skille ut overskudd av salt. Hvorvidt dere skal lage middagsmaten selv eller kjøpe den ferdig på glass, er avhengig av hva som fungerer best for familien. Industrifremstilt mat har like høy næringsverdi som hjemmelaget mat.


Frukt
Frukt er en viktig og naturlig del av et sunt kosthold. Du kan mose eller skrape myk og moden frukt, eller velge ferdige fruktpureer. Sitrusfrukter er ofte for trevlete, men kan presses. 

Frukten bør imidlertid ikke utgjøre et helt måltid, men kan gis som et lite mellommåltid, eller som en dessert. Årsaken er at frukt/fruktmos inneholder lite energi og jern, og mye sukker. En banan, eller klemmeposer med frukt, kan altså ikke erstatte et grøtmåltid eller middagsmåltid, heller ikke når klemmeposen er navngitt som "grøt". I praksis inneholder også disse "grøtposene" i all hovedsak fruktpuré. Yoghurt-klemmeposer er ikke egnet til barn under ett år. 


Du kan gi barnet ditt litt fruktjus til ett måltid per dag, men det er fint om du blander jusen ut med vann (1 del vann til 1 del jus). 


Kosttilskudd til spedbarn fra 1 ukes alder
Vitamin D-dråper finnes i ulike konsentrasjoner. Under har vi tatt utgangspunkt i tilskudd fra apotek med 2 mikrogram per dråpe. Tilskudd men høyere konsentrasjon anbefales ikke til spedbarn.

MOR AMMER OG GIR EVENTUELT NOE MORSMELKERSTATNING:
5 dråper eller 1 spraydose (tilsvarer 10 mikrogram vitamin D)


MOR AMMER LITT, MEN GIR MEST MORSMELKERSTATNING:
2 dråper vitamin D (tilsvarer 4 mikrogram vitamin D)


MOR AMMER IKKE, BARNET FÅR KUN MORSMELKERSTATNING:
Ikke vitamintilskudd (dekkes av morsmelkerstatningen)


Inntil høsten 2020 var tran anbefalt til spedbarn, men anbefalingene ble endret. Nå kan barn få tran fra de er 1 år gamle. Da anbefales det å starte med 1 ml tran og gradvis øke til 5 ml hver dag. Dersom barnet ikke får tran, kan det få 5 dråper vitamin D eller 1 spiseskje
(10 ml) flytende multivitamintilskudd.



Honning

Honning skal ikke gis til barn under ett år. Grunnen til dette er at honning kan inneholde bakterier som kan frem­­kalle sykdommen spedbarnsbotulisme, en tilstand som kan føre til lammelser og pusteproblemer.

Ved forstoppelse

Pæremos og svisker er utmerket mot forstoppelse. Kok sviskene med litt vann, og bruk stav­mikser for å jevne blandingen. Kokevannet kan eventuelt siles og gis til de minste barna. Sviskemosen kan fryses ned i små porsjoner. Start med å gi barnet et par te­skjeer, og øk mengden til barnets mage fungerer bedre. Det finnes også industri­fremstilt sviskesaft. Rikelig med væske vil også kunne hjelpe mot forstoppelse.


Hygiene ved bruk av flaske/kopp

Ved tillaging av morsmelkerstatning brukes friskt vann fra springen som gis et oppkok til 100 grader. Morsmelkerstatning bør tilberedes med kokt vann som har en temperatur på minst 70 grader når det blandes med pulveret. Husk alltid å sjekke at melken ikke er for varm når du gir den til barnet. Når barnet er over 6 måneder gammelt kan noe av vannet tilsettes kaldt for å raskere oppnå passe temperatur. Når prosedyren over følges, er det greit om du lager opp melk til flere måltider av gangen. 


Skyll og fyll flaskene/koppene med kaldt vann straks de er tomme. Vask dem så godt med egen kost i varmt vann med opp­vaskmiddel. 


Skyll dem i så varmt vann som mulig. 


Kok flasker og smokker, i hvert fall de første ukene. 


La flaskene/koppene lufttørke. 


Flasker/kopper kan også vaskes i oppvaskmaskin. 


Smokkene må rengjøres nøye og helst gis et oppkok.

Allergi

Dersom det er mye allergi i barnets familie, har barnet også en forhøyet risiko for å utvikle allergi. Rundt år 2000 ble det lansert egne råd for barn med allergisk disposisjon, der man anbefalte å utsette introduksjonen av enkelte matvarer som egg, fisk og nøtter til barnet var 2-3 år gammelt. Studier har i etterkant vist at dette virket mot sin hensikt, og allergiforekomsten har økt i takt med senere matintroduksjon. I dag er anbefalingen for høyrisikobarn den samme som for den generelle befolkningen, nemlig at man bør introdusere et bredt spekter av konsistenstilpassede matvarer, inkludert fisk, egg, hvete og nøtter, samtidig som man starter med annen fast føde tidligst ved 4 måneder, og senest ved 6 måneders alder.


Barn fra familier med mye allergisk sykdom har en høyere risiko for å utvikle antistoffer mot matvarer. For denne gruppen er det trolig ekstra viktig å introdusere allergener tidlig (rundt 4 måneders alder), før en eventuell matallergi har rukket å etablere seg. I en stor norsk allergiforebyggingsstudie (PreventADALL) ble dette i praksis gjort ved at foreldrene dyppet fingertuppen i peanøttsmør eller eggerøre og lot barnet smake regelmessig fra 3-6 måneders alder. Dette medførte en kraftig reduksjon i antallet barn som utviklet matallergi, og eksponeringen var trygg for barnet og medførte ikke noen høyere risiko for alvorlige reaksjoner, infeksjoner eller annen sykdom.


Dersom barnet allerede har fått påvist en matallergi, må det aktuelle allergenet selvsagt elimineres, og det kan ofte også være nødvendig at mor følger samme diett mens hun ammer. Dette avhenger av hvor sensitivt barnet er for matvaren. Mødre som må leve på et kosthold uten melkeprodukter eller matvarer fra andre store matvaregrupper, må sørge for å få sitt eget næringsbehov dekket. Kalsiumtilskudd og multivitamin-mineraltilskudd er ofte nødvendig på blå resept dersom lege kan bekrefte melkeallergi.


(Se også kapittelet Spedbarn og allergi.)



Når barnet spiser lite

Foreldre har lett for å bekymre seg når barnet spiser mindre enn forventet, mindre enn eldre søsken, eller mindre enn de andre barna i barselgruppen eller på helsestasjonen. Da er det viktig å ha i bakhodet at ditt barn er helt unikt og ikke som “alle andre barn”. Samtidig er det viktig at man stiller seg noen enkle spørsmål: Virker barnet fornøyd? Har det våte bleier? Har barnet regelmessig avføring? Går det opp i vekt?


Et fornøyd barn er imidlertid ikke alltid et velernært barn. Ikke alle barn sier fra når de er sultne. Følg med på barnets vektutvikling. Dersom barnet spiser lite og vektutviklingen stopper opp, bør du søke råd på helsestasjonen eller hos fastlegen. Kanskje må du tilby mat oftere enn barnet selv gir sig­naler om at det er sultent. Det er en velsignelse å ha et barn som sover godt om natten, men i noen tilfeller kan det i en periode være nødvendig å vekke barnet for å gi det mat.


Noen barn drikker seg mette også etter introduksjon av fast føde. Det gjelder barn som ammes mye og barn som får for mye morsmelkerstatning, og det gjelder også eldre barn som drikker for mye vanlig melk. Barna får da dekket mye av energibehovet sitt fra melk, og vil spise mindre fast føde. Dette er ugunstig, både med tanke på spisetrening og tilførsel av næringsstoffer. Det vil da være lurt å snu litt på det og kun å tilby melk etter at barnet har spist fast føde.


Dersom du har et småspist barn, kan det i enkelte til­feller være nødvendig å næringsberike maten. Det vil si å tilføre maten mer energi (kalorier) og næringsstoffer uten å øke volumet. Maten kan for eksempel berikes ved å tilsette olje, opptil 1 teskje soya-, raps-, oliven-, mais- eller solsikkeolje per porsjon (cirka 100 gram). Ikke fall for fristelsen til å tilsette mer olje, da for fet mat kan gi kvalme. Brødskiver bør smøres med plantemargarin i tillegg til pålegg.


Når barnet spiser lite, er det lett å gi maten for stort fokus. Barnet kan føle seg presset til å spise, og en utrivelig situasjon kan oppstå. Ikke la barnet merke at du er bekymret for matinntaket. Det er ikke hensiktsmessig å mase, og du skal aldri tvinge barnet til å spise. Det vil i ettertid kunne gi barnet et dårlig forhold til mat. Måltidene bør begrenses til 15-30 minutter, og barnet skal da ha "matfri" frem til neste måltid.


Det kan være nødvendig med tettere oppfølging på helsestasjonen eller hos fastlegen dersom barnets vektoppgang ikke er tilstrekkelig god mens barnet fortsatt kun får morsmelk eller morsmelkerstatning.


Kontakt helsestasjonen eller fastlege om du er bekymret og ønsker råd. De kan eventuelt henvise deg videre. En klinisk ernæringsfysiolog kan gi kostråd tilpasset ditt barn.

Når barnet legger mye på seg

Et morsmelkernært barn er ikke overvektig selv om det har både to og tre valker på armer og bein. Når barnet får annen mat i tillegg til, eller som erstatning for, morsmelken, kan vekten stige litt fortere enn ønskelig. Du skal da ikke slanke barnet ditt, men forsøke å unngå en for rask vekt­økning. Dette kan du gjøre ved å: 


– passe på at eventuell morsmelkerstatning ikke inneholder mer pulver enn den skal


– ha faste måltider 4-5 ganger per dag 


– unngå småspising av boller/kaker, kjeks og lignende utenom måltidene 


– bruke vann som tørstedrikk (saft bør unngås) 


– være forsiktig med for mye fett i maten


– gi mye grønn­saker 


Det aller viktigste er nok at du venner barnet ditt til faste måltider og unngår spising mellom måltidene. Mye av det som spises mellom måltidene, inneholder gjerne fett og sukker, men lite næringsstoffer. Grensesetting er viktig også når det gjelder mat, og det er lurt å begynne tidlig.


Etter ettårsalderen
Barnet har nå kommet i en alder der det for fullt begynner å utforske omgivelsene. Barnet er nysgjerrig og ønsker å prøve ut nye ting. Utnytt dette til å la barnet smake på ulike mat­varer. Nå spiser de fleste barn det samme som resten av familien, men det er fortsatt viktig å være forsiktig med salt i maten. 


Når barnet er blitt ett år, trenger det fortsatt tilskudd av 10 ug vitamin D daglig. Barnet kan da få tran, flytende multivitaminer eller vitamin D-dråper/spray. 


Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: