Opprinnelige samiske navn forsvant stort sett på 1700-tallet. Nå brukes det i hovedsak navn som er kjent i hele landet eller samiske versjoner av slike navn. Visste du at nesten 90 prosent av samene velger to eller flere fornavn på barna sine?

Sist oppdatert: 29. juni 2020

I samisk tradisjon har man to forskjellige typer av navn. Enten så er det av samisk opphav, eller en samisk variant av norske navn. De opprinnelige samiske navnene forsvant altså stort sett på 1700-tallet, og her er grunnen.

– For rundt 300 år siden startet kristningen av samene i Nord-Norge. Med dette ble de samiske navnene erstattet av tradisjonelle norske navn, også for barn og voksne som allerede hadde samiske navn. De norske navnene var ofte navn som hadde kommet til Norge med kristendommen. Navnene fikk samiske talemålsformer, men i kirkebøker og andre dokumenter ble de oftest skrevet som i Norge ellers. Gjennom årene skulle bortimot alle de opprinnelige samiske navnene bli glemt, og aldri brukt igjen, sier navneforsker ved Universitetet i Bergen, Ivar Utne.

Samisk versjon av norsk navn
Nå kan samer og alle andre selv bestemme hvilke navn som skal være det offisielle blant navneformer bygd på samiske talemålsformer eller andre skrivemåter. Det er i dag mer og mer vanlig for samer å bruke den samiske versjonen av navnet som det offisielle navnet, men selv om det er mer vanlig, er det likevel ikke de mest brukte.

– Dåpslister fra sentrale nordsamiske områder viser at det fortsatt er mer vanlig med annet enn de samiske navneformene. Ofte er det navn som er vanlige og på moten over hele landet, sier Utne.

Kjente samiske navn
Mange har gjerne hørt samiske navn som Ailo (Áilu) og Elle (Ellen). Disse blir i dag også brukt av familier som ikke har samisk tilknytning. I Norge har i overkant av 400 menn navnet Ailo. Elle er et populært navn i Finnmark, og navnet har vært på topp 20 listen i 2016 og 2019. Ella har vært mer populært, og kan også tenkes å ha opphav i Elle. I Norge er det i overkant av 200 personer som heter Elle, mens over 5.000 har navnet Ella.

Mindre kjente samiske navn
De opprinnelige samiske navnene er stort sett ikke brukt siden 1700-tallet, og forskere fra flere felt vet i mange tilfeller ikke engang hvilket kjønn det tilhører.

– Sarach/Sarak, Sabba/Sabbe, Kvive, Tude og Tveia, er alle guttenavn. Noen opphavlig sørsamiske er Ajik, Olick, Saris, Skarel, Djesse, Weike og Pïejke, der en ikke har sikker info om kjønn for alle. Betydningene for slike navn er ikke kjent, bortsett fra Sabba som betyr stav, sier Utne.

Navnene nevnt her er det færre enn fire personer som har som første eller eneste fornavn i Norge, og navnene blir derfor ikke med i offisiell statistikk. De lengstlevende av navnene har trolig vært Sarak og Sabba. Begge har vært brukt som guttenavn på 1900-tallet, Sabba i hvert fall fram til 1970-tallet.

Samer har flere fornavn
Samer gir i snitt barna flere fornavn enn resten av den norske befolkningen.

Nesten alle i Kautokeino, der samisk står sterkt kulturelt, har to fornavn og noen har også tre. Rundt 90 prosent hadde flere fornavn rundt år 2000. Dette er mye mer enn for hele landet der bare rundt 20 prosent fikk to eller flere fornavn i 2019. Blant samene veksler navnevalgene mellom bare samiske former av kjente navn, bare ikke-samiske eller ett av hvert, sier Utne.

Eksempler på samiske navn:

Nordsamiske jentenavn:

Aile/Aili (Aila)

Ánne (Anne)
Biret (Berit, Birgitte)
Elle (Ellen)
Gáren (Karen, Karin)
Inga/Iŋgá
Káre (Kari)
Lehtta/Alehtta (Alette)
Máddji/Máddja (Maja, Maria)
Maija/Marja (Maja, Maria)
Máret (Marit)
Rávna/Rávdna (Ragnhild)
Risten/Ristinn (Kristin, Kristine)
Sárá (Sara)
Sunná

Nordsamiske guttenavn:
Áilu/Ailo/Ásllat/Aslat (Aslak)
Ánte/Ándde (Anders, Andreas)
Dánel (Daniel)
Heandarat/Heaika (Henrik)
Issát/Issaht (Isak)
Jovnna/Joavnna/Jouni (Johan, Jon)
Jovsset (Josef)
Kvive
Lásse (Lasse, Lars)
Lemet (Klemet, Klement)
Máhtte (Mattis, Mathias)
Niillas/Nilas/Niilas/Nijlas (Nils)
Mihkkal (Mikkel)
Ovllá (Ole)
Piera/Biera (Per, Peter)
Sabba/Sabbe
Sámmol (Samuel)
Sarach/Sarak
Tude
Tveia

Sørsamiske jentenavn:
Birje (Berit, Birgit)
Marja (Maria)

Sørsamiske guttenavn:
Anta (Anders, Andreas)
Jåhha/Jåvva (Johannes, Johan)
Juhán (Johan)
Laara (Lars)
Nejla/Næjla (Nils)
Sahka/Sakka (Sigurd)
Skarel
Tåamma/Toamma (Thomas, Tomas)
Åvla (Ola)

Sørsamiske navn hvor kjønn ikke er kjent:
Ajik
Djesse
Olick
Pïejke
Saris
Weike

Nordsamisk og sørsamisk

Samisk er delt opp i flere språk som skiller seg fra hverandre med uttale, ord, uttrykksmåter og egne skriftspråk. Det mest brukte samiske språket i Norge er nordsamisk, og blir ofte bare referert til som samisk språk. I tillegg er særlig sørsamisk og lulesamisk i bruk i Norge.

Det nordsamiske området regnes stort sett som deler av Nord-Troms og Finnmark, mens sørsamisk er deler av søndre Helgeland, Trøndelag og nordlige deler av Østerdalen. Mellom disse områdene finnes flere mindre samiske språk, blant annet lulesamisk. De samiske områdene går også over grensene til Sverige, Finland og til dels Russland.

Det har vært samiske bosettinger i Norge siden rundt år null, og disse dekket tidligere mye mer av landet enn i dag. Fra 1700-tallet og til langt ut på 1900-tallet har myndighetene forsøkt å begrense samisk levemåte og språk. I dette tidsrommet ble opprinnelige samiske navn byttet ut med navn som ellers var brukt i Norge og andre land. Disse fikk samiske talemålsformer, men ble i liten grad godtatt som offisielle navn før sent på 1900-tallet.

Hvordan uttale de nordsamiske navnene?

På nordsamisk blir noen bokstaver uttalt på andre måter enn på norsk. Det påvirker naturlig nok også uttalen av navn. Oftest er trykket først i navnet, og i forklaringene under viser to like bokstaver etter hverandre i uttalen at det er lang lyd. Dessuten blir o uttalt som å, og u som o, slik det også er i andre land i Europa.

Her er noen eksempler:

Ovvlá uttales ÅVV-laa

Jouni uttales JÅO-ni

Juhán uttales JOO-haan

Sunna uttales SONN-aa

I samisk er det også vanlig å bruke á med aksent over. Det betyr at navnet enten uttales med lang a-lyd eller kort æ-lyd.

For eksempel:

Áilu uttales AAJ-loo eller ÆJ-loo

Máret uttales MAA-reh eller MÆ-reh

I tillegg uttales i som j etter vokal, som du kan se på Áilu over. Et annet eksempel er Niilas som uttales NIJLL-aas.

I navn hvor det er h og dobbel hard konsonant, vil h-en uttales lang mens de doble konsonantene blir korte. Altså er h-lyden i navnene ganske tydelig.

Eksempler er:

Mahtte som uttales MAHH-te

Mihkkal som uttales MIHH-kaal

På nordsamisk er blir hvert av de tre bokstavparene b/p, t/d og k/g oftest uttalt med én lyd for hvert. For eksempel blir bokstavene b og p oftest uttalt likt, som en slags mellomting. I norsk er b, d og g stemte lyder (slik at stemmebåndene vibrerer), som b i «barn». Og de ikke stemte p, t og k blir ofte i norsk uttalt med ekstra pustelyd, som p i «Per». I nordsamisk blir oftest ingen av bokstavene uttalt med pustelyden, og alle er oftest ustemte. Det er dette som gjør av mange ofte oppfatter det som at f.eks. B blir uttalt P på samisk og motsatt. Det er noen unntak fra dette når de står dobbelt eller sammen med en annen konsonant.

Det har gjennom årene vekslet med hvilken bokstav en bruker for de tre lydene, men med dagens nordsamiske rettskriving er hovedregelen b, d og g. Det er unntak for fremmedord. Og personnavn har i mange tilfeller p, t og k etter eldre skrivemåter. På den måten finner vi skrivevarianter av navn som Biera og Piera (Per), Gáren og Káren (Karen) og Gáre og Káre (Kari). I lydskrift nedenfor og i oppslag om navn hos Babyverden, er bokstaven B ført som P i lydskrift, og P som B, og på samme måten for de andre bokstavene. Det er for å markere at det ikke er som den norske uttalen, og det vil neppe bli enklere med mer innfløkte lydtegn. (På finsk og kvensk bruker en derimot oftest p, t og k for de samme lydene.)

For eksempel:

Biret uttales PII-reh eller PII-reht (Birgitte, Berit)

Biera uttales PIE-ra (Per)

Piera uttales BIE-ra (Per)

Ánde uttales AANN-te eller ÆNN-te (Anders)

Dánel uttales TAA-nel eller TÆ-nel (Daniel)

Gáren uttales Kaa-ren eller KÆ-ren (Karen)

Káren uttales Gaa-ren eller GÆ-ren (Karen)

Guhttor uttales KOHH-tår (Guttorm)

Når det er en annen konsonant foran en av de stemte konsonantene b, d eller g, blir den siste uttalt som ustemte p, t eller k.

For eksempel:

Rávdná uttales RAAVV-tnaa eller RÆVV-tnæ

Når to av de samme konsonantene b, d eller g står etter hverandre, blir den første stemt og den andre ustemt (hard).

For eksempel:

Magga uttales MAGG-kaa

Sabba uttales SABB-paa

T i slutten av navn uttales som h hvis det kommer et nytt ord etter, og ht hvis det ikke er noe etterpå.

For eksempel:

Máret uttales MAA-ret eller MAA-reth eller MÆ-ret eller MÆ-reth

Biret uttales som PII-reh eller PII-reth

Lemet uttales LEE-meh eller LEE-meth

Áslat uttales ASS-lah eller AAS-laht eller ÆS-lah eller ÆS-laht

Hva synes du om artikkelen?