NavnNavnetipsDette sier navnevalget om foreldrene

Dette sier navnevalget om foreldrene

Sier ditt barns navn noe om deg som person? Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 25356
Når vi hører et navn, er det fort gjort å gjøre seg opp en mening om hvem denne personen kan være. Men navnet sier mest om foreldrene – og ikke om barnet, mener navneforsker.

Noen foreldre liker å kjøre safe, mens andre ønsker å være kreative og nytenkende når de skal velge navn til barnet sitt.
– Det er store forskjeller på folk. Noen velger det som er vanlig og trygt, de tar ikke noen sjanser. Men samtidig er det mange som ser på internasjonale trender. Dette viser igjen på navnetoppene. Jevnt over følger det brede lag trendene, sier navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen.

Med en slik forklaring i bakhodet er det ikke så rart at det fort kan komme tre jenter med samme navn i samme klasse, og må kalles Emma H, Emma R og Emma T. Eller at det er flere som heter Lucas eller William.

Ola og Kari Nordmann

Ola og Kari høres veldig norsk ut, men nå er det bare noen få som gir disse navnene til barna sine. Ola er litt mer populært enn Kari, men Ole er mer brukt enn Ola. Kari hadde sin topp på begynnelsen av 1940-tallet, og siden har det gått nedover. Nå er det nesten ingen som får navnet Kari.

– Vi hadde et forsøk i NRKs radioprogram Norgesglasset i 1999, hvor Linda Eide (kjent programleder, journ.anm.) og Kari-klubben prøvde å skape blest om navnet Kari. Men det ble ikke flere Kari-barn av det, sier Ivar Utne.

Vil videreføre tradisjoner

Andre typisk norske navn er Lars og Marie. De blir fremdeles brukt, selv om de var mer populære tidligere.
– Det er en viss sjanse for at disse navnene blir valgt for å videreføre tradisjoner. Men det er nesten umulig å si hvem som velger slik. Mange har en bestefar eller oldefar på landet som heter Lars. Likevel tenker folk som velger slike navn bevisst tradisjon. De er ikke så opptatt av siste mote. De prøver gjerne å være ulike alle andre, og tenker at de er litt mer originale, sier Utne.

Lars har sunket i popularitet siden år 2000, men mange bruker det fortsatt. Marie er ett av de mer varige navnene. Marie blir også ofte brukt som andre navn.


100-årsbølgen – gjerne litt på forskudd

Noen navn er populære fordi de tilhører navn i 100-årsbølgen. Populariteten på navn går gjerne i sykluser på rundt 100 år. Seniorrådgiver Jørgen Ouren i Statistisk Sentralbyrå har tidligere fortalt at de regner 120 år mellom popularitetstoppene.

Eksempel på navn som er på vei inn igjen er Astrid.
– Dette navnet har gått sakte oppover de siste 10-15 årene. I 2021 kom navnet på 18. plass over mest brukte jentenavn til nyfødte i Norge. Astrid hadde sin store topp på begynnelsen av 1930-tallet, og trolig vil toppen ligge noen år fram i tid, sier Ivar Utne.

Slik velger de bort motene

Noen foreldre bestemmer seg for at de ikke ønsker å være med på løpet med å velge navn som er in i tiden eller følge internasjonale trender. Det er flere veier å gå for å unngå dette.

– Én måte er å gå tilbake til navn som var populære på 1800-tallet. Gjerne utenlandske navn. Eksempler på dette er Even, Jens, Nils, Johan, Ludvig, Mina, Caroline, Eline, Selma og Matilde. De fleste av disse navnene er utenlandske, med unntak av Even, som er et navn med gammel norsk tradisjon, sier Utne.

– En annen ting som ofte blir gjort, er at foreldrene går tilbake til navn fra sagalitteraturen – navn som ble populære rundt år 1900. Dette kan være navn som Astrid, Asbjørn, Solveig, Sigurd og Olav, sier Utne.

Noen velger også naturnavn, som for eksempel Vår, Sol, Storm og Ravn.

– Da vil de være litt mer originale, sier Utne.

Også mytologiske navn blir valgt som et alternativ til de internasjonale trendene. Eksempler på dette er Tjalve, Trym, Loke, Brage, Eir, Heidrun, Idunn, Embla og Ask.

Embla, Eir og Brage har slått an i mange år nå, og det samme gjelder Idunn, sier Utne.

Navn på vei av moten

Noen velger også navn som er på vei av moten.
– Dette er ofte litt godt voksne foreldre. De bestemte seg kanskje allerede mens de var i tenårene for hvilke navn de ønsket å ha til sine barn, men så får de ikke barn før de er 35. Da er gjerne navnene på vei ned igjen, sier Utne.

Men navnevalg kan også handle om menneskers smak, som følger dem gjennom livet.

Foreldre som tåler en støyt

De som velger navn som ikke er helt mainstream er ofte menn og kvinner som tåler en støyt.
– De har gjerne grublet og lest seg opp før de har valgt navnet, og er veldig bevisste. Ofte har de valgt navn som betyr noe spesielt for dem, og de er forberedt på å forsvare sitt valg, sier Utne.


Hva med navn som kan gi negative assosiasjoner?

Navneforskeren sier at det vi tenker om et navn, ofte henger sammen med hvilke personer vi assosierer dem med. Er det noen vi tenker godt om, vil vi ofte like navnet. Er det noen vi ikke synes noe spesielt om, er sjansen liten for at vi velger dette navnet til eget barn.

– Men mange undres over at foreldre velger navn som forbindes med å være kriminell?
– Her må vi trå forsiktig, det er mange følelser knyttet til navn. Det er enkelte navn folk oppfatter som gjengangere blant kriminelle. Men sammen med andre har jeg faktisk regnet en del på dette, og sett på antall domfelte i forhold til årskull av barn. Vi har ikke funnet at det er tydelige sammenhenger mellom navn og kriminalitet. Det er ikke noen navn som er spesielt overrepresentert. Politiet ser ut til å være uenige med meg her, men jeg tenker at det her også handler om hvilke sosiale lag folk tilhører, sier Utne.

Utne sier at det er vanlige navn også på kriminelle.
– Navn som er populære vil bli representert også blant kriminelle, fordi det er så mange i befolkningen som heter det. Men kanskje er det en skjevfordeling i forhold til hvilken kriminalitet de er domfelt for? Kanskje handler det om at vi ser mer ned på visse typer kriminalitet? For hva er kriminelt? Hvitsnippkriminalitet blir kanskje ikke sett like mye ned på, undrer Utne.

Navneforskeren sier at det har vært en del som har navn påvirket av internasjonale trender, som for eksempel Johnny og Ronny.
– Og da noen valgte navnet Ronny til sønnen sin, var det neppe noen Ronny i fengsel, sier Utne.

– Nå er det mange som har bibelske navn, og da er det stor sannsynlighet for at det vil bli en del domfelte med bibelske navn i framtiden. Men det blir nok mange gode Lucas’er og Leah’er også i framtiden. Hele tiden vil det være slik at populære navn blir vanlige navn også på kriminelle noen tiår senere, sier Utne.

Han sier at Statistisk Sentralbyrå har sett litt på navn i Oslo i forhold til om folk bor i øst eller vest.
– Noen navn som er in internasjonalt blir i større grad brukt i lavere sosiale lag. Så det er også sosiale ulikheter. Men for både utenlandske og norske navn er det mange unntak fra dette, så vi kan ikke forutsi noe om dette, sier Utne.

Kan ta tid å finne navn

Uansett hvilket navn foreldrene velger til barna sine – det er barna som skal leve med dem, resten av livet. Kanskje er det nettopp det som gjør at noen går både én, to og tre ekstra runder for å finne et navn som passer til akkurat sitt barn. Selv om det kan ta dager, uker eller måneder – også etter at barnet er født. Og bare så du er klar over det: Du må gi barnet ditt navn innen det er seks måneder gammelt.

Ivar Utnes huskeliste når du skal velge navn til babyen:
1. Skal dere velge et vanlig navn i tiden?
2. Vil dere ha et navn fra historien?
3. Vil dere lete fram noe uvanlig?
4. Skal dere være dristige? Kanskje dere skal finne et nytt navn?
5. Innvendinger i familien som foreldre bør ta hensyn til?
6. Skal dere kalle opp?
7. Passer navnene til barnet sammen?
8. Skal dere velge en skrivemåte som er vanlig, eller som en foretrekker av andre grunner?
9. Hva med uttalen, er det noe å ta hensyn til?
10. Hva med klangen?

Kilde: Boken «Hva er et navn?» av Ivar Utne

Ønsker du å lese litt mer om hvert punkt, kan du lese hele artikkelen her.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: