– Det er ikke fint å ta navn som noen har brukt eller planer om å bruke. Men det er et større overtramp ved sjeldne navn, sier navneforsker Ivar Utne.

Sist oppdatert: 16. mars 2020

Du har tenkt på navn til fremtidige barn, har gjerne funnet gamle navn i slekten eller har en spesiell historie knyttet til nettopp det navnet. Det er det ditt barn skal hete. Hva da om venninnen, søsteren, eksen eller naboen velger navnet til sitt barn? Etter at du hadde fortalt dem at du ville bruke det! Utne mener man bør ta hensyn.

– Det ligger følelser i navnevalget, og det er personlig. Hvis venner eller søsken bruker det etter at du har fortalt at du ønsker å bruke det, eller har brukt det, føles det gjerne som inntrengning i deres privatliv, forklarer han.

Godkjenning av navn

I dag er det ingen andre regler enn at du må få navnet ditt godkjent av Folkeregisteret. Navn som brukes som mellomnavn (mellomnavn er et etternavn som brukes som mellomnavn. Hvis man har flere fornavn kalles de første, andre, tredje osv. fornavn, ikke mellomnavn) eller etternavn kan ikke brukes som fornavn, og heller ikke navn man antar vil være svært belastende for barnet å ha. Man kan heller ikke bruke jentenavn som guttenavn eller omvendt.

– Det er noen unntak. Det er mulig å få fornavn som er like etternavn når de er i bruk som fornavn fra før, slik som Storm, Scott, Bernt, Vinjar, Troy, Erol (gutt), Tuva, Åse, May (jente). Og mange fornavn er i bruk for begge kjønn, slik som Luca, Simone, Gabriele, Kay, Ola, Anne, Tore og Inge. I tillegg fins også mange navn i bruk både som etternavn og som fornavn for begge kjønn, og kan bli godtatt som fornavn for begge kjønn, slik som Taran, Ravn, Nore, Sara, Kari, Benny, Leslie og Hunter, forklarer Utne.

Fram til rundt 1980 hadde enkelte familier enerett til navn – for eksempel kunne bare Bjørnson-familien kalle sønnen sin Bjørnstjerne. Og i familien Heyerdahl hadde de enerett til Hieronymus. Men selv om man ikke har enerett til navnet man har fortalt at man ønsker seg, kjennes det ofte sånn.

Eksen tok favorittjentenavnet
En forumbruker forteller: – Da jeg var sammen med eksen, snakket vi om navn på eventuelle fremtidige babyer. Jeg kom med mitt forslag – et jentenavn jeg hadde tenkt på i flere år. Noen år etter at det ble slutt ringer ei venninne til meg og forteller meg at eksen min venter barn med sin nye kjæreste (og det var greit nok det altså), men så forteller hun meg hvilket jentenavn de hadde gått for – nemlig mitt favorittnavn. Det føltes veldig rart! Men men… Det navnet har blitt altfor populært for min smak i dag!

– Dette handler om den nære personlige sfære. Tar man navnet fra for eksempel nære venner eller familie, så bør man forstå at det er det man gjør. Og da bør man ta hensyn, sier Utne.

Likevel kan det være lett å bortforklare navnevalget. Særlig dersom navnet er relativt vanlig. Kanskje har de hørt navnet mange steder, ikke bare fra deg. Kanskje er det noen i slekten som kunne oppkalles med dette navnet? Ofte kan det være andre årsaker til navnevalget enn at du fortalte at du likte det.

– Men jeg snakker ofte med foreldre som velger andre navn til sine barn, nettopp fordi de opplever at navnet de hadde tenkt på, lignet for mye på navn venner og familie har brukt eller ønsker å bruke, forteller Utne.

Jeg fikk jente først!
Men hvor lenge kan man ”eie” et navn? Og hva om favorittjentenavnet ikke kunne brukes fordi du fikk en sønn i stedet? Eier du da fremdeles jentenavnet til en potensiell fremtidig lillesøster, eller er navnet fritt vilt?

– Det hender foreldre forteller meg om flere navn de tenker på før barnet blir født, ofte også for begge kjønn. Noen av dem ønsker at navnene de ikke bruker ikke blir spredd, for de vil gjerne ha dem i reserve for seg selv. Det syns jeg er greit å respektere. Jeg oppfatter det også som naturlig å spørre foreldre som skriver til meg, om når jeg får bruke navnene offentlig, sier Utne.

En forumbruker forteller: – Da jeg gikk gravid med sønnen min, så fortalte jeg ”alle” hva han eller hun skulle hete. Og jentenavnet var å kalle opp både min bestemor og min farmor, så det ble ganske personlig. Ut kom en gutt. Men jeg tenkte at jeg fikk vel bruk for jentenavnet mitt senere. I januar i år fikk min tante ei lita jente, og fortalte at barnet skulle få mitt jentenavn! Ble rimelig irritert og oppgitt, og sa dette til henne. Fikk bare beskjed om at det fikk så være, for hun var først med å få jente!

Les også: Du har seks måneder på å finne navn

Her synes Utne det blir litt vanskelig.

– Det er grenser for hvor mye hensyn en kan ta. Tanten kunne jo tenke at noen burde kunne føre navnet videre i slekten. Når niesen fikk en sønn i første omgang og ikke fikk brukt navnet, kunne det være naturlig for tanten å ta det med i sine mulige valg. Men siden tanten visste at niesen ønsket å bruke navnet, kunne det jo være fint å snakke om det først, sier han.

Men det er forskjell på om navnet er vanlig eller ei. Ta for eksempel navnet Esten. Det er bare 40 stykker i Norge under 16 år som heter det. Utne sier det er et navn som smaker godt nå, men som fortsatt er sjeldent.

– Om noen foreldre bruker eller ønsker å bruke det navnet og forteller det, er det åpenbart at de er opphavet dersom venner eller søsken også velger dette navnet. Det er lite sannsynlig at to i samme vennekrets eller familie klarer å finne fram til et så sjeldent navn på egen hånd. Og da trør man hverandre for nært mener jeg, sier Utne.

Navnet er et slags varemerke
Bak navnevalget ligger det ofte mye jobb. Er navnet sjeldent føler mange ifølge Utne en slags opphavsrett til navnet de har gravd fram.

– Mange føler de har funnet på noe originalt. Det blir nesten som et varemerke de føler de har rett på, forteller han.

En forumbruker forteller: – Jeg fortalte om navnet vi ville bruke til vår neste (om vi fikk jente) til ei tidligere venninne som var flyttet vekk. Vi snakka litt rundt navnet, vi har felles minner rundt dette navnet men jeg fikk aldri inntrykk av at hun noen gang hadde vurdert det. Kjente på en sorg da jeg fikk vite at hun hadde kalt barnet sitt for «mitt» navn. Angret på at jeg i det hele tatt hadde nevnt det. Fikk senere høre at det var noe hun hadde tenkt på lenge, alltid likt osv. For meg ble navnet ødelagt, det er såpass gammalt og sjeldent at jeg kunne aldri kalt min datter for det samme. Nå er vi heldig, blir gutt denne gang så vi slipper jakten på den nye perfekte jentenavnet.

Hvor likt, hvor nært?
Tidligere har oppkallingstradisjonen stått sterkt, og noen steder gjør den det ennå. Utne forteller om sin egen slekt hvor bestefaren hans het Jens, broren hans heter Jens Håkon og søskenbarnet hans heter Jens Elias.

– I barndommen ble begge kalt med fulle navn i familien, og det var helt naturlig å bruke doble fornavn på den tiden, særlig på 1960- og 1970-tallet. Til daglig kalles begge to bare Jens i de fleste sammenhenger nå, og nok særlig utenfor familien, forteller Utne.

Han mener det kan være lurt å gå for dobbeltnavn om nære slektninger skal få like navn – i alle fall om de omgås mye, selv om dobbeltnavn er ganske uvanlig i dag. Men Utne har inntrykk av at man i dag forsøker å unngå at søskenbarn har like eller nesten like navn, nettopp fordi det har blitt mer unaturlig med doble fornavn.

En annen forumbruker har havnet i en situasjon som er vanskelig: – Jeg har i flere år visst hva jeg ville babyen min skulle hete om det ble ei jente. Så fikk broren til samboeren min barn, og valgte et navn som ligner litt på det navnet jeg ønsker å ha til jenta mi. (Har ikke sagt navnet til noen av dem.) Men nå når jeg er gravid, og lufta navnet, fikk jeg kommentar fra svigermor at » det var da veldig likt». Kjente det stakk da hun sa det. Dette navnet har jeg ønsket å kalle en datter i flere år. (Vil kalle opp etter min mor. Navnet er nesten likt mors navn.) Skal jeg «vike» fordi min niese har et navn som kan minne om det jeg vil bruke?

Noen opplever at de synes at navnet er ”brukt opp” når nær familie har tatt et navn man selv hadde tenkt på. Men hva om de ligner?

En forumbruker bryr seg ikke om at navnene ligner: – Her blir to søskenbarn hetende Live og Levi. Og det er fullstendig uproblematisk for meg! Liven er min, og Levien er fremdeles inni magen til min svigerinne. Vi bor 5 minutt fra hverandre og omgås flere ganger i uken, men selv om navnene er like har de på ingen måte «stjålet» navnet vårt og jeg tror ikke det blir merkelig for noen andre enn svigermor, som kommer til å rote masse!

Venner med samme smak
I dag oppleves ofte venner som minst like nære som søsken. Da vil også venners barns navn påvirke navnevalget. Utne forklarer at mange ikke velger like navn fordi det er upraktisk, men også fordi det føles som å krysse en uutalt grense.

– Her kommer det naturligvis an på hvor nære venner man er, om man bor i samme by, kjenner hele familien og om barna omgås, sier Utne.

Faren for at venner velger like eller nesten like navn er naturlig nok større om man liker vanlige navn, enn sjeldne navn.

– Venner har ofte mye til felles. De kjenner hverandre godt, er like gamle, har sett de samme tv-seriene, vokst opp sammen og har de samme referanserammene. Da er det ikke så rart om de kanskje også liker samme type navn, sier han.

Trendene endrer seg – også navnetrendene. Og det er kanskje ikke tilfeldig at mye blir likt når venner på samme alder får barn på samme tid.

Ta hensyn – velg ulikt!
Vurderer du å bruke et navn du vet at venner eller nær familie har lyst til å bruke til sine barn, gjelder det å forsøke å sette seg i deres sko – ville du likt om rollene var byttet?

Max og Mads høres likt ut, men oppleves vel som forskjellige nok. Det samme gjelder Ida og Oda. Blir derimot navnene så like at de kan være vanskelig å holde orden på, bør det kanskje unngås.

Lyst på et sjeldent navn på vei opp?
Har noen ”stjålet” favorittnavnet ditt og du har mistet lysten på å bruke det, kan det være en idé å tenke helt nytt. Hva med å velge et navn som fremdeles er sjeldent, men som er i ferd med å bli mer populært? Utne nevner: Tara, Kira, Liana, Tindra, Elma, Aria, Alea/Aleah, Alette, Aurelia, Elvine, Nelia, Ovidia, Talia/Thalia, Milian, Esten, Elvin, Evander, Edvald, Osvald, Tallak, Tidemann, Ville, Vilmer/Wilmer, Ånon og Torjus.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkel– Jeg er bekymret
Neste artikkel– Jeg får sjelden dusje alene
DEL