Klokken 04:18 kom verdens nydeligste skatt til verden, etterfulgt av den beste lyden i verden! Jordmor holdt opp babyen, og spurte om vi kunne se hva det var. Da kom tårene.

Vi var på jordmorkontroll en uke før termin. Jordmor var hyggelig, og sa at vi nok ikke trengte noen ny kontroll på terminen, 25. november. Vi var så spente, for endelig nærmet det seg. Og vi lurte veldig på om det var en liten gutt eller jente vi skulle få. Vi hadde ikke ønsket å vite kjønnet.

2. desember dro vi avgårde på overtidskontroll på sykehuset. Ja, overtidskontroll. Fr selv om jordmor hadde sagt to uker tidligere at babyen nok kom før termin, så var vi altså en uke over. Uten tegn på at noe skulle skje med det første.

Det var en helt vanlig overtidskontroll. Legen lyttet til hjertet, vi tok en sparketest, og vi fikk en ultralyd. Alt så veldig fint ut. Babyen så ut til å trives godt inni magehuset. Til slutt ville legen ta en underlivsundersøkelse for å se om det var modning på gang. Jeg ble lykkelig da hun sa at jeg hadde to centimeter åpning. Noe hadde i hvert fall skjedd! Og uten at jeg merket noe til disse små murringene som alle andre snakket så fint om.

Les også:

Jordmoren så hodet til jenta vår – og hun hadde blondt hår!

Da lillesøster kom i ekspressfart!

En hard fødsel jeg ikke kommer til å glemme

Noe skjer på vei hjem
På vei hjem fra kontrollen, fikk jeg plutselig en del smerter som minnet om menssmerter. Legen hadde sagt at det nok kom til å skje, så vi dro hjem. Jeg tok meg en blund, før vi dro til svigers. Mens vi var der, kom første rie. Klokken var 22. Jeg ville ikke si noe høyt, i tilfelle det var falsk alarm. Så i stedet sa jeg til samboeren min at det var på tide å dra hjem. På veien hjem dro vi innom butikken, og der kom selvfølgelig rie nummer to. Den var litt kraftigere.


Da vi parkerte utenfor huset, kom den tredje rien, og den var enda kraftigere. Som førstegangsfødende tenkte vi at dette kom til å ta tid, så det var nok bare å gå og legge seg. Men mye søvn ble det ikke. I det samme hodet landet på puten, ved midnatt, kom riene. De var intense og kraftige. Og bang, to minutter senere kom neste. Og sånn fortsatte det.


Sambo gikk for å lage seg litt mat, mens jeg ringte sykehuset. De sa at jeg gjerne kunne komme inn på en sjekk, men at jeg måtte være forberedt på å bli sendt hjem igjen siden jeg var førstegangsfødende.


Drar til sykehuset
Vi hev oss i bilen, og dro først til mamma for å levere hunden. Vi ankom sykehuset klokken 02:15, og ble møtt av en rolig, snill og behagelig jordmor. Klokken 02:30 ble jeg undersøkt, og jordmor sa at jeg bare hadde tre centimeter åpning. Jeg trodde ikke på henne. Ikke mer? Jeg ble forvirret og lei. Jeg hadde hatt så intense og smertefulle rier uten stopp, og var sikker på at jeg hadde større åpning.


Heldigvis slapp vi å dra hjem igjen. Hadde vi gjort det, hadde det nok blitt hjemmefødsel!


Deilig med badekar
Jordmor ønsket at jeg skulle ligge i badekar med varmt vann i et par timer. Det var så deilig å ligge der, og det vannet lindret smertene godt.


Men så gjorde det vondt igjen. Så forferdelig vondt! Jeg ringte på jordmor etter bare en halv time i badekaret, og sa at jeg måtte opp, for jeg klarte ikke mer. Jordmor prøvde å overtale meg til å bli litt til, men sta som jeg er, kom ikke det på tale.


Jeg kjente et forferdelig trykk nedover, og hørte knekkelyder. Det viste seg at babyen hadde bristet halebeinet på vei gjennom fødselskanalen!


Nå går det fort!
Klokken 03:15 undersøkte jordmor meg igjen. Hun sa "Nå går det fort". Jeg hadde da sju centimeter åpning. Jeg ble så lettet! Det hadde bare tatt 45 minutter fra tre til sju centimeter. Fem minutter senere hadde jeg åtte centimeter åpning, og vannet gikk. Jordmor sa at vannet var misfarget, og at de måtte sette en elektrode på babyens hode.


Det gikk fort, smertene var intense, jeg hadde ingen pauser, og riene var ekstremt kraftige. Da jeg nærmet meg ni centimeter åpning, fikk jeg pressetrang. Men jordmor ga streng beskjed om å ikke presse. Å holde igjen når kroppen jobber imot var utrolig vanskelig!


Presser for harde livet
Klokken 03:50 var det endelig ti centimeter åpning. Da var det bare å presse når riene kom. Jeg presset for harde livet. Endelig skulle jeg få møte h*n som hadde ligget i magen min i nesten ti måneder. Jeg var utrolig sliten, men det var som å få en ny dose med energi da jeg fikk lov til å presse. Og jeg presset og presset.


En rolig stund for mor og datter etter fødselen. Foto: privatMen så stoppet det opp. Jordmor sa at hvis babyen ikke kom på neste press, så måtte hun klippe litt. Babyen kom ikke, og jordmor klippet. Da gikk det fort. Først kom hodet, og på neste ri kom kroppen.


Fra tre centimeter åpning, og til jeg hadde babyen i armene mine tok det vare en time og 48 minutter!


Klokken 04:18 kom verdens nydeligste skatt til verden, etterfulgt av den beste lyden. Jordmor holdt babyen opp, og spurte om vi kunne se hva det var. Da kom tårene, og jeg så på samboeren min som også hadde tårer i øynene. Vi hadde fått en nydelig liten (stor) jente! Hun var 4320 gram og 51 centimeter lang. Helt perfekt!


Les flere fødselshistorier:


– Jordmor måtte fange ungen i lufta!


Kunne heller født to ganger enn å gå gravid igjen


Alle sier det var en drømmefødsel


Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHan skrek ikke!
Neste artikkelEn intens styrtfødsel
DEL