De siste årene har det blitt gjennomført mellom 8500 og 9200 keisersnitt i året i Norge. I 2019 fikk 3,5 prosent av kvinnene som tok keisersnitt en infeksjon innen de første 30 dagene etter inngrepet.

Sist oppdatert: 16. august 2021

Et keisersnitt innebærer større fare for komplikasjoner enn en vaginal fødsel. En komplikasjon som kan oppstå er en såkalt postoperativ infeksjon, det vil si en infeksjon som har oppstått innen 30 dager etter inngrepet. Betegnelsen «postoperativ infeksjon» tar med både overflatiske og dype sårinfeksjoner, og også organ-hulromsinfeksjoner. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) opplevde årlig mellom 3,8 og 4,1 prosent av de som tok keisersnitt i perioden 2015-2018 en infeksjon.

Alle helseinstitusjoner er lovpålagt å registrere alle helsetjenesteassosierte infeksjoner. Infeksjoner rundt operasjonssår er en del av det som blir registrert i forskrift om Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS-registerforskriften).

Andelen som fikk postoperativ infeksjon i 2019 (3,5 prosent) var altså noe lavere enn i perioden 2015-2018. Tall fra FHI viser at andelen som fikk postoperativ dyp sårinfeksjon eller infeksjon i indre organ eller hulrom etter keisersnittet var 1,2 prosent. I perioden 2015-2018 var den årlige andelen 1,0-1,1 prosent på landsbasis.

Hvordan kan du selv følge med?
Etter et keisersnitt kan du selv følge med på om det er tegn infeksjon i operasjonssåret. Ifølge Akershus universitetssykehus (Ahus) kan slike tegn være:

– rødflammet og irritert hud rundt såret
– hevelse
– væske fra såret
– feber og smerter

Hvis du merker noen av disse symptomene, bør du ta kontakt med lege. Ahus sier i informasjonen på sine nettsider at alle kvinner som har tatt keisersnitt vil motta et spørreskjema fire til seks uker etter operasjonen. De vil da få spørsmål om forløpet, spesielt vil fokuset være om det har vært tegn til infeksjon etter keisersnittet.

I sin generelle informasjon til pasienter som har operasjonssår, skriver Stavanger Universitetssjukehus (SUS) at det er normalt å oppleve smerter i såret de første dagene, og at såret ser fuktig ut. Opplever man økende smerter og lekkasje fra såret kan det derimot være tegn på infeksjon. Videre skriver SUS at det oftest oppstår infeksjon mellom dag 5 til 10 etter operasjon, men at det er viktig å observere tegn til infeksjon i 30 dager etter operasjon.

Når fjernes stingene?
Hvis såret på magen er «sydd» med agraffer/stifter, kan de fjernes hos fastlege etter cirka 5-10 dager ved bikinisnitt og 8-10 dager ved lengdesnitt eller reoperasjon.

Samme prosedyre gjelder hvis du er sydd med tråd som ikke løser seg opp av seg selv.

Så mange tar keisersnitt:
I 2020 ble det foretatt 8349 keisersnitt i Norge. Dette utgjorde 15,9 prosent av alle fødsler i dette året.

33,6 prosent av keisersnittene var planlagte, 66,4 prosent var hastekeisersnitt.

Kilde: Medisinsk fødselsregister

Viktig de seks første ukene etter keisersnittet
Operasjonssåret bør ikke bli belastet de seks første uker etter operasjonen. Det er derfor viktig at du:

  • Unngår tungt husarbeid som støvsuging og gulvvask
  • Unngår tunge løft, som løfting av eldre søsken, handleposer, barnevogn inn og ut av bil og lignende
  • Du kan gjøre lette treningsøvelser for magen, men vent med situps i 12 uker
  • Hold på operasjonssåret når du hoster og nyser.Kilde: Stavanger Universitetssjukehus/Akershus universitetssykehus

En rekke risikofaktorer
Risikofaktorene for å få infeksjon i såret er mange og ulike studier viser forskjellige faktorer.

– Studier viser at både egenskaper ved pasientene, operasjonen og postoperative forhold kan påvirke infeksjonsrisiko. Eksempler på forhold ved kvinnen selv kan påvirke infeksjonsfaren er høy eller lav BMI, diabetes og høy alder. Operasjonsvarigheten, om inngrepet er akutt eller elektivt og om slimproppen var gått er forhold ved selve inngrepet, som har vist seg i andre studier at kan påvirke infeksjonsrisiko. Forhold etter operasjonen spiller også inn, som bandasjeringen, håndvask og sårstell. Ofte ser man at mange av forholdene virker sammen i de tilfellene en infeksjon oppstår, sier Hanne-Merete Eriksen-Volle, seksjonsleder for Resistens og infeksjonsforebygging ved FHI.

Nedsatt allmentilstand
I undersøkelsen skilles det mellom overflatisk infeksjon og dyp infeksjon, alt etter om infeksjonen kun er i hudlaget, eller om den også omfatter muskulaturen. De dype infeksjonene kan spre seg til organer, som for eksempel betennelse i livmorhinnen.

– Spesielt for de dype infeksjonene risikerer man antibiotikakur, reinnleggelse og reoperasjon. Det er kun i verste fall og heldigvis veldig sjeldent at man risikerer dødsfall. De aller fleste infeksjonene er overflatiske. Generelt medfører infeksjoner smerter og en kan få feber og nedsatt allmenntilstand. Og det er jo ikke ønskelig når man akkurat har født og vil fokusere på den lille, påpeker Eriksen-Volle.

Symptomer
Mange infeksjoner oppstår etter sykehusoppholdet, men det betyr ikke at disse er selvforskyldt av pasienten, presiserer Eriksen-Volle.

– Etter hvert som pasienten tar over sårstellet hjemme, er det viktig å være flink med håndhygienen og følge de anbefalingene som er gitt om dusjing og bandasjering, sier Eriksen-Volle.

Symptomene på infeksjon er sår og irritert hud rundt operasjonsområdet og av og til kommer det puss og væske ut. En skal også være oppmerksom på feber, trykksmerter på magen over livmoren og illeluktende utflod, som kan være tegn på infeksjon i livmorhulen.

– Det er selvsagt normalt med en viss rødhet og smerte i såret, men med feber eller pussdannelse tenker jeg at det er grunn til å kontakte lege, sier Eriksen-Volle.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?