– Det er avgjørende å møte kvinner som har fødselsangst med respekt, men vi løser ikke angsten med et keisersnitt. Vi er ikke født til å tenke at barn skal opereres ut, sier jordmødrene Lotta Halvorsen og Hilde Nerum.

Publisert: 6. januar 2014

Å bli gravid er for mange kvinner det største som har skjedd dem. Men for noen blir det starten på måneder med angst – frykt for fødselen.
– Noen unngår å bli gravide, nettopp fordi de har fobi mot det å skulle føde. For andre kommer angsten som lyn fra klar himmel idet de står med den positive testen i hånden, eller litt senere, sier Lotta Halvorsen.

Gammel angst i ny livssituasjon
Halvorsen og Nerum er jordmødre ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), og fullførte høsten 2013 en doktorgrad om kvinner og fødselsangst. De forteller at felles for kvinnene som får fødselsangst, er at de fleste tidligere har hatt en form for angst eller depresjon. Noen har også hatt spiseforstyrrelser eller vært utsatt for seksuelle overgrep. For enkelte handler fødselsangsten også om mistillit til helsevesenet. De har kanskje hatt en komplisert fødsel, eller til og med mistet barnet.

– Forskere er ennå ikke enige om fødselsangst er en egen form for angst, eller om det kan knyttes til andre lidelser. Men veldig ofte handler det om at gammel angst dukker opp i en ny livssituasjon, sier Nerum.

Angsten forstyrrer hverdagen
Mange kan oppleve at de er spente og gjerne litt nervøse før en fødsel.
– Angst blir det når det forstyrrer hverdagen slik at de ikke fungerer normalt. Kvinnene merker at det går ut over konsentrasjonen og søvnen, og de får mareritt, sier Halvorsen.

Flere med fødselsangst ønsker keisersnitt for å slippe en vaginal fødsel.
– Men man løser ikke angsten eller beskytter mot en depresjon etter fødselen ved å ta keisersnitt, på samme måte som det ikke er finnes en operasjon som hjelper mot generell angst eller depresjon. Vi ser ofte at angsten i realiteten handler om mye som ikke har noe med fødsel å gjøre. Det kan være andre livshendelser som ikke har blitt bearbeidet, sier jordmødrene.

Viktig med samtaler
Ved UNN får gravide med fødselsangst mulighet til å snakke med spesialutdannede jordmødre i et eget psykisk helseteam, som også består av en overlege og sosionom.
– Det er avgjørende å gripe fatt i problemene, så vi setter av god tid til samtaler. Det første møtet har en tidsramme på to timer, og de første minuttene av dette første møtet er veldig viktige. Vi må møte kvinnen med respekt, sier Nerum.

Når kvinner med fødselsangst møter opp til samtale, er det ofte med mål om å overbevise helsevesenet om at de må ha keisersnitt.
– Mange har lest seg veldig opp, og har forberedt en slags forsvarstale og understreker ofte at de ikke vil la seg overtale til å føde vaginalt. Får de ikke keisersnitt, vil de heller gå. Noen har gjerne med seg mor, bestemor eller partner som ekstra støtte for å fremme sin sak. Men samtidig vet vi at forskning viser at den beste behandlingen mot fødselsangst er å føde vaginalt. De som har født vaginalt er mest fornøyd i etterkant, sier Halvorsen.

Keisersnitt ingen rettighet
Jordmødrene minner om at keisersnitt ikke er en rettighet og noe en kan velge.
– Vi ønsker å komme i en behandlingssituasjon, ikke i en forhandlingssituasjon. Hensikten med samtalene er at kvinnen skal få en forståelse for hvorfor hun tenker som hun gjør. Da trenger vi å komme inn på det som ligger bak fødselsangsten, og som ikke alltid har med fødsel å gjøre. Kan hun hjelpes til å forstå seg selv bedre, vil hun være åpen for forandring, sier Nerum.

Fødsel etter overgrep
For kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, ser ikke dette ut til å virke inn på selve fødselsforløpet. Kvinnene føder ofte raskt og ukomplisert.
Kvinner som har vært utsatt for voldtekt som voksne, ender ofte opp med vakuum eller keisersnitt.
– Vi tenker at det er viktig at kvinnene som har vært utsatt for ulike former for overgrep får muligheten til å bearbeide det som har skjedd, slik at ikke overgrepet ødelegger for en så viktig del av livet som en fødsel er, sier jordmødrene.

Jordmødrene forteller at mange oppfatter keisersnitt som noe forutsigbart, og at de da har mer kontroll.

– Men mange har et urealistisk bilde av hva keisersnitt innebærer. Keisersnitt blir sett på som en ferdig løsning, og kan på den måten bli en slags unngåelsesstrategi. Men noen prosesser må en styrkes til. Det er krevende å være mor, og fødselen bidrar til en naturlig start på denne prosessen, sier de.

Det viser seg at flere som har blitt forløst med keisersnitt ønsker å føde vaginalt neste gang, fordi keisersnittet ble annerledes enn de hadde forestilt seg.
– For noen blir det mer komplisert enn de hadde tenkt. For eksempel kvinner som tidligere har vært utsatt for overgrep, synes det blir vanskelig å få blærekateter og venekanyle og ikke minst ligge fastspent på et operasjonsbord, med mange ukjente tilstede, sier Hilde Nerum.

– Men blir kvinnene med fødselsangst tatt nok på alvor? Noen føler de oppfattes som pysete.
– Det er lett å bagatellisere fødselsangst, slik det også skjer med en del psykiske lidelser. Igjen er respekt nøkkelordet. Og det går an å jobbe med angsten. De som har født vaginalt, er i etterkant veldig fornøyde med at de klarte det. Og hvis vi tenker på barnet, ville det ikke selv valgt å komme til verden ved keisersnitt, sier de.

Bruker den tiden de har til disposisjon
– Hvor tidlig bør samtaler begynne for kvinner med fødselsangst?
– Jo lenger tid vi har, jo bedre mulighet har vi til å få gode samtaler. Men det har gått fint med kvinner som har kommet i gang senere også, vi må bare jobbe på en litt annen måte. Vi må bruke den tiden vi har.  Vi lykkes ikke alltid å komme i dialog med alle, det er en kompleks situasjon. Men de som opplevde å få hjelp, sier at vi aldri må slutte å hjelpe kvinner med fødselsangst, sier Halvorsen.

Podcast: Jordmor Annett Hegén Michelsen er gjest og snakker om hvordan du takler fødselsangst

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelKlare selv!
Neste artikkelEn traumatisk fødselsopplevelse
DEL