Carina Bjørnås fødte i uke 35+4 etter spontan vannavgang. Datteren veide 2440 gram, og var 45 centimeter lang da hun kom til verden.

Sist oppdatert: 2. February 2016

– Hva som var årsaken til at vannet gikk så tidlig, fant de aldri ut. Da jeg kom inn på føden tok de en test for å sjekke om jeg kunne ha fått en infeksjon, men testen var negativ. Jeg hadde heller ingen tegn på at noe var galt, sier Carina.

Var bekymret
Hun var på kontroll hos jordmor senest dagen før hun fødte.
– Jeg var veldig bekymret, fordi babyen i magen var veldig rolig både dagen før og samme dag som jeg var hos jordmor. Jeg endte derfor på sykehuset for å sjekke om det var liv. Og etter hvert viste hun masse tegn til liv, sier Carina.

Mens Carina ventet på ultralyd, fikk hun kjempevondt i mage og rygg, og satt med smerter i rundt en halv time. Men alt sto bra til med den lille, og takene forsvant gradvis etter at hun kom hjem og la seg på sofaen. Klokken ti dagen etter gikk vannet. Lille Aurora Eugenie ble født 28. februar 2013, og var 2440 gram og 45 centimeter lang.

Hvordan var det å føde prematurt?
– Alt i alt synes jeg det gikk veldig bra. Som førstegangsfødende var det liksom slik det var å få en baby. Vi hadde jo ingen erfaring fra før. Nå har vi fått ett barn til, født til termin. Og da han kom, merket jeg så mye forskjell på hvor mye mer moden han var i forhold til jenta vår. Jeg bruker å si at det kanskje var greit at det hendte første gangen. For hadde det hendt med nummer to, hadde vi nok sett annerledes på veldig mye av hvordan hverdagen med et prematurt barn var. I tillegg hadde jeg nok vært mer bekymret for ting som kunne hende, enn det jeg var da vi fikk jenta vår, sier Carina.

Carina med datteren Aurora Eugenie.

Mye mating
– På sykehuset var det mating hver tredje time, og da regnet vi fra vi startet sist måltid. Da vi prøvde å amme, fikk hun ikke tak. Det endte med at jeg måtte pumpe, og hun fikk melk i munnen med sprøyte. Fram til jeg hadde nok melk selv, fikk hun melk fra melkebank, sier Carina.

Aurora Eugenie var også veldig søvnig, så hun sovnet ofte fort når hun spiste, og de måtte alltid vekke henne med bleieskift før mat.
– Dagene gikk med til å bruke én time på mating, så spise litt selv og så tilbringelitt tid på rommet før det var tilbake til mating igjen. Babyen fikk mat hver tredje time hele døgnet, men heldigvis var mannen med og tok henne noe om natten. Fikk også litt hjelp av de ansatte en natt, sier Carina.

Fem dager på sykehuset
Det ble ikke så veldig lang opphold på sykehuset, bare fem dager. Det siste døgnet fikk de ammeskjold, og da fikk Aurora Eugenie til å die.

Det gikk fint da de kom hjem fra sykehuset. De måtte fortsette å mate hver tredje time på dagtid, så alt ble styrt av klokken.
– Jeg klarte ikke å amme andre steder enn hjemme, siden det var mye knot med skjold og ammetak. Jeg tenkte også mye på om hun gikk opp nok i vekt, og stresset nok litt med å bli kvitt skjoldene. Vi brukte ammeskjoldene i rundt fire måneder før hun klarte å die uten, forteller Carina.

Kontroller hver måned det første året
I tillegg slet de etter hvert en del med å få datteren til å trene på å ligge på magen.
– Hun klarte ikke så godt å få opp hodet, og vi hadde en måned der jeg virkelig brukte mye tid og energi på å få det til. Vi var på kontroller hver måned til hun var ett år, sier Carina.

Men alt har gått bra. I dag er Aurora Eugenie en frisk og fin jente, og hun ligger helt etter skjema for sin alder.

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkel– Usikkert hva som egentlig var grunnen
Neste artikkel– Skummel, men fin opplevelse
DEL