Alle har vi hørt bibelens ord: “Med smerte skal du føde ditt barn”. Granskning av bibeloversettelser viser at “anstrengelse” er et riktigere ord, og det gir et helt annet bilde av fødselen.

Sist oppdatert: 28. januar 2005

Visst kan anstrengelsen bli smertefull, men det er likevel ikke smerten som står i fokus. 

En positiv smerte?

Det er klart det gjør vondt å føde. Å si noe annet ville være å lyve. Men fødselssmerten er en unik og annerledes smerte. Den er livgivende! Jordmødre, som arbeider med denne type smerte til daglig, beskriver ofte smerten som positiv fordi:

  • En kjenner årsaken til den
  • Den kommer og går
  • Den fører til et resultat

Fødselens smerter er skapende, de er livets innerste krefter!

Vi er vant til å betrakte smerten som et signal som skal beskytte kroppen mot skade. Smerten setter oss i alarmberedskap. Fødselssmerter derimot, er på ingen måte et signal om skade. Den er snarere et varsel om at et lite, nytt menneske er på vei ut i verden. Kan vi da sammenligne fødselssmerter med det vi vanligvis forbinder med smerte?

Smertene kommer blant annet av de fysiologiske forandringene kroppen din må gjennom for at barnet kan bli født:

  • Livmorhalsen, eller mormunnen, skal utvides og bli ca. 10 cm.
  • Det blir press på nervene i korsryggen.
  • Det blir press på organer i bekkenet, på muskulatur og bånd.
  • Blodgjennomstrømningen i livmormuskelen blir delvis nedsatt.
  • Barnets stilling.

Ri-arbeid

En ri betyr noe som kommer i tak, noe som kommer og går. Vi bruker ordet ri om sammentrekningene i livmormuskelen. Denne muskelen kan ikke kontrolleres av viljen. Det betyr at du ikke kan kontrollere om den skal trekke seg sammen, hvor ofte den skal trekke seg sammen, eller hvor hardt. Dette klarer den helt selv! Det du imidlertid kan tilstrebe å kontrollere, er hvordan kroppen for øvrig bør forholde seg. Avslappet og avspent, eller det motsatte: anspent og redd. Hva tror du er det beste for deg i denne situasjonen? En anspent kropp som bare gruer seg til neste ri, eller en avslappet kropp som bruker ripausen til å samle seg, slappe av og gjøre seg klar til å møte neste ri?

Anspenthet er hovedårsaken til at en fødsel forbindes med så mye smerte. Er du avslappet, kan livmoren gjøre jobben sin mer effektivt og uten smerter fra muskulære spenninger andre steder i kroppen. Jo mer avslappet du er, desto mindre smerter vil du oppleve. Den fantastiske livmormuskelen slapper også av mellom hver ri. Ved å gå inn i selve fødselsprosessen, være aktivt med i kroppens intense arbeid, vil du oppleve det annerledes enn om du prøve å komme “unna”.  Avspenning er derfor helt sentralt i fødselsforberedelsen.

Pust i eget tempo

Klarer du å puste dypt og rolig i det tempoet som føles riktig for deg, vil du oppleve hvor  mye lettere det er å være avslappet.

Her er en god pusteteknikk:

Trekk pusten inn gjennom nesen (med munnen lukket) og slipp den langsomt ut gjennom munnen. Det vil oppstå en lyd når pusten slippes ut gjennom slappe lepper. Å lytte til sin egen pusterytme kan være en god hjelp til avspenning.

Bruk enhver sjanse til å trene på teknikken når du skal hvile deg eller slappe av før fødselen. Kjenn hvor godt det er å ha åpen kjeve – la den henge slapp og tung. Legg hånden på pannen og stryk bort alle bekymringer. La armene henge fritt ned hvis du sitter i en stol. Åpne opp hendene. Har du gjort dette noen ganger, kan du prøve å åpne opp i bekkenbunnen også.

Rien kommer som en bølge

Når en ri kommer, kommer den ofte som en bølge. Den bygger seg opp og topper seg, for så å gå ned igjen og forsvinne. Møter du riene med en avspent kropp, vil smertene oppleves på en helt annen måte enn om du strammer all muskulatur. Klarer du å se for deg bølgen som kommer, kan det være til god hjelp. Forsøk å se at du “rir” på bølgen. Du følger med bølgen opp (kanskje har du gleden av å surfe på bølgetoppen) og glir på bølgen ned mot vannflaten igjen.

Et annet bilde kan være å la bølgen skylle gjennom deg og bli med ut i åpent hav eller mot en deilig strand. Prøv å lukke øynene og se en kjempebølge komme mot deg. Hvordan vil du velge å møte den? Vil du delta aktivt, gå inn i den og “angripe” den, eller vil du la bølgen føre deg hjelpeløst av sted?

Jobb MED rien, aldri MOT den

Når du fornemmer at rien starter, begynner du å “jobbe”. Tenk avspenning. Begynn med å puste rolig, gjerne inn gjennom nesen med munnen lukket og ut gjennom slappe lepper, mens du gjentar inni deg: “Åpen kjeve, slapp panne, åpne hender og åpen bekkenbunn. Kroppen er tung og slapp, og jeg puster rolig.” Passer ikke dette for deg, så forsøk å finne en annen måte du kan slappe godt av på.

Være i prosessen

Du vil kunne oppleve at det er forskjell på riene – forskjell på hvor ofte de kommer og hvor sterke de er. De små bølgene som du kanskje knapt fornemmer tidlig i åpningstiden, vil bli kraftigere og lengre senere i fødselsforløpet. De kraftige riene må møtes med større bevissthet, konsentrasjon og pågangsmot.

Det er vanlig å oppleve en blanding av smerte og glede, lyst og kraft og kanskje utmattet ekstase. Tvil aldri på at du vil klare det! Klarer du å gå inn i prosessen, la deg fascinere  og være med kroppen din i det intense arbeidet, vil du oppleve det hele på en positiv og god måte. Og blir du sint, så husk at det er mye krefter i sinne.

Det kan være godt å tenke på at:

  • For hver ri er du nærmere målet!
  • Det er tre ganger så mye pausetid som rietid!
  • Pausene bør nytes!
  • Ingen av riene kommer igjen!

Fra jordmor til mor:
Stol på kroppen din! Stol på at du vil klare det. Gå omkring og vær i bevegelse så mye som mulig. Skift stillinger og tenk på at du hjelper barnet nedover i fødselskanalen ved å ha ulike vinkler på bekkenet.

Vær klar når rien kommer, tenk avspenning og pust rolig. Ta én ri av gangen og ikke tenk på neste. For hver ri er du nærmere målet. Ikke tenk på hvor mange timer du har igjen. Lev i tidløsheten og øyeblikket. Gi deg den tiden du trenger. Kanskje vil dette være det tøffeste du noen gang har opplevd? Det gir deg i så fall en unik sjanse til å bli kjent med deg selv og kjenne kraften i det å være kvinne.

Fra jordmor til far:
Alt du gjør betyr noe for henne! Du er så betydningsfull som du kanskje aldri før har vært. Dette dreier seg om selve livet. Et nytt lite liv – som du er en del av. Vær tålmodig! Masser rygg og lår, motta beskjeder og kontrabeskjeder: “Der, nei – ikke der! Hardere, nei – ikke så hardt!” Løp med kalde kluter, hent drikke, hent jordmor. Som du ser blir du ikke arbeidsledig. Alt dette er livsviktig der og da! For en kvinne med sterke rier eksisterer det ikke noe annet. Og slik må det være, for der og da utføres verdens viktigste jobb!

Hva synes du om artikkelen?