FødselHvor vondt er det å føde?

Hvor vondt er det å føde?

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Maren Eriksen 49191
Noen synes det går bedre enn forventet, andre motsatt. Vi har spurt på forumet – kan du beskrive hvor vondt det var å føde?

– Før fødselen sa de jeg kjente som hadde født at det var den vondeste smerten jeg noensinne kom til å føle. Etter seks-sju timer med rier, kjente jeg at nå kan det umulig bli vondere. Dro inn på føden og hadde rett og slett ingen åpning. Forstod jo da at dette bare var begynnelsen av smertehelvetet, forteller en forumbruker.

Husker vi riktig?
Smerte er en individuell opplevelse som få kan sette skikkelig ord på. Dessuten er det en av de få tingene vi ikke kan erindre. Vi kan huske at vi syntes det var vondt der og da, men vi kan ikke kjenne på hvor sterk smerten var i ettertid. Kanskje like greit. Noen har hevdet at vi ikke ville fått flere barn om vi kunne huske smerte. Andre har fått en aha-opplevelse ved senere fødsler; ”Å ja, så vondt var det ja…”.

– Tror en fødsel er noe man bare må oppleve selv, man kan ikke forestille seg det i det hele tatt. Selv under andre fødsel tenkte jeg ”var det seriøst så ille sist?” Man glemmer det jo på en måte.

– Det var vondt, vondt. Men etter at jeg fikk høre så mange skrekkhistorier fra andre, trodde jeg faktisk det skulle være enda vondere.

Så pendelen kan altså svinge begge veier – både bli verre og bedre enn man tror på forhånd.

– Det var ubeskrivelig. En smerte så intens at det er altoppslukende, og litt til. For å si det på godt norsk – det var rett og slett grisevondt!

Eller motsatt:

– Synes i grunnen ikke det var så vondt, jeg.

Og noen blir også imponert av smertene – og ikke minst sin egen kropp:

– Det var ekstremt vondt, men litt sånn ”kult-vondt”. Husker jeg tenkte underveis da de siste pressriene herjet som verst at det var så vilt! Jeg følte at kroppen bare gjorde jobben som om den skulle ha gjort det hundre ganger før! Det føltes ikke som om det var meg som gjorde det – merket virkelig krefter jeg ikke ante at jeg hadde!

Ulikt fra fødsel til fødsel
Alle fødsler er forskjellige, og oppleves også forskjellig når det gjelder smerte. Det kan denne forumbrukeren skrive under på:

– Med nummer en var det vondt, men overkommelig. Jeg husker det som en fin, men lang fødsel. Med nummer to var det så intenst vondt at jeg trodde jeg skulle revne fra navlen til halebeinet. Det gikk veldig fort. Jeg fikk ikke tid til å puste mellom riene, og det var rett og slett helt jævlig. Det var mest vondt hele tiden.

Her er ei som har noen tøffe fødselsopplevelser bak seg:

– Jeg trodde jeg hadde opplevd vonde fødsler, med blant annet en som kom som stjernekikker, men det var jo bare barnematen i forhold til siste fødselen hvor jeg ble igangsatt ni dager på overtid.

Mulig å sammenligne med noe annet?
Uten å ha født før, eller til og med etter å ha født før, er det vanskelig å forestille seg graden av smerte man opplever under fødselen. Her har en forumbruker forsøkt:

– Smertene var intense og korte under riene, men jeg syntes det var verre å brekke ryggen og forstue kragebeinet enn å føde.

Kjennes det virkelig ut som om kroppen deler seg?

– Innbiller meg at det kjennes ut som å bli delt av en øks eller noe.

Ei mener at legen løy til henne:

– Da jeg var tenåring hadde jeg nyrestein. Jeg fikk beskjed om at det var cirka like vondt som å føde. De løy! Nyrestein er deilig!

En annen er litt mildere i sin sammenligning:

– Jeg synes riene kan sammenlignes med skikkelig intense menssmerter, iblandet en heftig mageknip.

Eller kort forklart:

– Menssmerten ganger 100 på det vondeste!

Men kan komme på ting som er verre – og som de har opplevd:

– Ikke i nærheten så vondt som ryggprolaps!

– Vel, både migrene, tannverk og gallesteinsmerter er mye verre!

Den merkeligste sammenligningen vi har hørt om, er denne:

– Alle åpningsriene mine satte seg i korsryggen og kun der. De kan beskrives som den smerten du får i ryggen av å løfte en elefant opp og ned fra en veldig høy hylle veldig mange ganger.

Når er det mest vondt?
Fødselen bygger seg gradvis opp, og for de fleste rekker de å følge med i gradene uten å bli altfor overveldet. Men hos noen som opplever styrtfødsel kan det gå vel fort både for mor og barn. Jordmor Ragna nekter for at riene blir verre. – Nei, riene blir bedre og bedre, ikke verre og verre, sier hun. Det hun mener er at riene stadig blir mer effektive. Men smertefølelsen kan nok kjennes gradvis verre.

– Det vondeste er jo når man presser ut hodet. Den følelsen av at man skal sprenges og revne fra a til å er helt ubeskrivelig. Det er en så trykkende og sprengende følelse der nede, og en følelse av at ungen umulig kan klare å komme ut, skriver en forumbruker.

En annen mener episitomien, altså da hun ble klippet før babyen kom ut, var det verste.

– Det er det punktet jeg husker med intens smerte. Jordmoren klippet mellom to rier, og jeg kjente dermed huden revne da hun satte saksen i. Jeg satt da i fødesengen og ropte til jordmoren mens mannen og sykepleierne dro meg ned igjen. Klippet var som et heftig papirkutt nedi der. Det å faktisk kjenne huden revne var helt forferdelig.

Å ha kraftige pressrier og måtte vente på de siste millimetrene med åpning er det også flere som syntes var verst.

– Det vondeste syntes jeg var på de siste riene før jeg fikk lov til å presse.

Dette er det tidspunktet hvor jordmødre ofte får høre at den fødende ikke vil mer, eller helst bare vil dra hjem igjen.

– Det var vondest mellom ni og ti centimeter åpning.

Men selv om mange mener at smerten er over når babyen er ute, er ikke alle enige:

– Syntes ikke det var vondt da han skulle ut. (…) Syntes stingene i ettertid var noe av det som var mest plagsomt. Klarte ikke å sitte eller gå normalt. Dagen etter ble jeg kjørt i rullestol ut i bilen. Hehe. Uff.

Lytt til podcast – "Hvordan snakker vi om fødsler?"

Hjelper smertelindringen?
Noen ønsker å føde uten medikamentell smertelindring, andre ønsker seg alt som tilbys. Men det er ikke alltid det blir som man har sett for seg på forhånd. Kanskje trenger du smertelindring du ikke hadde tenkt deg, andre ganger blir det ikke tid til smertelindringen du ønsket deg. Og hvordan de virker inn på smertene er dessuten en individuell opplevelse.

– Jeg hadde epidural og lystgass. Epiduralen må ha vært skrudd av under presse-fasen, for jeg husker at jeg lå og tenkte når det stod på som verst at det må jo være mye mindre vondt å få sagd av seg beinet sakte med en sløv sag, skriver ei.

En forumbruker la på gulvet og hylte i smerte før hun fikk epidural. Forskjellen var enorm.

– Da epiduralen kom, så gikk alt over.

Etter en lengre forklaring konkluderer denne forumbrukeren slik:

– Epidural er min beste venn.

For noen kjennes lystgass som å komme til himmelen, andre blir kvalme. Her må man bare føle seg fram hva som er rett der og da.

– Under pressriene brukte jeg lystgass en liten stund, men tror oksygen hadde gjort mye større nytte. Følte meg kvalm av luften i lystgassen.

Andre finner god smertelindring og ”trøst” i masken og gassen.

– Det ga meg noe å holde i og konsentrere om. Masken ble min venn, og siden jeg under fødsel nummer to ikke snakket til noen, bare sa ”ja” og ”nei”, spurte jordmor om det var godt å ha en venn å holde i.

Vi glemmer heldigvis fort
Mange som har født kan huske hvordan smerten plutselig ble borte og erstattet av en enorm lykke som veier opp for alt som har skjedd de siste timene. Å få babyen på brystet og møte sitt eget barn er en utrolig følelse.

– Husker jeg var kjempelei meg de første dagene etter fødselen, fordi babyen min kom til å bli enebarn stakkars, for jeg kom aldri til å klare å gå gjennom en fødsel igjen. Men nå gleder jeg meg til neste fødsel, faktisk.

Og uansett hvor mye man under fødselen eller kort tid etterpå bedyrer at ”dette gjør jeg ikke igjen”, så gjør mange av oss det likevel.

– Selv om det var kjempevondt, gleder jeg meg til neste gang. Spenningen og gleden overgår all smerte!

Akkurat dette er det mange som forteller om:

– Problemet er ikke at du er redd for å dø av smerte. Problemet er at du ikke får lov til å dø. Så vondt er det! Det fine er at alt er glemt i sekundet du får en liten baby på brystet.

Noen reagerer også med skrekkblandet fryd over å skulle føde igjen:

– Snart er det på’n igjen. Jeg gleder meg… ikke. Haha.

Dette må bli siste gang – eller?

– Jeg husker at jeg banna til mannen og ba ham om å snitte strengene, for jeg skulle aldri føde igjen. Det har jeg sagt alle tre gangene.

Podcast: Dette skjer på fødestua når du skal føde
Gjest: Kirsten Jørgensen, jordmor


Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Forrige artikkel
Neste artikkel

Nyeste artikler: