– Tenk at to fødsler kan være så ulike. Takk Gud for det. Det er rett som de sier – det er lettere andre gangen. Mer intenst, og mulig vondere, men lettere.

Sist oppdatert: 17. juni 2013

Sent søndags kveld la jeg meg med innstillingen at jeg kom til å gå gravid for alltid. Jeg forbannet halsbrann, ryggsmerter og gangsperr. Jeg forventet en uke med søvn, og igangsetting uken etter det. Jeg var i mitt positive hjørne, med andre ord. Lite visste jeg om hva de kommende dagene hadde i vente for meg…

Siste magebilde før fødselen.Tidlig mandag morgen våknet jeg av at det sildret vann ut av meg. Det kom ikke masse, men nok til at jeg måtte skifte undertøy. Jeg turte ikke å håpe på for mye, så jeg gikk og la meg igjen med tanken om at dette var noe annet «gravidstæsj». Like etterpå kom det mer, og jeg måtte igjen skifte undertøy. Jeg vagget litt rundt i stua, og det kom ikke én eneste liten dråpe til. Jeg la meg derfor til å sove igjen, og våknet ikke før i 14-tiden. Med blandede følelser. Var det vannet som sildret? Burde jeg ringe føden? Det er jo ikke bra om vannet går uten at du får det med deg, for infeksjonsfaren er jo stor!

Latterkrampe og vannavgang
Jeg ringte føden og fikk beskjed om å se det an. Jeg tok meg en dusj, og da jeg sto naken og ferdig tørket på badegulvet, rant det enda mer. Kjæresten min så det også, og nå begynte vi å bli mer optimistiske til at fødselen kanskje nærmet seg. Jeg tok på meg klærne, og like etterpå måtte jeg vrenge av meg buksa. Det rant masse! Kjæresten min, som var nokså giret, tittet med store øyne på det som rant ut. «Det er blankt… det er vannet… vent, det blir gult. Tisser du, eller?» Deretter braste vi ut i vill latter begge to. Jeg ble nemlig så ivrig at jeg tisset på meg i samme slengen! Det er neimen ikke så lett å holde igjen når man har flere kilo som presser på blæra! Vannet gikk samtidig som vi hadde verdens største latterkule på badet. En bra start? Oh yes!

Vi ankom føden et par timer senere. Der møtte jeg på samme jordmor som var med på første del av fødselen med Teo. Hva er oddsen for det? Vi fikk bekreftet vannavgang og CTG-registreringen viste rieaktivitet. Jeg merket dog ingenting. Vi fikk beskjed om å komme tilbake tirsdag 2. april (termindatoen) klokken 08:30 for igangsetting om ikke riene hadde tatt seg opp innen den tid. Men det trodde de at riene ville gjøre, i og med at jeg var andregangsfødende. Vel, kroppen min er ikke så glad i disse riene…

Les også:

Så lenge varer fødselen

Slik blir du undersøkt under fødselen

Slik er den igangsatte fødselen

Ingen tegn til rier
Vi bestemte oss for å sove over hos pappa som bor 10 minutter unna sykehuset. Det ble ikke mye søvn den natten, men vi våknet opp på morgenen uten tegn til rier. «Faen, igangsetting denne gangen også!» Jeg var deppa og litt redd. Snart ville det jo brake løs, og det skremte meg!

Vi møtte opp på Føde B på Ullevål sykehus, og fikk hilse på jordmor. Det viste seg at det var hun jeg hadde hulket foran tidligere i svangerskapet på grunn av alle mine bekymringer.

Første modningspille ble kort tid etter satt.Jeg lå en time med CTG-registrering, og etterpå trasket vi rundt i gangene på Ullevål sykehus mens vi ventet. Og ventet... I 14-tiden ble det satt en ny modningspille, og fire nye timer med trasking ventet på oss. Tålmodigheten fikk virkelig tøyd seg. Jordmor1 gikk av vakt, og jordmor 2 kom på vakt. En ny modningspille ble satt, og nok en gang trasket vi rundt på sykehuset.

Noe er i gang
Da kvelden kom dukket svigermor og Benedickte opp på sykehuset med mat til oss. Like etter at de hadde dratt, begynte riene. De var ikke vonde, men noe var i gang. Jordmor tullet med at det var tre modningspiller og en pepperbiff som måtte til i mitt tilfelle.

Like etterpå kom jordmor3 på vakt. Riene tok seg ikke opp, men brant godt. Jeg fikk varmeflasker og beskjed om å sove. Kjæresten fikk en ekstraseng trillet inn på fødestuen, og like etterpå sov vi begge to. Den natten ble det én time søvn på meg - fra 02:30 til 03:30. Da våknet jeg opp og var forbanna. Nå var jeg drittlei. Den ungen skulle ut - NÅ! Jordmor3 gikk for å hente dryppet. Og mens hun var borte, braket det løs. Klokken var cirka fire om natten, og heisann, det var sånn det kjentes ut med rier, ja.

Riene kom regelmessig og var vonde. På dette tidspunktet hadde jeg fire centimeter åpning, og jeg så for meg mange timer med smerte foran meg. Etter en stund gikk jeg i dusjen. Der satt jeg på en stol med varmt vann mot magen og hodet presset mot veggen, mens kjæresten min masserte ryggen min under hver rie. Han jobbet med meg gjennom hele fødselen.

Puster seg gjennom riene.Garantert siste gang
Jeg pustet meg gjennom riene, og lovet meg selv at dette garantert var siste gang. Jeg lovet for så vidt Nicklas det samme, og han ga meg et bekymret blikk. Han hadde jo allerede bestilt nummer tre (han er gal!).

Etter to timer i dusjen sjekket jordmor meg igjen - fem centimeter åpning. Hun spurte om jeg ville ha epidural, og jeg sa nei. Etter dette kom riene som perler på en snor, og jeg begynte å miste kontrollen over kroppen min og riene. Jordmor sjekket meg igjen, og jeg hadde seks centimeter åpning. Jeg bestilte epidural, og mens vi ventet tok riene seg enda et hakk opp. Jeg klamret meg fast i senga og hulket og pustet om hverandre. Jeg kjente det presset på.

På dette tidspunktet overlappet riene hverandre, og det var en helt annen smerte enn jeg noen gang hadde kjent før (også med tanke på forrige fødsel). Jeg var desperat!

Les også:

– Riene blir ikke verre og verre, men bedre og bedre

Når trykketrangen melder seg

Vent med å klippe navlestrengen!

Nå går det kjapt
Klokken 08:00 ble epiduralen satt. Jordmor3 gikk av vakt, og jordmor1 kom inn på fødestuen igjen - til min store glede. Hun var perfekt å ha med seg i innspurten. Hun så at riene var intense, og det sprengte godt nedentil. Hun sjekket meg like etterpå, og til hennes store overraskelse hadde jeg full åpning. Jeg gikk fra seks centimeter til ti centimeter på under en halvtime, og hadde trolig kjempet mot pressriene en liten stund allerede. Ikke rart det var intenst! Epiduralen som ble satt var med andre ord rimelig bortkastet.

Da begynte innspurten. Det var en befrielse å endelig få lov til å presse. Under riene presset jeg alt jeg klarte, og kjente at babyjenta kom lenger og lenger ned. En utrolig spesiell følelse! Jeg jobbet med kroppen min, noe som ikke var mulig under forrige fødsel. De første 20 minuttene med pressing opplevde jeg ikke som veldig vondt. Det var bare godt å endelig få tilbake kontrollen. Siste del ble derimot mye mer intens, men da nærmet jeg meg jo målstreken, og det er verdens største motivasjon til å holde ut.

Mia blir født
Da hodet sto i åpningen, fikk jeg beskjed om å holde igjen. Å holde igjen i over ett minutt under en pressrie når hele kroppen skriker at den vil presse, og det sprenger på som verst, er det vondeste og vanskeligste jeg har opplevd i mitt liv! Men jeg klarte det. Sekunder senere, klokken 08:48 onsdag 3. april, kom en velskapt og perfekt liten jente til verden. Vår lille Mia.

Stolt pappaFra første vonde rie til det var overstått gikk det i underkant av fem timer. Det var fem intense timer, der jeg hele tiden var 100 prosent til stede. Jeg husker omtrent hver eneste rie nå i ettertid. Men selv om det var utrolig smertefullt, var det en fin fødsel. Det klarer jeg å si nå, et par dager etterpå og det hele har sunket inn. Når jeg nå titter på den fine premien vi hat fått, var ni måneders ubehag og fem timers smerte uten tvil verdt det. Nå er jeg en lykkelig tobarnsmamma til to flotte barn!

Kontrast i forhold til forrige barseltid
Etter forrige fødsel klarte jeg ikke å gå. Jeg klarte ikke å sitte, og tisset ukontrollert på meg i to uker. Jeg var regelrett banket opp nedentil og blødde i mange uker. Denne gangen var jeg forberedt på at tiden etter ville være både smertefull og ubehagelig. Men jeg har fått meg en positiv overraskelse. Jeg har ikke vært hoven i ett sekund! Jeg klarte å knipe tissestrålen etter bare to timer. Og har allerede nesten sluttet å blø. Annet enn at kroppen min er litt øm, kjenner jeg ikke at det er bare tre dager siden jeg fødte.

Hva synes du om artikkelen?