Det var min fjerde fødsel, og jeg var bekymret for at det skulle gå veldig fort. Jeg er så inderlig glad at jeg rakk fram til sykehuset i tide!

Sist oppdatert: 4. januar 2016

Mitt tredje barn ble født 2 timer og 17 minutter etter første rie. Det var en intens opplevelse, og vi rakk bare så vidt å komme innenfor døren på sykehuset.

Kynnere eller rier?
Om natten en ukes tid før termin kjente jeg veldig mye kynnere. Eller var det faktisk rier? Jeg var usikker. Det var sju år siden forrige fødsel. Sammentrekningene var ikke vonde, men jeg følte liksom at noe var på gang. Jeg hadde en slags uro i kroppen.

Jeg merket en kynner (rie?) cirka én gang i timen, men jeg var så spent og nervøs at jeg slett ikke fikk sove i mellom. Jeg tenkte at endelig var kanskje fødselen i gang? Men utpå morgenkvisten dabbelt alt helt av, og jeg kjente ingen ting igjen. Jeg stod opp klokken 06:30 og smurte matpakker, og fikk de andre tre barna opp og av gårde til skolen.

Jeg hadde en merkelig intuisjon, og sa til dem at nøkkelen var under matta, i tilfelle jeg måtte på sykehuset i løpet av dagen. Storebror på 14 år var kjempespent. Han sendte meg sms fra skolen klokken 09:30 og lurte på om babyen hadde kommet. Jeg måtte skuffe ham – ingenting hadde skjedd ennå.

Skjer det noe?
Timene gikk, og utpå ettermiddagen tok det plutselig til igjen. Snart var jeg temmelig sikker på at det var rier, ikke kynnere. Det var ikke veldig vondt, men noen ganger kom det flere rier i løpet av et kvarter, andre ganger gikk det et kvarter i mellom. Altså var det helt uregelmessig.

Jeg hadde hatt ureglemessige rier ved de andre fødslene óg, så jeg lot meg ikke narre av det. Jeg ringte føden i 17-tiden for å rådføre meg, og kunne komme inn for en sjekk – for å se om jeg var i fødsel.

Mye å ha styr på
Det tok litt tid før vi kom oss av gårde, for jeg måtte få samlet hele barneflokken. Datteren min bakte pepperkaker hos en klassevenninne, så jeg ringte og ba henne komme hjem straks. Hun løp så fort bena kunne bære henne. Eldstemann var dratt på overnatting, så han fikk bare beskjed på telefon at vi dro til sykehuset. Minstemann på 7 år var hjemme med meg. Jeg ringte mannen og ba han skynde seg hjem. Uroen spredte seg i kroppen. Jeg hadde født noen ganger før, og visste hva jeg gikk til.

Omsider, klokken 18:30, ankom vi kvinneklinikken hele hurven. De to yngste barna kjørte av gårde med min søster, mens jeg og mannen ble skrevet inn.

Klar for en lang kveld
Rommet var deilig tiltalende, med dempet musikk på radioen, en fin og myk seng, stearinlys som blafret i vinduene, og blå gardiner. Jeg hadde da 4 centimeter åpning. Det var jo ingenting, tenkte jeg, og så for meg at det ble en lang kveld. Det var mørkt og kaldt ute, og tordnet og lynte. Jeg fikk på meg sykehusskjorte, drakk litt saft, og tok tiden mellom riene som nå kom hyppigere og var vondere.

Jordmor spurte om jeg ville sitte i badekar som smertelindring, og det ville jeg gjerne. Jeg satt en stund, men riene ble snart heftige. Nå var det vondt!

Plutselig pressrier
Så kom pressriene. Åh, jeg hater dem! Etter noen smertefulle press var min lille prins født. Han ble født i vann en stormfull fredag den 13. Han kom i supermann-positur med armen først. Den vesle gutten vår var 3320 gram og 50 centimeter.

Klokken var bare 19:22. Det som føltes som en evighet for meg, var bare drøye 45 minutter. Jeg var bare glad det var overstått. Min søster hadde ikke engang rukket å kjøre hjem før hun fikk beskjed om at den vesle gutten var født. Det ble stor ståhei i bilen da tre stolte søsken fikk nyheten. Storebror på 7 år gråt av glede.

Jeg slapp unna med noen få sting. Endelig var han her – perfekt og nydelig. Jeg har fått oppleve dette mirakelet fire ganger!

Jeg fikk en perfekt fødsel i et veldig stemningsfullt rom. 

Hva synes du om artikkelen?