Det gikk kjapt da vesle Maria kom til verden. Så kjapt at til og med jordmor ble forbauset. - Jeg fikk selv æren av å ta henne opp av vannet, forteller den stolte mammaen.

Sist oppdatert: 11. april 2013

Jeg hadde gått hele åtte dager over termin da lille Maria bestemte seg for å se dagens lys. Men det hele begynte noen dager før. Jeg ble sendt til Tynset sykehus som var nærmest, og det var også der jeg egentlig skulle føde. Men sånn ble det ikke.

På overtidsvurderingen ble jeg satt på registrering og det ble sjekket om jeg hadde åpning. Jeg hadde 2 cm åpning – det samme som jeg hadde hatt i over en uke. Og jeg hadde regelmessige maserier. Det ble bestemt at jeg skulle til St. Olavs i Trondheim for igangsetting. Jeg gruet meg, for jeg hadde blitt igangsatt en gang før, og husket de sterke smertene. Det eneste jeg tenkte da jeg hørte ordet igangsetting, var et slag i ryggen – det var sånn det kjentes ut sist.

Les også: Slik er den igangsatte fødselen

Best om fødselen kommer i gang av seg selv
Jeg og mannen min kom til St. Olavs og jeg ble sjekket. Jeg fortalte om maseriene, og at jeg var veldig redd for igangsetting, og jeg forklarte hvorfor. Da fikk jeg beskjed om at jeg skulle bli lagt inn, men at jeg kunne komme tilbake om noen timer – jeg kunne gå litt i byen og se om det hjalp en smule. Alt var jo bedre om det kom i gang av seg selv.

Jeg greide å slappe av, og visste at jeg ikke kom hjem uten en baby. Jeg greide å slappe av med noen venner, og fikk god støtte av dem. Selv om jeg hadde rier, tenkte jeg ikke mer over dem. Jeg skulle uansett tilbake på sykehuset. I dag ble det baby!

Les også: Fødselens tre faser

Vil bare bli ferdig
Etter noen timer kom vi tilbake, og smertene var sterkere. Jeg var redd dette skulle stoppe opp, men fikk beskjed at dersom det gjorde det, ville de ta vannet. Jeg slapp ikke ut derifra før jenta var ute. Det var en lettelse å høre, og jeg klarte å slappe av.

Så ble jeg undersøkt igjen. Jeg ble redd, for alt var så mye verre da jeg lå der. Jeg ville bare bli ferdig. Jeg sa klart ifra om at når åpningen var stor nok, og riene sterke nok, så kunne de tappe i badekaret – for det var der jeg ville ligge. Riene ble sterkere og sterkere, og til slutt kunne jeg legge meg i badekaret.

Les alt om smertelindring

Trykketrang, men ikke full åpning
Etter en time i aktiv fødsel, sa det plutselig pang, og jeg fikk veldig trang til å presse. Jeg gikk på do, og jagde ut både jordmor og barnefar. Jeg ville være alene! Idet jeg la meg i badekaret igjen, kom jordmor og samboeren min inn. Jeg ble sjekket, og hadde bare 5-6 cm åpning. Klokken var da 01:20. Jeg fikk ikke det til å stemme – dette var så vondt! Jeg bet tennene sammen, og sa ikke ett ord – jeg sparte på kreftene.

Jeg gikk på do igjen fem minutter senere, og plutselig gikk vannet. Jeg skrek på samboer, og han kom pilende inn. Han var i ekstase og hentet jordmor. Jeg la meg oppi badekaret igjen, men ble fortalt at jeg måtte opp igjen hvis jeg ikke hadde full åpning. Jordmor mente det ikke gikk an.

Les også: Alt du trenger å vite om vannavgang

Jeg var jordmor selv!
Det var ikke jeg enig i. Jeg ville føde i vann. Jeg ble sjekket, og så sa jordmor at jeg skulle presse litt, sånn at hun kunne dytte kanten inn. Og der hadde jeg 10 cm åpning! Det hadde jeg tydeligvis hatt en stund, og nå kunne jeg presse. Jordmor var helt forbauset. Fire pressrier senere var jenta ute. Lille Maria hadde kommet til verden. Klokken var 01:45 16. juli 2011. Jeg fikk selv æren av å ta henne opp av vannet, og kan kalle meg en jordmor. Det eneste jordmor gjorde, var å passe på så jeg ikke presset idet hodet ble født.

Jeg så bort på barnefar – øynene hans lyste av stolthet. Og jeg kunne nesten se en tåre i øyekroken. Denne gangen fikk han med seg absolutt alt som skjedde, i motsetning til sist.

Stor takk til jordmor
Det som var så hyggelig i ettertid, var at alle kom inn og og snakket om at de hadde hørt at jeg ghadde vært så flink. Men alt var takket være verdens beste jordmor. Hun var beroligende og trygg. Det er der alt ligger.

Jeg greide meg uten smertelindring, og det var det jeg hadde håpet på. Maria ble veid og målt, og strekte seg hele 46 cm og var 3065 gram. Hun var 34 cm i hodeomkrets. Liten, men verdens nydeligste lillesøster.

Dette var en drømmefødsel. Det var kjapt og smertefullt, men en drømmefødsel. Jeg er stolt over å ha klart meg uten smertelindring – stolt av å bite tennene sammen, og ikke minst av å føde i badekar.

Stolte tobarnsforeldre.

Hva synes du om artikkelen?