Jeg hadde laget fødselsplan, og håpet at det skulle bli sånn. Men det ble det ikke. Jeg fikk verken tid til mitt planlagte badekar eller å skifte over til sykehusskjorte. Men jeg må si jeg hadde litt av en drømmefødsel i forhold til andre jeg har hørt om.

Sist oppdatert: 26. august 2013

Jeg hadde termin 27. januar 2012, og på terminen var jeg hos legen. Siden jeg gikk på blodtrykksnedsettende medisiner, fikk jeg beskjed om å dra rett til sykehuset og sjekke om jeg kunne bli satt igang.

På sykehuset lå jeg med CTG-registrering for å sjekke om babyen hadde det fint, og skulle trykke på en knapp hver gang jeg kjente bevegelser. Babyen hadde det helt fint, og jeg ble strippet og sendt hjem. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake på mandagen for å eventuelt bli satt igang. Det eneste strippingen førte til, var at slimproppen gikk.

Les også:

Hva er stripping?

Skriv et fødebrev!

Dette bør med i sykehusbagen

Vurderer igangsetting
Jeg møtte opp på timen mandag klokken 12, og fikk ultralyd. Der ble det oppdaget at babyen hadde lite fostervann, så det i tillegg til høyt blodtrykk gjorde at de anbefalte igangsetting. Jeg fikk et ballongkateter og ble sendt hjem. Jeg skulle komme tilbake klokken 16 neste dag.

Vi begynte på hjemturen, men allerede etter fem minutter begynte maseriene. Jeg hadde blitt advart om at de kunne komme, men at de som regel ikke var effektive - de bare irriterte. Da de kom med tre-fire minutters mellomrom ringte jeg likevel til sykehuset og spurte om jeg kanskje skulle komme tilbake siden dette var min første fødsel, og jeg var litt bekymret.

De ba meg komme inn igjen, og jeg ringte sambo og vi møttes utenfor sykehuset igjen.

Blir lagt inn
Maseriene kom fortsatt med tre-fire minutters mellomrom. Men jeg hadde ikke noe særlig åpning. Jeg ble likevel innlagt så de fikk fulgt med på hvordan det gikk. Klokken var nå 15, og jeg lå bare og ventet på at ballongkateteret skulle falle ut.

Sambo fikk ikke lov til å sove der med meg, så han dro hjem klokken 23. Det var veldig tøft, men jeg tenkte jeg skulle klare meg gjennom natten. Maseriene var ikke særlig vonde, men irriterende nok til at jeg ikke fikk sove. Klokken fire den natten begynte maseriene å bli vondere, og da datt endelig ballongkateteret ut.

Les også:

Nytt "drug" til fødende

Fødselens tre faser

Når trykketrangen melder seg

Nå skjer det noe!
Klokken sju ble jeg sjekket igjen, og hadde bare to centimeter åpning. Jeg var ikke kommet langt nok til å få epiduralen jeg så gjerne ville ha. Klokken åtte fikk endelig samboeren min komme. En time senere ba jeg veldig pent om epidural, men fikk beskjed om at jeg ikke kunne få det før jeg hadde tre centimeter åpning, for da kunne fødselen forsinkes veldig. Men da jeg ble sjekket en gang mellom ni og ti på formiddagen, hadde jeg endelig tre centimeter åpning. Nå var det tid for å flytte over til fødestuen slik at jeg kunne få epidural!

Den turen var vond. Og da vi kom på fødestuen hadde jeg åtte centimeter åpning! Så da var det plutselig for seint å få epidural. Det eneste de kunne tilby var lystgass, og det følte jeg bare jeg ble full av - uten at det hjalp på smertene.

Så fikk jeg et ekstremt behov for å presse. Jordmor, lege og studenten fikk på seg hansker i en fei, og etter tre-fire press var prinsen vår ute.

Klokken 11:49 kom Martin til verden. Han var 3240 gram og 47 centimeter lang.

Jeg måtte sy åtte "skjønnhetssting", som jordmoren kalte det. Men jeg merket bare så vidt at hun sydde, og jeg kjente ikke noe til dem etterpå.

Søte Martin klar for hjemreise fra sykehuset.Nå er jeg halvveis med min andre sønn. Jeg gruer meg litt og er spent på hvordan det kommer til å gå denne gangen.

Lyst til å dele din fødselshistorie? Send den til babyverden@sandviks.com

Hva synes du om artikkelen?