Jeg er så takknemlig at han ikke kom i bilen, eller på parkeringsplassen. En nesten ferdig utdannet jordmor ble bare hentet i gangen. Hun skulle på vakt, men hadde ikke rukket å få begynt på vakten sin før hun måtte ta imot lillebror.

Sist oppdatert: 10. juli 2015

Vi hadde ventet på at lillebror skulle komme. Det var et langt svangerskap, med mye svangerskapskvalme, og lite energi. Det gjorde det vanskelig å gå på jobb, og jeg gikk redusert lenge. Endelig da jeg var fire måneder gravid, kunne jeg jobbe fullt igjen. Det varte i to måneder før jeg igjen ble utslitt og fikk bekkenløsning. Det var tungt å gå gravid, og jeg hadde en datter på 2 1/2 år i tillegg.

Vi gikk alle og ventet. Fra uke 38 hadde jeg mye murringer, og sterke kynnere som kunne være regelmessige hvert femte minutt i flere timer før de plutselig bare stoppet opp. Det gikk utover søvnen.

Les også: Da vi ankom føden, kunne de se håret til veslejenta!

Rier på termin
På termin våknet jeg av en kynner som ikke var lik de jeg hadde hatt de siste ukene. Det kom flere, men ikke regelmessig. Jeg var med og leverte storesøster i barnehagen klokken 09:30, og fikk den første vonde rien akkurat da vi kom hjem.

Hadde noen slike rier utover formiddagen. Klokken 11:45 sendte jeg mannen på jobb med beskjed om å ha full kontroll på mobilen. Da var det ti minutter mellom riene, og noen varte ikke lenger enn 45 sekunder.

Les også: Fantastiske jordmødre reddet fødselsopplevelsen min

Føler hun har god tid
Klokken 13:09 ringte jeg mannen. Da var riene veldig intense, og ble bare tettere og tettere. Da han kom hjem ti minutter senere, hadde jeg nesten ikke pause mellom riene. Det kom mange små, men sterke rier mellom de lange og intense.

Jeg følte jeg hadde god tid, for fødselen med førstemann tok 6 1/2 time. I bilen på vei til sykehuset klarte jeg nesten ikke å sitte i setet fordi riene kom i ett. Jeg snakket om epidural, for denne fødselen var mye mer intens. Heldigvis tok ikke turen mer enn 5-10 minutter.

Les også: Martin Leander pustet ikke da han ble født

Føler babyen er på vei ut
Turen opp til fødeavdelingen var forferdelig. Jeg følte under hver rie at han var på vei ut. Oppe på fødeavdelingen var det rett inn på fødestuen – jordmor så på meg at dette kunne gå fort.

Hun undersøkte meg med én gang, og jeg hadde ni centimeter åpning. Jeg ble irritert under undersøkelsen, for hun stoppet ikke når jeg sa eller ropte at jeg hadde en ri. Nå forstår jeg jo hvorfor hun ikke stoppet.

Les også: Morkaken satt fast!

Går raskt
Jeg klarte ikke å ligge, så fikk hjelp til å komme meg opp på gulvet for å stå oppreist. Men da gikk vannet. Jordmor sa jeg måtte legge meg ned igjen, men jeg nektet. Mannen og barnepleieren tok meg i hver sin arm for å få meg i sengen.

Jeg endte opp på alle fire, og kjente trykketrangen. Jeg hadde ikke rukket å få klystér, og fikk panikk for dette. Etter to press kom lillebror ut med et skrik. Klokken var 14:15.

Lillebror kom til verden fem minutter etter første undersøkelse. Jeg hadde ingen kontroll over denne fødselen, men det hadde heldigvis jordmor. En barnepleier kom også etter hvert.

Les også: Fikk sønn i burdagsgave

Hva synes du om artikkelen?