Når jeg ser tilbake på fødselen syns jeg at jeg har hatt en god opplevelse, mye takket være en kjempe flink jordmor! Og at det slett ikke var så forferdelig så jeg trodde på forhånd. Dette blir nok gjort igjen!

Sist oppdatert: 11. mars 2013

Det var onsdag, jeg var to dager på overtid, og på vei på overtidskontroll på sykehuset. På forhånd hadde jeg og mannen min snakket om at vi håpte å bli satt igang, for vi bor så langt fra sykehuset. Med nesten tre timer å kjøre var det ikke en drømmesituasjon om fødselen skulle starte hjemme.

Les også: Hvis du ikke rekker føden…

Vi kom inn og ble sendt på ultralyd og CTG, og blodprøver ble tatt siden jeg hadde fått litt høyt blodtrykk. Alt så fint ut. Jordmoren ville sende oss hjem, men ville for sikkerhets skyld snakke med legen først.

Heldigvis var ikke legen enig. Legen ville at jeg skulle innlegges over natten for å observere blodtrykket mitt, og ta en bestemmelse morgenen etter. Dette var en lettelse for meg, for hvis vi var heldige kunne det jo skje at fødselen startet denne natten!

Sjansene var store for hjemsending
Morgenen kom, men jeg merket ingenting. Blodtrykket hadde også normalisert seg, så sjansene for at vi skulle bli sendt hjem var store. Legen ville bare ta en liten underlivssjekk først. «Ok,» sa hun. «Du har 4 cm åpning du!» Dette kom som et lite sjokk for meg også, siden jeg ikke hadde merket noen ting. Og innen den neste halvtimen var vi inkvartert på en fødestue, og vannet var tatt. Klokka var nå 10.00.

Les også: Så lenge varer fødselen

Reine startet av seg selv ganske fort, men var ikke særlig smertefulle. Etter 2 1/2 time ble jeg undersøkt, men jordmor mente at riene ikke var effektive nok. Så 13:00 fikk jeg drypp.

Ikke venn med lystgassen
Og gjett om dette satt fart på ting! Jeg gikk fra å ha litt ubehagelige rier i ca 1 minutt med 5 minutters mellomrom, til nesten uutholdelige rier med bare 30 sekunders mellomrom. Jeg prøvde lystgass, men syns det var ekkelt, fordi jeg ble kvalm og fikk samme følelsen som når man i tidligere dager la seg med stigende rus etter en tur på byen. 

Les også: 10 kjappe om smertelindring under fødselen

Klokka var nesten 16:00 da jeg følte at jeg ikke klarte mer. Riene hadde vært mer eller mindre sammenhengende, så jeg følte jeg ikke fikk hentet meg inn igjen mellom slagene. Jeg spurte om epidural, og jordmor sa at det kunne jeg få men hun trodde det var for tidlig. Hun ville undersøke meg likevel, og fant fort ut at jeg hadde nesten 8 cm åpning! Da gikk det fort! Og på 10 minutter var rommet fullt av grønnkledde folk. Epiduralen ble satt, og jeg følte jeg var kommet til himmelen! Riene var der fortsatt, men de var bare ubehagelige, og jeg fikk slappet av litt.

35 minutter med pressing
Klokken var 18:00 da jeg merket av jeg måtte presse. Jordmor ba meg vente til hun fikk undersøkt meg. Jeg hadde full åpning, og begynte å presse aktivt klokken 18:10. Merket det var godt for kroppen å jobbe med smertene. Og jeg gledet meg til å bli ferdig å få babyen ut!

Etter 35 min med pressing kom perfekte Emilie til verden! Hun var 3720 g og 51 cm.

Hva synes du om artikkelen?