Vi parkerte rett utenfor hovedinngangen til sykehuset, men der var det stengt siden det var midt på natten. Vi visste ikke hvor vi skulle gå, så jeg stod der og skrek. Til slutt kom det noen og åpnet for oss.

Sist oppdatert: 20. november 2014

Jeg hadde termin 28. august, og svangerskapet var uten store problemer. Lege og jordmor mente begge at jeg aldri ville komme til å gå til termin, og storebror kom ni dager før termin. Men dagene gikk sakte, terminen passerte, og det ble tid for overtidskontroll.

Jeg var en uke over termin, og hadde fire centimeter åpning. Jordmor mente hun kunne ha kjent på babyens hode om hun prøvde. Jordmoren strippet meg, og ba meg om å gå rundt på sykehuset i en time for så å komme tilbake. Jeg kom tilbake, men uten rier. Jeg fortsatte å gå, men det hjalp ikke. Til slutt sendte de oss hjem med en stikkpille. Jeg sovnet med én gang jeg kom hjem, og samboeren min tok sønnen vår.

Les flere fødselshistorier:

Hodet var ute før jordmoren rakk å komme

Én time med kjempesmerter var nok

Fødte i England

Plutselig skjer det noe
Kvelden kom, og jeg kjente at det var noe som ikke stemte. Jeg gikk på do, og det kom klumper med blod, og det rant blod. Jeg ringte til føden, og de sa at det var helt normalt. Hvis jeg kom inn, ville jeg nok bli sendt hjem igjen. Jeg gikk for å legge meg, men rakk ikke å sovne før den første rien kom. Det var så vondt! To minutter senere kom den andre. Den varte i 1 minutt og 20 sekunder! Jeg kjente at dette kom til å gå fort, og vekket samboeren og sa at vi måtte reise til sykehuset.

Han kledde på seg i søvne, og løp ut i bilen med tingene jeg skulle ha med meg. Jeg ringte til føden og sa "Nå kommer jeg inn". Det er heldigvis ikke langt fra Sandefjord til Tønsberg sykehus, tenkte jeg mens samboeren kjørte. Vi skulle ut på E18, men den var plutselig stengt. Da tenkte jeg "Nå føder jeg i bilen", og følte presset. Riene kom med to minutters mellomrom.

Les også disse fødselshistoriene:

Da Minda Aurore kom til verden

Den lille gutten vår fikk det plutselig travelt

Fødte 10 uker før termin

Slipp oss inn!
Da vi endelig ble sluppet inn på sykehuset, ble vi møtt av en vakt som bar oss ta en rullestol. Jeg tenkte at jeg ikke skulle ha noen rullestol, for jeg skulle løpe opp på føden. Jeg gikk så fort jeg kunne mellom riene, inn i heisen, og opp til føden. Samboeren min løp foran meg for å ringe på.

Inne på føden ble jeg møtt av ei søt ungjente som sa at hun skulle undersøke meg. Husker jeg var litt morsk og sa at det var det ikke tid til, for jeg var snart klar til å presse. En annen dame kom løpende og sa at jeg skulle rett inn på føderommet.

Nå må jeg presse!
De spurte om jeg måtte på do. Jeg sa at jeg kunne prøve, men trodde at da kom babyen. De bestemte seg for å droppe dobesøket, og kledde av meg. Jeg hylte at jeg straks måtte presse, så de rakk ikke å få av alle klærne før de undersøkte meg. Jeg hadde åtte centimeter åpning, og jordmoren tok vannet mitt.

Like etter kunne jeg begynne å presse. 30 minutter etter at vi ankom sykehuset, kom sønnen vår Jonas til verden.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFor mye melk – et sterkt undervurdert problem
Neste artikkelJeg kjente at de skar i meg
DEL