I 2013 ble det født 58 995 barn. Det er 1 300 færre barn enn året før. Ikke siden 2002 har vi vært så lite fruktbare!

Sist oppdatert: 8. april 2014

Gjennomsnittlig alder for mor og far

En gjennomsnittlig førstegangsfødende var i fjor 28,6 år gammel. Pappaen var 31,1 år. Det er liten endring i disse tallene, men de går sakte men sikkert oppover.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I 2013 ble det født 30 138 gutter og 28 857 jenter. Tallet har sunket jevnt og trutt siden 2009 da det ble født 61 800 barn.

Det er bare kvinnene mellom 40 og 44 år som var mer fruktbare i 2013 enn året før. Siden midten av 1980-tallet har andelen mødre over 40 år steget jevnt og trutt. Men det var kvinner mellom 30 og 34 år som fødte flest barn i fjor. Vi har snakket med en av dem.

Ikke klar for barn før fylte 30 år
Ingunn med nyfødte Ella på brystet en marsdag i fjor. Foto: privatIngunn Holtet Turner fra Hemsedal fikk sitt første barn, Ella, i mars i fjor. Det var et nøye planlagt og etterlengtet barn, og Ingunn fylte 34 år én uke senere. Selv følte hun seg ikke som en moden mamma.

– Det var ikke snakk om å få barn før jeg fylte 30 år. Jeg og mannen min, Kevin, ville reise fra oss først, sier Ingunn.

Hennes inntrykk er at mange ikke føler de er voksne nok til å stifte familie før rundt 30-årsalderen, og både venner og andre i barselgruppen får barn når de er rundt 30. Ingunns mor var selv 18 år da hun fikk sitt første barn, og 28 år da attpåklatten Ingunn ble født.

– Jeg tror hun syntes det var bra at vi ventet litt med barn, men hun ble nok litt utålmodig de siste årene, sier Ingunn.

Les også:

10 ting du ikke vil høre fra jordmor under fødselen

– Jeg vil være den som forteller at babyen er født!

15 ting menn ikke bør si under fødselen

En stolt nybakt pappa, Kevin. Foto: privatBarnehageavdeling nedlagt på grunn av lite kull
Ingunn tror det kan være positivt for datteren å være del av et lite barnekull. Men i Hemsedal hvor hun bor, er årskullet for 2013 mindre enn på lenge.

– Det har ført til nedleggelse av en avdeling i barnehagen her, og det er jo ikke bra, sier Ingunn.

Ønsker seg én til
Ingunn og Kevin prøvde i ett år før de endelig ble gravide med Ella. Det ble tre spontanaborter i prøveperioden, og Ingunn vet at hun ikke kan ta for gitt at datteren får søsken.

– Vi håper å få to barn, og vil nok prøve å bli gravide igjen i løpet av året. Hadde det ikke vært for alderen min, så hadde vi nok ventet lenger. Vi vet at det er en sjanse for at hun blir enebarn, men vi håper ikke det, sier Ingunn.

Les også:

20 tips som gjør det lettere å bli gravid

Når er sjansen størst?

10 ting gravide fortjener

Overrasket
At vi ikke har vært mindre fruktbare på 11 år, synes jordmor Grethe R. Teigen er overraskende.
–  Min umiddelbare tanke er at dette kanskje er tilfeldig. Jeg blir litt overrasket, siden det har vært rimelig stabile fødselstall tall over lang tid, sier Teigen.

Fruktbarhetstall:

Samlet fruktbarhetstall, SFT, er et begrep brukt innen demografi (befolkningslære) for å vise hvor mange barn hver kvinne føder i løpet av livet. Det regnes ut ved å legge sammen gjennomsnittlig antall barn som er født per kvinne på hvert alderstrinn dette året.

Reproduksjonsnivået ligger på 2,1. Dette innebærerer at hver kvinne i løpet av et liv må føde 2,1 barn hver for at befolkningsnivået skal holde seg jevnt.

Kilde: Wikipedia

Teigen er både privatpraktiserende jordmor, og jobber på fødeavdelingen på Stavanger Universitetssjukehus. Rogaland hadde både i 2008, 2009, 2010 og 2012 den høyeste samlede fruktbarhetsraten i landet. I 2013 måtte de se seg forbigått av både Nord-Trøndelag, som ligger på topp med 2,03, og Vest-Agder, som har en fruktbarhetsrate på 1,96. Rogaland havnet på tredjeplass med 1,95.

De samlede fruktarhetstallene for Rogaland har gått ned fra 2,04 til 1,95. Er dette noe du har merket?
– For min egen del har jeg ikke merket noen nedgang. Det er gravide over alt, og det har vært mange fødsler her, sier Teigen.

Venter lenger
Teigen tror kanskje nedgangen i fruktbarhetstallene kan ha noe med at kvinner i dag venter lenger før de får sitt første barn.
– Mange er i slutten av 20-årene og begynnelsen av 30-årene når de starter familie, gjerne etter at utdannelse og jobb er på plass. Da starter de ikke mens de er på topp fertilitetsmessig. Resultatet kan være at mange ikke får alle de barna de ønsker seg, eller at de selv velger å få færre barn, tror Teigen.

Fylkene med flest fødsler:

Oslo: 9 874
Hordaland: 6 223
Akershus: 6 198
Rogaland: 6 186
Sør-Trøndelag: 3 687
Østfold: 2 811
Buskerud: 2 774
Møre og Romsdal: 2 762
Nordland: 2 451
Vestfold: 2 355
Vest-Agder: 2 187
Troms: 1 769
Hedmark: 1 714
Oppland: 1 678
Telemark: 1 658
Nord-Trøndelag: 1 497
Aust-Agder: 1 237
Sogn og Fjordane: 1 112
Finnmark: 822

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Om dette er en trend videre framover, tror hun vi må vente litt med å se.
– Men skulle det fortsette, er det jo bekymringsverdig. Vi trenger fødsler for å opprettholde vår egen befolkning, og at det er nok mennesker som bidrar med skatter og kan passe på den eldre befolkningen, sier Teigen.

Lurer du på hvordan det er å føde? Les våre fødselshistorier!

Aldri vært færre dødfødte
Den gode nyheten i fødselsstatistikken, er at det aldri har vært registrert færre dødfødsler noen gang! For første gang er det færre enn 3 dødfødsler per 1000 fødsler - tallet var 2,8 i fjor. Det ble registrert 166 dødfødsler i 2013.

1,3 prosent får tvillinger eller trillinger
I 2013 var det 813 tvillingfødsler og 12 trillingfødsler. Det betyr at det i 13 av 1000 fødsler er mer enn ett barn. Tallet er rimelig stabilt med tidligere år.

Hva synes du om artikkelen?