Jeg hadde alltid sett for meg en naturlig fødsel, helst i vann. Men det fikk jeg ikke.

Sist oppdatert: 26. august 2013

Terminen var 27. november 2012, og selv om jeg var klar over at mange førstegangsgravide går over tiden, så jeg likevel for meg at jeg ville ha født innen den tid. Slik ble det ikke. Overtidsdagene var lange og slitsomme, og jeg var tung og sliten. Jeg tolket hver minste bevegelse som tegn på at noe kanskje kunne være i dag. Hvordan kom det til å starte for meg?

Les også:

Hvordan starter fødselen?

Alt du trenger å vite om vannavgang

Slik er den igangsatte fødselen

Overtidskontroll og igangsetting
En uker etter termindatoen reiste vi inn på sykehuset for overtidskontroll - fortsatt uten tegn på at fødselen var i gang. Sparketesten viste noen uregelmessigheter i babyens hjertelyd, og legene bestemte seg for at fødselen skulle settes i gang.

Det jeg hadde ventet på så lenge, skulle plutselig skje i nær framtid. Jeg fikk en følelse av skrekkblandet fryd. Fødselen som jeg hadde sett fram til med stor ro, føltes plutselig skummel.

Jeg ble lagt inn, og fikk et ballongkateter. Kort tid etterpå begynte maseriene, men avtok ganske raskt. Ballongkateteret kunne være inne i maks 24 timer, men falt ut samme kveld, etter åtte timer. Før leggetid var åpningen to centimeter, og jeg fikk en modningspille.

Nå må fødselen starte!
Etter en natt med lite søvn, ble jeg vekket for nok en sparketest. Det var fortsatt ingen tegn til fødsel. Sparketesten viste enda større uregelmessighet i babyens hjertelyd, og jeg ble sendt dikrete til legen for å ta vannet. Nå måtte fødselen komme i gang!

Vannet ble tatt og rant ut som om en vannballong hadde sprukket. Riene begynte umiddelbart. Jeg hadde fire centimeter åpning.

Jeg ble sendt til fødeavdelingen hvor en jordmor tok imot meg. Det ble festet en elektrode på babyens hode for å følge med på hjertelyden. Riene var nå tette og vonde. Jeg fikk tilbud om epidural, men takket nei. Jeg ville helst føde naturlig i vann, men det var ikke lenger en mulighet.

Les også:

Alt om epidural

Viktig med mat og drikke under fødselen

Hva påvirker riene?

Prøvde akupunktur
Jeg gikk med på å prøve akupunktur, men det var ingen hit. Allerede under innsetting av nålene, gikk kroppen i total panikktilstand. Etter hvert ble jeg roet ned, og fikk kontroll over situasjonen igjen. Riene kom med under ett minutts mellomrom, og var så altoppslukende at jeg lurte på hvordan kroppen takler å gå gjennom noe slikt. Jeg undret meg også over hvorfor ingen hadde forklart hvor deilig det er når rien slipper taket, og man får noen sekunder til å gjøre seg klar til neste!

Det ble epidural
Etter sju timer med tette rier, orket jeg ikke mer, og ba om å få epidural. Jeg hadde kastet opp to ganger, og hadde fått lett feber. Kroppen var sliten etter en natt uten søvn. Men det var lite fremgang i fødselen. Åpningen var fire centimeter da vannet ble tatt, og hadde bare økt til fem, tøyelig til seks, på dette tidspunktet. Anestesilegen kom og satt epiduralen. Da den kicket inn, var det som å komme til himmelen. Så fantastisk å ikke ha vondt!

Etter en time med hvile, fikk jeg drypp for å gjøre riene, som forsvant med epiduralen, mer intense igjen. Riene tok seh opp igjen, men det var fortsatt svært liten fremgang. I løpet av ti timer hadde det kun åpnet seg to centimeter. Men jordmødrene ville fortsatt gi det tid siden jeg var førstegangsfødende.

Keisersnitt eneste mulighet
15 timer inn i fødselen var det fortsatt lite som skjedde, og babyen virket stresset. Jordmødrene lurte på om noe ikke var som det skulle, og vurderte å tilkalle lege. En time senere kom legen for å finne ut hvorfor det tok så lang tid. De kjente på åpningen, og tok ultralyd. Det viste seg at babyen er stjernekikker, og ikke hadde vridd seg nok i fødselskanalen. Nå satt han fast i bekkenet. Keisersnitt var eneste mulighet!

Jeg ble trillet inn på operasjonssalen, og fikk en shot med noe som smakte som råttent sjøvann. Det skulle stabilisere magesyren siden jeg ikke hadde fastet det siste døgnet. Operasjonen startet, og alt etter dette øyeblikket er skurrete for meg. Jeg husker bare det sterke lyset fra operasjonslampene, og mange ekle lyder - alt annet er borte.

Viljar blir født
Helt til det kom et skrik. Natt til niende overtidsdag ble en sprek ny verdensborger endelig født! Tårene trillet - endelig var han her! Gutten de hadde bekymret seg for om hadde tatt skade fra det lange forløpet, fikk full pott på apgar score. Han var 4270 gram og 52 centimeter. Jeg fikk se ham i noen sekunder før de tok ham vekk. Jeg ble lukket og sendt til oppvåkningen. Der måtte jge vemte en time til før jeg endelig fikk se Viljar igjen.

Fødselen ble noe helt annet enn det jeg hadde sett for meg. Og det er i hvert fall helt sikkert at man ikke kan planlegge en fødsel. Det aller verste med å ta keisersnitt, er å bli snytt for den fantastiske opplevelsen det må være å få sitt nyfødte barn opp på brystet rett etter fødselen.

Vil du dele din fødselshistorie? Send den med bilde til babyverden@sandviks.com

 

Hva synes du om artikkelen?