Fra vannet gikk tok det cirka tre timer. Under to timer etter at vi ankom sykehuset, ble han født. Jordmødrene var overrasket over hvor fort det hadde gått siden jeg var førstegangsfødende.

Sist oppdatert: 9. January 2014

Det begynte med at vi prøvde “Rikshospitalets sexoppskrift” i 14-tiden. Vi hadde hørt det skulle funke bra hvis man var helt moden, og det visste jeg at jeg var.

I uke 28  holdt jeg på å føde, og fikk både rihemmende midler og lungemodningssprøyter. Og det hjalp heldigvis. Etter en uke på sykehuset fikk jeg reise hjem. Men nå var jeg lei av å være gravid. Jeg hadde hatt et langt og tøft svangerskap, med vonde kynnere fra uke 13 og bekkenløsning. To uker før trodde jeg fødselen var i gang, men det var falsk alarm – “bare” nyrebekkenbetennelse. Men jeg fikk vite at jeg hadde tre centimeter åpning.

En stund etterpå fikk jeg en del kynnere som ble regelmessige. Men dette var jeg jo ganske vant til, og trodde ikke noe kom til å skje. Kynnerne holdt på en god stund, men da vi la oss i tretiden om natten, dabbet de litt av, og jeg sovnet. Jeg hadde gått med tre centimeter åpning en stund allerede.

Vannet går
Rundt 03:30 våknet jeg plutselig av et lite "klikk" og en liten smerte i magen – som om noe hadde sprukket inni meg. Jeg skjønte fort at det kunne være fostersekken, og hoppet ut av sengen for å unngå at vannet skulle fosse ut der. Jeg kjente at det rant litt i truseinnlegget, og skyndet meg inn på badet. Jeg satt på do i noen minutter og vannet rant litt og litt.

Plutselig fikk jeg rier som bare ble sterkere og oftere. Jeg trodde jeg hadde god tid, så jeg tok meg en dusj, og satt litt mer på do. Men så ble det plutselig veldig mye oftere, og takene kom så tett som hvert tredje eller fjerde minutt, og med ganske god styrke.

Les flere fødselshistorier:

Levi måtte hjelpes ut med tang

En fantastisk fødsel!

Leons fødsel tok 50 timer

Vi må dra!
Jeg kavet meg ut til soverommet, og vekket mannen. Jeg ba ham pakke med de siste tingene. Han ble litt satt ut og stresset, men vi kom oss ut døren cirka 04:15. Bilturen virket utrolig lang, og riene var skikkelig vonde og intense.

Cirka 04:45 var vi på sykehuset, og rundt klokken fem ble jeg undersøkt. Jordmoren fikk tøyet meg til fire centimeter. Jeg ble litt skuffet, for jeg trodde at jeg hadde kommet lenger, siden jeg allerede hadde hatt tre centimeter i to uker.

Smertelindring eller ei?
Jeg spurte etter epidural siden riene var så tette og intense. Det skulle jeg få, og jordmor bestilte den. Jeg fikk rom på fødeavdelingen, og da sjekket jordmor åpningen igjen siden riene var så intense. Da hadde jeg plutselig fem centimeter, og hun kunne tøye til seks.

Så ble det plutselig sju centimeter åpning, og hun måtte bare avlyse hele epiduralen. Han som skulle sette den stod i døren, men fikk beskjed om å gå igjen. Da fikk jeg litt panikk, men måtte fort innse at det ikke hjalp å hisse meg opp over det.

Trykketrang
Jeg fikk trykketrang da jeg hadde åtte centimeter åpning, og slet veldig med å ikke trykke. Jordmor skrøt masse av meg, og sa at jeg var kjempeflink som pustet riktig og ikke trykket. Hun ba meg hyperventilere for å unngå å trykke. Det hjalp, men var utrolig vanskelig!

Jeg fikk høre at jeg var flink til å puste. Når jeg ikke klarte å la være å trykke litt, gjorde jeg det på en god måte likevel, for jeg slapp ut masse luft i stedet for å holde pusten og trykke. Dermed gjorde det ikke så stor "skade". Jeg var veldig konsentrert og pustet meg gjennom. Når jeg ikke hadde rie, lå jeg bare helt stille med øynene lukket. Mannens hånd var veldig god å holde i, og han trøstet og roste meg hele veien.

Må endre stilling
Jeg ble bedt om å reise meg opp på alle fire for å få ham lenger ned i bekkenet. Han var stresset og pulsen hans sank. Det var skikkelig vondt og ekket å stå slik, siden jordmoren presset ryggen min bakover, mens jeg helst ville ligge i fosterstilling. Det ble mye verre, og jeg måtte skynde meg over på ryggen igjen. Det hadde blitt ni centimeter åpning, og hun tøyde meg til ti. Endelig kunne jeg trykke! Jeg ble så lettet, men samtidig redd.

Jeg trykket et par ganger, og fikk høre at jeg var kjempeflink. Han kom godt ned i bekkenet nå. Men plutselig sank hjerterytmen hans veldig, og det ble kaos. Inn kom en jordmor til, og to leger. Jordmoren klippet meg først, uten at jeg kjente det. Men det hjalp ingenting. De sa at nå måtte babyen ut, og jeg måtte presse alt jeg hadde.

Nå må han ut!
Jeg presset som en gal, og fikk hele tiden høre at jeg gjorde det helt riktig. Jeg kjente ikke helt når jeg hadde rier, for trykketrangen var så stor. Riene var nokså tette. De bestemte seg for å klippe én gang til, og jeg skrek av smerte. To jordmødre la seg oppå magen min for å få presset ham ut.

Det var vanskelig å få puste, og jeg følte jeg skulle bli kvelt da de la seg oppå meg. Så sa legen at nå måtte babyen ut! Jeg presset alt jeg hadde mens jordmødrene trykket på magen. Og endelig kom han ut! Jeg tror ikke det gikk opp for meg hvor nærme jeg hadde vært, for jeg fikk aldri høre hvor langt han var kommet.

Les også disse fødselshistoriene:

Langt fra så fælt som forventet

Det er så verdt det

Neste gang vil jeg be om keisersnitt

Tøff start
Han var veldig lilla, men kom seg fort igjen, og jeg fikk ham opp på brystet. Jeg var så lykkelig! Pappaen gråt en skvett.

De tok babyen vekk for å sjekke hjertet hans og andre ting, siden han har en liten hjertefeil. Men den skal heldigvis ikke påvirke ham på noen som helst måte.

Jeg måtte sy. De satt bedøvelse og gjorde alt de kunne for å minke smertene, men det hjalp dessverre ikke. Det var så vondt! Trøstet meg heldigvis med gutten min som jeg endelig fikk på brystet igjen. Det tok en del tid å sy, for jeg hadde blitt klippet over en muskel. Jeg var skikkelig mørbanket og bekkenet hadde blitt helt ødelagt av den tøffe behandlingen.

Ikke altfor skremt
Jordmoren som var med på hele fødselen kom inn dagen etterpå og snakket med oss. Hun var helt sjokkert over hvor fort det fikk, og hvor godt jeg hadde jobbet gjennom riene. Hun var helt satt ut av at jeg hadde tatt opplevelsen så bra, og ikke var skremt av den tøffe behandlingen på slutten. Hun sa at legen hadde stått klar til å ta babyen med vakuum eller tang, men at jeg hadde klart det selv på den siste sjansen. Da ble jeg lettet over å ha klar det selv!

Alt i alt en tøff og vanskelig fødsel som gikk altfor fort. Jeg hadde innstilt meg på styrtfødsel, men ikke at det skulle gå så fort. Jeg hadde lite forhåpninger om hvordan det hele skulle bli, men hadde vel sett for meg badekar eller noen annen form for smertelindring.

Men jeg hadde gjort det igjen uten tvil. Lurer veldig på hvordan det vil bli neste gang, og om jeg vil rekke sykehuset.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelLivmoren min er stor!
Neste artikkel10 lykketips
DEL