Da jeg kom inn på føden, hadde jeg ni centimeter åpning. Gutten kom i ekspressfart – på min bursdag. Men etterpå begynte problemene.

Sist oppdatert: 24. juni 2015

Det startet på dagen, 5. mai. Jeg ringte mannen min, og han ringte til sykehuset. Han fikk av alle ting beskjed om at det ikke var noen ledige plasser der. Han tente på alle pluggene, og ringte fastlegen som jeg hadde gått til i hele svangerskapet. Sykehuset ringte tilbake og ba oss komme inn for en kontroll.

De tok en CTG og sjekket åpningen. Det var ingen åpning, og jeg hadde ikke regelmessige rier, så jeg fikk beskjed om å dra hjem igjen.

Les også: En intens styrtfødsel

Vannet gikk på vei hjem
Like etter at vi dro fra sykehuset, gikk vannet mitt. Klokken var litt over 16. Vannet bare fosset mye hele tiden. Med én gang skjønte jeg ikke at det var vannet siden jeg var førstegangsfødende.

Vi kjøpte oss litt mat, og mannen min måtte dra ut på et par ærender samme kveld. Etter en time ringte jeg til sykehuset igjen, og fikk beskjed om å ta det rolig og ta en paracet. Jeg tok en paracet, men den hjalp ikke. Jeg prøvde også å ta et bad, men heller ikke det hjalp.

Les også: Rakk ikke å ringe til pappaen og si at jeg holdt på å føde

Det gjør vondt!
Jeg la meg i sengen, og klarte ikke smerten mer. Jeg slo i nattbordet. Mannen min kom hjem, og forklarte at jeg hadde skikkelig smerter og klarte ikke å prate, og omtrent ikke å gå.

Vi kom inn på sykehuset cirka klokken 22:30, og ble tatt imot av en dansk dame på fødemottaket. Jeg klarte så vidt å gå, men kom meg inn på et rom for undersøkelse. Hun sjekket meg, og jeg hadde ni centimeter åpning!

Les også: Pappen fikk ikke vært med på fødselen

En liten gutt kommer til verden
Jeg ble satt i rullestol, og kjørt opp på fødeavdelingen i ekspressfart. Der traff vi en hyggelig svensk jordmor som var veldig flink. Hun sa at jeg jo hadde tatt halve fødselen hjemme.

Selv om det gikk fort, tok pressriene lang tid. Jeg holdt på hoftene mine, og måtte ha hjelp til det siste presset. Klokken 01:16 den 6. mai 2014 kom han til verden – på min bursdag. Han veide 3000 gram og var 48 centimeter lang.

Les også: Noah ble født i uke 28+0

Fra å spise hele tiden, nektet han plutselig å ta puppen. Foto: privatKronglete start
Jeg klarte dessverre ikke å amme med én gang, og han fikk morsmelkerstatning fram til melkeproduksjonen kom i gang. Tiden hjemme etter fødselen var veldig slitsom, og jeg var utslitt da vi ble lagt inn på sykehuset igjen.

Jeg ammet hele tiden, men gutten ble aldri mett. Så sluttet han å spise, nektet å bli ammet, og fikk kramper og øyeflikking.

Noe er galt
En lege i familien var på besøk, og ba oss ta turen til et legesenter. Han satt urinpose på sønnen vår, men da vi kom fram hadde det gått hull på posen. Det var litt urin igjen, og den slo ut på sukker. Vi ble sendt videre til sykehuset, og ble mottatt på akuttavdelingen på barneavdelingen der. Sønnen vår hadde gått ned mellom 300 og 400 gram på to uker etter seksukerskontrollen.

Da jeg kledde av ham, fikk han et nytt anfall med flakkende øyne, akkurat som pappaen hadde filmet tidligere på kvelden. Da kom leger og sykepleiere fra både påtroppende og avgående skift, og dro ikke før det var trygt. De sjekket ham for alt, og de neste dagene ble det en del undersøkelser. Han hadde blodsukker på 40 da han kom inn, og kroppen var på vei til å bryte helt sammen.

Les også: Overraskende kjapp fødsel for førstegangsfødende

Diagnose: nyfødtdiabetes
Vi lå på sykehuset i to måneder, og mesteparten av tiden hadde han insulinpumpe. Mot slutten av oppholdet fikk han konstatert nyfødtdiabetes, men det var at han ikke ville amme som gjorde at han ble lagt inn i første omgang.

En stor og fin gutt! Foto: privatNå går han på medisin (tabletter) for nyfødtdiabetes. Sykdommen betyr at bukspyttkjertelen hans ikke klarer å slippe ut riktig mengde insulin, og derfor får han 0,10 ml doser medisin tre ganger daglig – og det er veldig lavt. Han har gått på samme dose siden han ble utskrevet. Heldigvis har vi fått god oppfølging fra sykehuset etter at vi ble utskrevet.

Jeg har hørt så lite om nyfødtdiabetes (mody), og ønsker derfor å dele min historie.

Nå er han en aktiv liten krabat på 14 måneder. Han er hos dagmamma fire dager i uken, og begynner i barnehage til høsten.

Les også: Da vi ankom føden kunne de se håret til veslejenta!

Hva synes du om artikkelen?