Etter 15 timer med intense smertert, var det deilig å ikke kjenne noen verdens ting. Det tok 44 minutter fra keisersnittet ble bestemt, til verdens nydeligste Bella ble født.

Sist oppdatert: 9. april 2015

Torsdag 29. november 2012 våknet jeg omtrent kvart på åtte om morgenen. Måtte ned å tisse, men siden det var så tidlig ville jeg gå opp å legge meg igjen. Det var enda noen timer til jeg måtte stå opp. Like tter at jeg hadde lagt meg ned i sengen kjente jeg en smerte i ryggen som jeg ikke hadde kjent før. Den minnet om menssmerter, bare mye sterkere. Fant ut at jeg like godt kunne stå opp og begynne dagen. Jeg spiste frokost og satt meg i stolen for å se på tv. Jeg var ikke i tvil om at nå var det fødselen som var i gang. Jeg ringte Tom Kjetil for å fortelle han det, men at han ikke trengte å dra hjem fra jobb enda. En fødsel kan ta så lang tid, at det var ikke vits i at han skulle gå hjemme dersom det ikke skjedde noe særlig på en stund.

Men smertene ble sterkere, så jeg fant ut at jeg skulle ringe Torill. Hun kom klokken 9, og «passet» på meg til Tom Kjetil kom hjem klokken 11. Det var helt topp å ha Torill der. Hun var så rolig og snakket med meg og hjalp meg gjennom riene som bare ble sterkere. Vi ringte føden og fortalte hvordan det lå ann, og de sa at jeg kunne komme når jeg ville. Tom Kjetil lagde lunsj til oss, så pakket vi siste rest av det vi skulle ha med før vi kjørte klokken 12:30.

I aktiv fødsel!
Vi var inne på sykehuset klokken 13, og ble vist inn på et undersøkelsesrom der. Der ble jeg koblet til riemåleren, og måtte trykke på en knapp da jeg kjente spark. De sjekket åpningen min, og den var på 5 centimeter! Det betydde at jeg var godt inne i den aktive delen av fødselsdelen, og at jeg ikke kom til å bli sendt hjem. Fikk en fødestue der de hadde gjort klart badekaret til meg. Lå i badekaret en time før jeg måtte opp slik at de kunne sjekke at alt var bra med den lille. Fikk prøve lystgassen da jeg var i badekaret, men den ble jeg bare svimmel og uvel av, så den kuttet jeg ut.

Klokken 15 kom det inn to leger som spurte om de kunne ta en ultralydundersøkelse av meg. Det var på grunn av en studie de holdt på med for å finne ut hvor stor åpningen var ved hjelp av ultralyd i forhold til å måtte gå inn selv. Da klokken var 16:30 og jeg hadde 7 centimeter åpning! Dette gikk fort, og vi begynte å tulle med at Bella helt sikkert var ute til nyhetene. Klokken 18:25 gikk vannet, og 20 minutter senere hadde jeg 9 centimeter åpning.

Les også:

Dramatisk da Liam satt fast

Fikk ikke høre det første skriket

Jeg kjente at de skar i meg

Så kommer alle problemene...
Klokken 20 fikk jeg akupunktur i hendene og føttene, for hun lå ikke langt nok nede i bekkenet og akkupunkturen skulle hjelpe med det. Det gjorde det altså ikke. Lå med nålene i 20 minetter, men til ingen nytte. Mens jeg hadde de i begynte jeg å kaste opp veldig, og fikk kvalmestillende.

Klokken 20:30 hadde jeg full åpning, men siden hun ikke lå langt nok nede i bekkenet fikk jeg ikke lov til å presse. Fikk presse etter en time. Jordmødrene sa jeg var så flink, men det syntes ikke jeg. Riene var ikke gode nok, så fikk drypp for å få de sterkere og hyppigere.

Prøver med sugekopp
Etter en time med pressing følte jeg at noe ikke var som det skulle. Jordmødrene snakket lavt med hverandre, og jeg hørte at de snakket om legene. De tilkalte lege som kom. Hun ville prøve å hjelpe meg med sugekopp. De prøvde sugekoppen én gang. Jeg har aldri kjent en slik smerte i hele mitt liv. Føltes ut som om hele meg gikk fra hverandre. Men jeg merket ikke noe forskjell på hvordan hun lå.

Legen sa at de skulle prøve sugekoppen én gang til, men hun hadde ikke mye tro på at det skulle hjelpe. Hun sa at jeg måtte ta keisersnitt dersom det ikke gikk. Jeg klarte da å brøle at jeg ville ha det keisersnittet med én gang i stedet for å kjenne den smerten en gang til. Sugekoppen falt av under det første forsøket så de måtte inn å feste den på på nytt igjen. Det var også helt ufattelig vondt. De ga det ett forsøk til, men til ingen nytte.

Det blir keisersnitt
Plutselig var fødestuen overfylt med folk. Leger, sykepleiere, barnepleiere, jordmødre og helt sikkert andre enn det og. Alle gjorde noe og de virret rundt meg som maur. Alt gikk så fort, så klarte nesten ikke følge med på noe. Tom Kjetil forsvant plutselig, men var raskt tilbake i grønne operasjonsklær. Jeg fikk sprøyter for det ene og det andre, inkludert for å stanse riene mine. Nå var klokken 23, og jeg hadde presset i en og en halv time!

Inne på operasjonssalen fikk ikke Tom Kjetil lov til å bli med inn før jeg hadde fått bedøvelsen. Så han satt på gangen å ventet. Jeg fikk spinalbedøvelse av en fantastisk anestesilege. Han var så morsom, og alt var greit etter det. Spinalbedøvelsen var helt fantastisk! Etter 15 timer med intense smerter var det deilig å ikke kjenne noen verdens ting.

Bella kommer til verden
Tom Kjetil kom inn, og satt ved siden av meg. Det tok 44 minutter fra keisersnittet ble bestemt til verdens nydeligste Bella ble født klokken 23:44. De kom å viste henne til meg og Tom Kjetil noen minutter før Tom Kjetil ble med henne og barnepleierene til vasking, veiing og måling. Grunnen til at hun ikke kom seg ut var at hun lå med nesen opp som stjernekikker, men hodet var litt på tvers i tillegg.

Imens ble jeg sydd sammen. Til og med det gikk ikke som planen! Jeg fikk noen blødninger som tok tid å stanse. Klokken ett om natten var operasjonen ferdig, og jeg ble trillet til post operativen for å være der til bedøvelsen hadde sluttet å virke. Da jeg kom dit sa de at Tom Kjetil hadde spurt etter meg, og de skulle ringe til han for å si at han kunne komme. Fikk en del smertestillende og ventet tålmodig på at familien min skulle komme.

Stolt mamma og søte lille Bella. Foto: privatEndelig sammen som familie
Etter en lang halvtime hørte jeg babygråt langt borte i gangen, og Tom Kjetil kom trillende med Bella. Aldri har jeg vært så lykkelig før.

Klokken tre fikk vi komme opp på barselavdelingen, og Tom Kjetil dro hjem for å sove klokken fire.

Det var en lang og slitsom dag, men så fikk vi verdens beste premie – en nydelig liten datter!

All skryt i verden går til Tom Kjetil! Jeg hadde aldri klart meg uten han. Verken før, under eller etter fødselen.

Les flere fødselshistorier:

Gikk fra 8 tilbake til 6 cm åpning

Katastrofesnitt ønsker jeg ikke min verste fiende!

Det som skulle være det fineste i verden ble det mest skremmende

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelPappaen fikk ikke vært med på fødselen
Neste artikkelNoah ble født i uke 28+0
DEL