Jeg må gå tilbake til søndag 7. oktober 2007. Jeg var alene hjemme den dagen - sambo var på tur til vang i valdres for å spille fotballkamp han. Det er litt over 2 timer med bil fra der vi bor.

Sist oppdatert: 10. mars 2008

Jeg var så sliten den uka, hadde jo lagt inn det syteinnlegget her og om at jeg var så lei!! (Og mandag 2. okt var jeg hos jordmor som sa babyen lå ekstremt langt ned i bekkenet) Så når sambo dro ved 12 tiden den søndagen så la jeg meg på sofaen – måtte sove litt. Sov til ca kl 14 og da våknet jeg av at jeg ble våt i trusa, ja ja, nå tissa jeg på meg nå tenkte jeg!
 
Så gikk på badet og skulle hoppe i dusjen, men da kom det mer – og mer – og mer… så ringte jeg føden da. Men trodde det var utflod eller noe jeg, men uansett så skulle jeg komme til en sjekk. Hun sa at jeg måtte ta det helt med ro og få non til å kjøre meg i tilfelle det var vannavgang for hodet var jo ikke festa og det er kjempeskummelt om vannet går da. Men jeg trodde jo ikke det var vannet så jeg satte meg i bilen og kjørte selv…  Tok med meg mamma da for ville ikke dra helt alene heller.
 
Vi kom på sykehuset og ble møtt av en jordmor, ble satt på registrering også sjekket de trusa mi som var drit våt nå. Sjekket noe ph greier. Det var uten tvil sikker vannavgang! Og der setter jeg i å hyl grine vet du, ble jo shit redd, og sambo var jo flere timer unna, spillende i en fotball kamp så var jo klin umulig å få tak i han. Fikk jo ikke tak i noen andre på laget heller…!
 
Jordmora gikk ut en tur og kom inn igjen og forteller at de har bestilt ambulanse til Lillehammer sykehus. De tar ikke fødsler før uke 35 på Gjøvik pga at de ikke ha nyfødt avdeling der. Jeg mente jo selv at jeg var akkurat 35 uker den dagen, men det hjalp ikke hva jeg sa for ul terminen sa noe annet så de gikk ut i fra den og da var jeg 33+4. Så da ble det lillehammer tur…
 
I ambulansen begynte riene! Der lå jeg – shitredd, det tar 45 min å kjøre til Lillehammer og det var to unge gutter på rundt 20 år som kjørte. Hadde ikke vært veldig ønskelig å føde i bilen for å si det sånn. Mamma var med meg fortsatt.
 
Vi ankom lillehammer ca kl 16 tror jeg… riene fortsatte. Jeg fikk bricanyl for å stoppe riene,(de ville stoppe det til torsdag den 12. for da var jeg akkurat 34 uker etter ul termin). Men bricanylen hjalp ikke så det måtte sterkere saker til, derfor ble jeg satt på drypp, dobbel dose! Men riene fortsatte!
 
Da klokka var 1830 ringte sambo! Han hadde fått sjokk, han hadde 45 ubesvarte anrop og det hadde vel omtrent resten av laget og, så han skjønte fort at det var noe. De skulle kjøre buss ned igjen, men fikk en kamerat fra Gjøvik til å reise oppover å møte dem for han var redd at bussen ville ta for lang tid…etter 2 timer var han på lillehammer han, så de hadde kjørt FORT!
 
Riene fortsatte, men de ville fortsatt at jeg skulle ligge slik til torsdag(Og dette var søndag!) Men vi fikk to senger på en fødestue og der skulle vi liksom bo da…med fødende på nabo rommet…fine dager fremover tenkte vi. Og jeg fikk jo ikke røre en finger omtrent pga hodet ikke var festet og vannet hadde gått, for da kunne navlestrengen bli klemt av mellom hodet og bekkenet og da ville jo ikke babyen få oksygen og dø.
Så der lå vi, sambo skulle sove i fødeseng faktisk.
 
Men riene ble bare verre og verre, men slo ikke ut på registreringen – til min store fortvilelse! Jeg holdt på å dø av smerter og ingen trodde meg! Jeg grein og klaget og ringte på i ett kjør. Til slutt kom jordmor med en sovepille og to paralgin forte til meg. Sov nå sa hun. Men ingen av delene hjalp jo  Sambo begynte å bli veeel frustrert over meg som klaget så sinnsykt for jeg hadde jo ikke rier i følge den registrering dritten!
Og ingen ville undersøke om jeg hadde åpning siden det var så stor infeksjonsfare da vannet hadde gått.
Men når klokka var 05.15 – da klarte jeg ikke mer, og jeg ringte på i ett kjør, og sa at nå må dere bare se om jeg har åpning, for er ikke dette rier da overlever jeg ingen fødsel!! Og det mener jeg!
 
Så sa jordmor. Ja jeg får sjekke da. Tok av meg buksa og sjekket, så ble hun litt rar…du har 5 cm åpning du! Så her blir det fødsel nå. Sambo fikk lettere sjokk borti fødesenga der, og alle fikk det travelt. Glemte forresten å si at vekten til Tilia ble estimert til bare 2 kg den søndagskvelden, så derfor skulle en barnelege, en barnepleier, og to sykepleiere fra nyfødt intensiv stå klare når hun ble født.
 
Jeg måtte forresten bare belage meg på at de tok babyen og løp, så jeg ville ikke få hilse på henne med en gang. Men jaja tenkte jeg, det får så være, bare få henne ut, for da begynte jeg å bli desperat! Da klokka var 05.50, altså 35 minutter senere, da hadde jeg 8 cm åpning og da skulle Line ha epidural! Men det var jo altfor sent så det gikk jo ikke – til min STORE fortvilelse!
 
Når klokka var 06 så spurte jeg om hun var ute til åtte for da begynte jeg å sli sliten! Ja sa jordmor, det er hun! Og klokka 0620 var hun ute!! Det gikk ca en time fra 5 cm til hun var ute så det gikk sinnsykt fort. Jeg lå forresten fortsatt med dryppet for å stoppe riene for de glemte av det siden alt skjedde så fort, så hadde de tatt av det hadde det gått enda raskere!
 
Men Tilia ble født og mange stod å ventet på henne, men lille jenta var jo stor hun, veide jo 600 gram mer enn de trodde, pustet helt selv og var kjempefin. Så jeg fikk henne jo på magen til og med – noe jeg ikke skulle få  Det var jo veldig positivt! Men de tok henne med alikevel da for å sjekke at alt var fint osv, så sambo ble med dem opp mens jeg ble sydd. Kun to sting, men uten bedøvelse og det var vondt!
 
Etter 40 min, var jeg ferdig sydd og gikk i dusjen. Etter det kom sambo tilbake også gikk vi å hilste på prinsessen. Da dreiv de med undersøkelser og alt var topp! Fikk en apgar på 9-10 av 10 så det var jo bra. Men så sa legen: Er du helt sikker på at terminen din er riktig? For vi mener at du var lenger på vei vi… kanskje uke 35 eller noe? Haha…så fikk jeg vel rett allikevel da!
 
 
 
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelMin fødsel
Neste artikkelDa jeg ble mamma
DEL