Riene var konstante, jeg fikk aldri pause, og hadde vært våken siden fredag. Det gjorde utrolig vondt og det kjentes ut som jeg ikke skulle klare mer.

Sist oppdatert: 12. oktober 2012

28.09.12 (Fredag)
Våknet på morgenen av at det rant noe ut av meg. Var 100% sikker på at vannet gikk for det rant når jeg løp til do og etter jeg tok på bind fortsatte det å komme. Det var først blankt men ble mer grønt og slimete etterhvert!

Vi ringte føden og dro ned dit for en sjekk. Der venta vi i tre og en halv time på grunn av flere akkuttsituasjoner.

Ble veldig skuffa da jeg fikk vite at det kun var utflod og slim. Vi fikk ikke høre at vi var i nærheten av å føde en gang!

På kvelden kom det en del blod. Slimproppen gikk også!

Les også: Hvor stor er slimproppen?

29.09.12 (Lørdag)
Vi hadde lagt oss når jeg kjente smerter i magen.Har alltid lurt på hvordan folk kan kjenne når en rie starter og slutter – men jeg ble fort veldig sikker på at det var rier jeg kjente! Synes ikke det var menssmertevondt, heller ikke mageknip. Det var en ny magevondt som jeg ikke helt kan forklare, kansje som et slags trykk?

Lasta ned en app på telefonen som telte rier, det var spennende å følge med når jeg så at de varte lengre og kom med kortere mellomrom. Fikk ikke sove den natta, og dagen etter skulle samboeren på jobb. Det var godt å få være i fred med vondtene.

Kvelden kom og vi skjønte at det ikke kom til å bli mye søvn denne natta heller, så vi la oss i sofaen og så film!

Riene var vondest i magen. Ryggen var bare litt ubehagelig. Måtte puste meg gjennom riene og det fantes ingen god stilling lengre.

Samboeren maste lenge om at vi måtte ringe føden, og når riene ble tettere ringte jeg nedover. Fikk høre at jeg hørtes for frisk ut til å komme nedover. «Det skal være vondt, mye vondere», sa jordmora jeg snakka med. Kjempeteit! Det er jo forskjell på smerteterskelen til folk. Neste gang skal jeg hyle og skrike når jeg ringer, så får vi kansje komme ned.

Les også: – Riene blir ikke verre og verre, men bedre og bedre

30.09.12 (Søndag)
Vi hadde sett 30 minutter av film nr. 2 når jeg kjente at vannet gikk. Det kjentes ut som en slapp ballong som sprengtes. Heldigvis rakk jeg å reise meg opp, så alt rant på gulvet. Jeg løp på do og så at vannet var helt grønt.

Da fikk samboeren min panikk og løp rundt omkring i leiligheten mens han ringte føden og sjåføren vår. Jeg satt på do og lo!

På vei nedover til sykehuset dabbet riene litt av. Da vi kom fram ble jeg undersøkt, og hadde 4 gode cm åpning!

Nå kom det mye blod og gugge... På grunn av bek i fostervannet ville de måle hjertelyden til babyen så jordmora stakk en dings oppi meg og festa en målegreie i hodet på ungen. Fikk også den greia rundt magen som målte rier. Nå satt vi å fulgte med på skjermen og ventet!

Les også: Alt du trenger å vite om vannavgang

Riene tok seg veldig opp - de ble vondere, varte lengre og kom oftere! Samboeren min satt på en stol ved siden av å prøvde så godt han kunne å gjøre ting bedre. Da fikk han beskjed om å være stille!

Utslitt og tappet for krefter
Riene var konstante, jeg fikk aldri pause, og hadde vært våken siden fredag. Det gjorde utrolig vondt og det kjentes ut som jeg ikke skulle klare mer. Jeg begynte å gråte til sambo og ba han hente jordmor så vi kunne sjekke hvor langt jeg hadde kommet.

Heldigvis, i løpet av de tre timene som hadde gått, hadde jeg fått 8 cm åpning. Da fikk jeg nytt mot!

Nå fikk jeg lystgass. Først var det forferdelig ubehagelig fordi jeg måtte puste saktere, men den ble fort min beste venn der inne!

Plutselig begynte riene å forandre seg, jeg skjønte ikke selv hva som skjedde først, men jordmor kom inn og sa at det var pressrier. Nå kjente jeg for hver ri at babyen flyttet seg nedover mot åpningen.

Les også: De vanligste fødestillingene

Umulig å ikke presse
Blæra mi var for full til å få presset ut ungen. Jeg måtte få kateter. Da ble jeg redd og sa at jeg heller ville gå på do, men det ville jeg aldri fått til på grunn av smertene, så til slutt lot jeg jordmor fikse det!

Jordmor ba meg stå ved siden av senga en stund for å hjelpe hodet nedover. Da kjente jeg hvor sliten jeg egentlig var. Jeg stod bøyd framover og lente hodet på senga.

Så ble pressriene kraftigere, det var en merkelig følelse, jeg hadde ikke sjans til å ikke presse.
Kroppen min var ikke helt klar til å presse ut ungen, så jeg fikk beskjed om å vente. Det var helt forferdelig. Pressriene var mindre vonde, men det var virkelig umulig å ikke presse!

Når jeg fikk lov til å presse han ut kom det inn to jordmødre til. De holdt opp føttene mine imens jeg fikk holde i noen håndtak vedsiden av senga. Jormor brukte fingrene og dro i åpningen for å hjelpe ut ungen, det gjorde vondt.

Les også: Hadde med 8-åringen på fødsel

Nå kommer han!
Det kjentes ut som jeg skulle bæsje, så på starten var det skummelt å ta i alt jeg kunne fordi jeg var redd jeg skulle bæsje meg ut. Nå kjente jeg at hodet nærmet seg, og jeg merket at han snart var ute!

Etter tre kvarter med pressrier var hodet ute. Jordmor dro ut kroppen til ungen, det var veldig ekkelt. Samboeren min klipte navlestrengen. Lillegutt gråt litt men ble stille med en gang han kom på brystet mitt.

Nå skulle jordmor få ut morkaka. Hun dro i den delen av navlestrengen som fortsatt var inni meg, og når morkaken kom ut fikk jeg den samme ekle følelsen som da babyen ble dratt ut.

Jeg måtte sy noen "pyntesting". De brukte en bedøvelsesspray - og jeg kjente ingenting. Vi satt bare og så på den perfekte lille gutten vår!

Jordmødrene pakket sammen utstyret sitt og gikk ut av rommet, vi fikk være alene lenge før noen kom for å veie osv.

Gutten vår kom til verden søndag 30.September, klokken 06:55. Han var 3700g, 50cm lang og 37cm rundt hodet. Helt perfekt!

Les flere fødselshistorier

Les alt om fødsel

Les også: Linn fødte i hypnose

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelLa barnet se deg på trilletur
Neste artikkelFørste husmorferie uten barn
DEL