Jeg lå bak i bilen, meg vrei meg i smerter. Mamma trodde ikke det var fødsel på gang enda, for hun trodde jeg kom til å ligge på sykehuset i flere dagen, slik som hun gjorde. Så hun presterte å si til meg at jeg hadde lav smerteterskel!

Sist oppdatert: 20. september 2012

Jeg våknet på natten, klokken 01:45, og hadde noe sterke smerter (hadde ikke kjent noe smerter i det hele tatt tidligere). Jeg skulle ringe moren min, som lå i overetasjen, men hun hadde mobilen sin på lydløs, så det var umulig å få tak i henne.

Jeg lå i senga i fosterstilling, fram til broren min kom gående forbi, og så meg. «Hæ, er det fødsel?! Jeg springer opp og vekker mamma». Mamma kom ned, og så spurte om jeg hadde vondt. Jeg svarte ganske så sint «Eh, ja?! Ser det ut som jeg har det behagelig?» Hun trudde ikke det var fødsel på gang, og sa jeg burde legge meg til å sove. Men det var umulig, for smertene var så utrolig sterke.

Les også: Hva påvirker riene?

Broren tar tiden på riene
Jeg fikk broren min til å ta tiden mellom smertene, og det var 3 og 2 minutters mellomrom. Jeg ba ham gå opp og vekke mamma igjen, for etter jeg hadde hørt, så burde man kom inn på føden med 10 minutters mellomrom.

Siden føden i byen jeg bor i var stengt, så måtte jeg reise i 1 time, og da tenkte jeg det var greit å få ringt til føden. Jeg hadde veldig med smerter, så moren min ringte for meg. De sa at jeg burde komme, siden det var en lang reise, og det var så kort tid mellom hver smerte.

Les også: Når bør du reise til fødeavdelingen?

Rier eller lav smerteterskel?
Vi startet å kjøre kl. 04:05, etter jeg hadde tatt meg en dusj. Jeg lå bak i bilen, meg vrei meg i smerter. Mamma trodde ikke det var fødsel på gang enda, for hun trodde jeg kom til å ligge på sykehuset i flere dagen, slik som hun gjorde. Så hun presterte å si til meg at jeg hadde lav smerteterskel! Bilturen føltes som en evighet.

Da vi var ca 5 min unna sykehuset, så sa jeg til mamma «Jeg må presse! Det er ei pressrie!!» Og da gikk det opp for mamma at det var nok fødsel på gang, og hun sa at jeg måtte IKKE presse. Men det var umulig.

Les også: De vanligste fødestillingene

Hvor stor åpning?
Hun ringte føden og spurte om det var rullestoler nede på akutten, så når vi var framme, stod de klar med rullestolen. Da jeg gikk ut av bilen fikk jeg ei pressrie til, og da jeg endelig kom meg over i rullestolen, sprang de rett opp på føden med meg, for å sjekke åpningen.

Jeg hadde 10 cm åpning!! Så da fikk jeg endelig begynne å presse. Etter 2-3 press så var lille prinsessen min ute, 20 minutter etter jeg ankom sykehuset kl. 05:10!

Hun veide hele 4075 gram og var 52 cm lang. Helt perfekt!

Les flere fødselshistorier

Se filmer om fødsel

Finn ut hva du bør ha med i sykehusbagen

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDa Tobias kom til verden
Neste artikkelDette savner vi IKKE ved å være gravid
DEL