Det ble dramatisk da Leander kom til verden. Men dagen etter var jeg klar for å føde igjen. Det var en fantastisk opplevelse, selv om det gjorde vondt. Vi fikk jo verdens beste premie noen sinne!

Sist oppdatert: 30. juni 2014

Det var 18. januar og termindato. Jeg var ganske forberedt på at det var lite sannsynlig at noe kom til å skje den dagen, så jeg tok dagen helt med ro. Vi tok en liten tur ned på Cafe Opus på senteret, og drakk kaffe, og jeg unnet meg et stykke sjokoladekake også. Mens vi satt der, kjente jeg plutselig et skikkelig stikk nedentil. Det gjorde så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Det varte heldigvis ikke så lenge, men det satt noen tanker i sving. Likevel var jeg fortsatt fast bestemt på at det IKKE kom til å skje noe på termindagen.

Vannet går
På kvelden satt vi og ventet på at «Klippkompaniet» skulle begynne, for det måtte vi jo selvfølgelig få med oss. Jeg lå på sofaen og kjente at det plutselig «kom noe ut». Jeg gikk på do for å sjekke, og det var litt vått i trusa. Det var så lite at jeg sa til meg selv: «Flott, nå har du begynt å tisse på deg også», lettere irritert.

Jeg gikk tilbake til stua, og slengte meg på soafen igjen. Fem minutter senere kom den samme følelsen igjen, og jeg spratt opp av sofaen som om det aldri hadde vært noen sak. (På slutten var det vanskelig å komme seg opp, men siden sofaen stod i fare for å bli våt av tiss… ja, da gikk det fort!) Jeg rakk akkurat å komme meg ut på stuegulvet før en foss rant nedover beina.

Samboeren min løp for å hente håndklær, og pakket dem rundt beina mine. Han var overraskende rolig, men det hadde kanskje noe med at jeg hadde lurt ham tidligere i uken med at vannet hadde gått. Det var slemt, men akkurat denne kvelden var jeg glad jeg hadde gjort det.

Les flere fødseslhistorier:

En helt perfekt fødsel

To press så var han ute!

Ble syk av morkakerester

Venter på riene
Jeg fant telefonen, og ringte til føden. Vannet gikk klokken 19:30, og jordmor sa at hvis det ikke hadde skjedd noe innen klokken 23, så kunne jeg komme inn for en sjekk før natten. Samboeren min ringte foreldrene sine for å fortelle hva som hadde skjedd, og at han kom til dem for å levere bikkja om det skulle skje noe nå.

Jeg karret meg inn på badet og satte meg på do. Vannet rant og rant, og adrenalinet satte meg i høygir. Jeg skalv som aldri før. Jeg ringte til min mor og søster, og de var selvfølgelig i ekstase over at tiden endelig var kommet.

De første riene
Jeg fikk tatt meg en dusj, og mens jeg sto der, begynte jeg å kjenne noen svake murringer, men jeg var ikke helt sikker. Jeg sto der en god stund før jeg kom meg ut, og da kjente jeg at det definitivt var i gang, selv om de fortsatt var ganske svake. Samboeren kom hjem igjen, og jeg sa at vi skulle dra. Vi fikk pakket siste rest, og satte oss i bilen. Vi ringte til føden og sa at vi var på vei inn.

Klokken 20:45 ankom vi føden, og fikk beskjed om å sette oss og vente. Det var ganske hektisk, og ingen jordmødre var ledige. Tiden gikk, og riene tok seg opp. Men de var ikke vonde enda. Samboeren min gikk til slutt og maste på at jeg skulle bli sjekket, og det kom en jordmor opp fra barsel for å hjelpe oss.

Les også disse fødselshistoriene:

Drømmefødsel helt uten smertelindring

1 time og 15 minutt fra første rie til han var ute

Den beste følelsen jeg noen gang har kjent!

Babyen har mye hår!
Jeg fikk legge meg ned på et undersøkelsesrom, og jordmoren sjekket åpningen. Tre centimeter var den, og vi fikk vite at babyen hadde masse hår. Jeg ble lagt inn på et rom med én gang. Siden det var midt i vaktskifte, rakk jordmoren bare å gjøre klar badekaret før hun var ferdig med vakten sin. Det kom en ny jordmor ikke så lenge etter, og da hadde riene tatt seg betraktelig opp.

Jeg begynte å kaste opp (anbefaler på det sterkeste å IKKE spise sushi når det nærmer seg slutten, for det er ikke det du har lyst til å kaste opp). Til slutt spurte jordmor om jeg kunne tenke meg å dusje. Hun mente badekaret var for tidlig enda. Jeg tok imot tilbudet.

Det gjør vondt!
Det gjorde vondt, spesielt i ryggen. Herreminhatt så vondt det gjorde! Jeg hadde tatt kurset «En god fødsel» på nettet, men nå gikk det opp for meg at jeg burde fulgt opp den mentale treningen litt bedre.

Til slutt sa jeg til samboeren at jeg ville ha epidural. Jeg følte meg så svak og sliten etter at jeg hadde kastet opp det jeg hadde igjen av næring. Jordmor kom tilbake og forsikret seg om at det var det jeg virkelig ville. Hun tilkalte anestesilegen som skulle komme så fort han kunne. Jeg fikk hjelp til å komme meg tilbake i sengen. Nå var det helt krise. Det gjorde så vondt, og jeg kastet fortsatt opp. Jeg var i min lille boble, og det var så vidt samboer og jordmor fikk kontakt. Etter hver rie sovnet jeg nesten, men det var ikke så lett siden jeg hadde så vondt. Klokken nærmet seg 23 på kvelden.

Plutselig skjer det ting
Rett før midtnatt kom anestesilegen, og halleluja, jeg var endelig meg selv igjen! Jeg fikk i meg litt mat og drikke, og det gjorde godt. Klokken tikket seg mot to da jeg begynte å kjenne en svak trykketrang. Jeg fikk etter hvert drypp for å forsterke riene, og da gikk det for fort for den lille gutten vår. Hjertelyden sank helt ned til 28 på det verste, og jordmoren trakk i den røde snoren. Det kom en lege og flere jordmødre inn.

Pappaen ble plassert i en stol, og fikk se hvor fantastisk flinke disse menneskene var i jobben sin. Det ble satt vakuum på babyens hode for å hjelpe ham ut. Men da legen skulle sette maskinen på, virket den ikke. Etter mye om og meg oppdaget den ene jordmoren at slangen som lager vakuumet ikke satt i. Pappen lo litt for seg selv da, men jeg fikk det ikke med meg. Vi har ledd godt at dette i ettertid.

Leander kommer til verden
Klokken 02:15 begynte jeg å presse, og klokken 02:27 ble vi foreldre for første gang. Den vesle gutten vår hadde det travelt med å komme til verden. Han veide 2915 gram og var 48 centimeter lang.

Jeg må rose personalet på Rikshospitalet for jobben de gjorde. Det tok bare sekunder før de fant ut dette med at slangen ikke var koblet til, så det hadde ikke noe å si. Dagen etter var jeg klar for å føde igjen. Vi hadde fått den beste premien noen sinne!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFikk ikke høre det første skriket
Neste artikkelLegen trodde ikke jeg var gravid!
DEL