Fødselen var ganske lik den med storebror, men lillebror var vondere å presse ut – selv om han hadde mindre hode, og kom til verden på samme vis.

Sist oppdatert: 27. januar 2016

En måned før lillebror ble født, var jeg veldig utålmodig og sjalu på de få i termingruppen min på Babyverdens forum som hadde fått babyene sine. Jeg ville jo så gjerne se ham og holde ham. Men jeg visste også godt at jo lenger han ble i magen min, jo bedre.

Terminen min var 26.11.15. Nesten en måned før termin snakket jeg med en kompis av meg, som nå er gudfar for lillebror. Jeg sa til ham at jeg gjerne ville at babyen skulle komme snart – han var jo mer eller mindre ferdig! Jeg hadde ikke sagt dette til andre enn barnefar på dette tidspunktet.

Fødselen begynner
Jeg hadde veldig rare netter på denne tiden, og la meg klokken seks på morgenen. Jeg hadde kjent noe som lignet på kynnere da jeg la meg, og bestemte meg for å ligge og kjenne litt etter. Etter et kvarter begynte jeg å mistenke at noe var på gang.

Tre kvarter senere var det ikke tvil – her var det noen som skulle ut i verden i dag! Jeg ringte til barnefar klokken 7, og fikk ham til å komme å hente meg og storebror. Siden jeg måtte pakke til meg og storebror og få alt i bilen, var vi ikke på vei før nærmere 9 på morgenen – tre timer etter første rie. Sykehuset var bare 10-15 minutter unna i bil, og jeg hadde sterke rier på vei dit.

Er i aktiv fødsel
Vel inne på sykehuset med både barnefar og storebror, ble jeg undersøkt. Jeg hadde 5-6 centimeter åpning (samme som jeg hadde da jeg kom på sykehuset da storebror ble født). Så snakket jeg med jordmoren om hvordan jeg ville ha det. Blant annet ville jeg ikke ha sprøyten for å få livmoren til å trekke seg sammen hvis det ikke var nødvendig (det viste seg at det var det ikke).

Etterpå måtte vi finne barnepass til storebror, for han kunne jo ikke være der sammen med oss. Vi skrev og rungte rundt, og fikk til slutt svigersøsteren min (kjæresten til broren min) til å hente ham, og ha ham hjemme hos dem til noen andre kunne overta senere på dagen. Barnefar hjalp dem å få vogn og bilstol over i deres bil, og storebror ble med dem.

Jeg ble undersøkt igjen og hadde 8-9 centimeter åpning.

En ny opplevelse – nedpress
Klokken 11 begynte jeg å føle nedpress. Med storebror hadde det gått rett over til pressrier, så dette var nytt. Jeg satt på kne mot ryggen i sengen, og ville helst unngå å føde liggende. Dette ble vanskelig for jordmor, så jeg måtte legge meg ned igjen så hun kunne undersøke meg igjen.

En annen jordmor kom inn for å se og evaluere om de skulle ta vannet eller ikke. Først ville de ikke i frykt for at navlesnoren skulle komme i klem. To rier senere hadde hodet kommet langt nok ned, men da gikk vannet av seg selv – i to omganger! Begge jordmødrene syntes det var ganske spesielt.

To gode brødre. Foto: privatEn liten gutt kommer til verden
Nå kom pressriene sakte men sikkert. De var ikke like sterke som med storebror, i hvert fall ikke i begynnelsen. Etter 10-15 minutter med pressrier kom en liten gutt til verden. Han var akkurat så stor som jeg hadde sett for meg. Jordmoren hadde trodd han ville være veldig liten, og ble overrasket over størrelsen hans.

Lille Leander Andrè kom til verden 30.10.15 klokken 11:35 – 5 1/2 time etter første tegn. Han var 2925 gram tung, 47 centimeter lang, og 32,5 centimeter rundt hodet.

Han var bittelitt prematur siden han ble født i uke 36+4. Leander Andrè ble født på en fredag, og mandag kunne vi reise hjem.

Er alene med guttene
I løpet av de to første månedene bikket han 5 kilo og var 56-57 centimeter lang, så han vokser godt.

Siden jeg er alene nå, er det utrolig god hjelp i den lille storebroren. Det er bare 1 år og 4 måneder mellom dem, men storebror forstår at han må være snill, og at lillebror må komme først noen ganger. Matheo vipper ham i vippestolen, pudrer rompa hans etter bleieskift og er veldig glad i lillebroren sin.

Storebror Matheo med lille Leander Andrè som var 1 måned da bildet ble tatt. Foto: Marius/privat

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDen nyfødte vil bare sove oppå meg
Neste artikkelHva er normal vektøkning i svangerskapet?
DEL