I etterkant er jeg overrasket over hvor fort det hele gikk. Jeg var forberedt på en veldig lang fødsel. Planene om badekar og lystgass ble det ikke noe av. Men jeg gleder meg allerede til neste gang!

Sist oppdatert: 21. oktober 2014

Det hele startet søndag 2. mars 2014. Jeg og samboeren min lå i sengen og sov da naboene ringte og ville ha oss med på grilltur i fjæra. Jeg var fem dager over ultralydterminenen, og venneparet vårt synes det var på tide med fødsel. De sa at de gjorde det de kunne. Vi takket høflig ja, og hev oss med på grilltur.

Jeg hadde kynnere, akkurat som jeg hadde hatt den siste uken. Klokken 10:30 dro vi avgårde. Kynnerne vedvarte gjennom hele turen, men ikke mer enn før. Noen timer senere kom vi hjem igjen. Kynnerne var fortsatt like, og jeg tenkte på om fødselen begynte å nærme seg.

Les også disse fødselshistoriene:

Da Pernille kom til verden

Drømmefødsel i vann

Det ER lettere andre gangen!

Går over til rier
I 16-tiden ble det litt mer tak i kynnerne, og 16:30 fant jeg fram rietelleren på telefonen min. Det var mellom åtte og elleve minutter mellom takene, og hvert tak varte i omtrent et halvt minutt. En time senere var jeg i gang med middagslaging – hjemmelagde kjøttboller. Da ble takene vondere og lengre, og jeg skjønte at nå var det ingen vei tilbake. Jeg hadde rier, og det var superspennende!

Vi var ferdige med å spise middag i 18-tiden, og da fikk jeg ekstremt lyst på iskrem. Is med sjokoladebiter. Dette var den første og eneste gangen i svangerskapet at jeg fikk skikkelig cravings. Det endte opp med at samboeren min måtte kjøre til butikken for å kjøpe is til meg. Jeg kunne spist opp alt, men samboeren min stoppet meg.

Ringer til føden
Klokken 21:00 ringte jeg til føden for å informere dem om at jeg var i gang. Jeg visste det var en meget travel periode på føden. De sa jeg kunne komme inn hvis jeg ville. Men jeg ville bli hjemme så lenge jeg kunne. Jeg regnet med at det ville ta lang tid før jeg kom i aktiv fødsel, siden jeg var førstegangsfødende. Jeg hadde ikke lyst til å sitte lenge på sykehuset og vente.

Klokken 22:30 gikk samboeren min og la seg for å få noen timers søvn. Jeg gikk etter hvert i dusjen. Riene var gode, og haglet på mens jeg dusjet. Det kjentes ut som om de ikke ville slippe tak noen gang. Jeg gikk fram og tilbake på badegulvet med telefonen i hånden, mens jeg vurderte om jeg skulle ringe føden igjen.

Regner med å bli sendt hjem igjen
Jeg ringte, og fikk beskjed om å komme inn. Kjøreturen til sykehuset tok ti minutter, og hele tiden sa jeg til samboeren min at vi helt sikkert ville få beskjed om at jeg bare hadde to centimeter åpning, og at vi måtte dra hjem igjen. Vi parkerte bilen, og jeg sa til samboeren min at det ikke var noe vits i å ta med fødebagen siden vi helt sikkert kom til å bli sendt hjem igjen. Hvis ikke ville det uansett være mer enn nok tid til å gå ned i bilen igjen og hente den. Klokken var 23:50 da vi ankom føden.

Vi ble møtt av en supersøt jordmorstudent. Hun tok oss med inn på et undersøkelsesrom, og vi pratet en stund. Så spurte hun om å få undersøke meg. Jeg hadde to centimeter åpning, men kunne tøyes til tre. Idet hun sa "tre" gikk vannet mitt. Jordmorstudenten forberedte meg på at riene ville bli vondere nå som vannet hadde gått. Hun ordnet med fødestue, og vi kom inn der cirka kl. 00:30. Jeg jublet da jeg så at det var badekar der.

Trykketrang?
Jordmorstudenten tilbudte seg å fylle i badekaret, og jeg takket ja. Hun måtte registrere meg på dataen først. Imens ble riene mine veldig vonde. Etter noen minutter kjente jeg at kroppen ville presse på slutten av riene. Da jeg sa dette til jordmorstudenten ble hun stor i øynene. Ved neste rie hørte hun at jeg ville presse på slutten av den. Jeg hang rundt halsen på samboeren min.

Jordmorstudenten ba meg gå opp i sengen igjen slik at hun kunne undersøke meg igjen. Hun ringte samtidig etter jordmor. Klokken var 00:50 tror jeg. Jeg fikk ikke lov til å presse under riene, for babyen hadde ikke kommet helt ned i bekkenet. Det var vanskelig å ikke presse når kroppen vil det. Samboeren min satt ved siden av meg og strøk meg over håret, ga meg vann, og skrøt av meg.

Endelig lov til å presse
Jeg fokuserte på mønsteret på platene i taket. Det var små huller i dem, og jeg telte hullene for å få fokus på noe annet enn smertene. Jeg pustet og peste. Etter en stund fikk jeg endelig lov til å resse. For en smerte! Jeg trodde aldri jeg skulle klare å presse ut babyen!

Pressriene varte ikke så lenge om gangen, men var effektive. Jeg fulgte med på klokken, og syntes jeg presset i en hel evighet.

En liten gutt blir født
3. mars 2014 klokken 01:52 kom den vesle gutten vår til verden. Han var nydelig og velskapt. Jeg kom unna det hele med to skrubbsår og ett pyntesting.

Jeg fikk lillegutten opp på magen min, og jeg og samboeren min var i himmelen. Etter en stund skulle jordmor tørke av lillegutt. Da oppdaget vi at han hadde gjort fra seg barnebeket på magen min. Da lo vi godt alle sammen.

Kort tid etterpå prøvde jeg å legge ham til brystet, og han sugde seg godt fast som om han aldri hadde gjort noe annet.

Det var en fantastisk fødselsopplevelse, og jeg gleder meg allerede til neste gang!

Les flere fødselshistorier:

Måtte kjøre til føden selv

Jeg fikk aldri trykketrang!

Sigrid kom som supermann

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelLangt færre velger dåp
Neste artikkel– Ikke planlegg ihjel permisjonstiden!
DEL