Helikopter og ambulanse stod parkert utenfor og både familie og kjente lurte på hva som skjedde. Inne krydde det av mennesker som hjalp til eller ventet på at babyen skulle komme. Vesle Miley kom trygt til verden hjemme mens storesøstrene var på hyttetur.

Publisert: 27. desember 2011

Termin min var 15 september, men hadde en anelse om at babyen ville komme tidligere siden nr. 2 kom 1 uke før tiden. Fredag den 2. september, en normal dag. Michelle (6 år) skulle til tannlegen den dagen. Men først skulle jeg til legen så jeg tok hun med meg. Når vi satt og venta på å få ta blodprøve så kjente jeg en liten svak murring, svakere en mensensmerter. Jeg tenkte at dette var kanskje bare en begynnelse på kynnere. Har aldri hatt kynnere iløpet av mine svangerskap, så tenkte at dette var kanskje det.

Alt var fint hos legen. Michelle fikk høre hjerteslagene og syntes dette var stas. Hodet hadde ikke festet seg sa legen. Jeg kjørte Michelle til tannlegen, og deretter til skolen. Reiste hjem og la meg i sengen for å hvile.

Riene begynner
Plutselig så kjente jeg en rie. Hadde 4-5 rier som ikke var noe særlig i løpet av hvilen på 2 timer.

Når jeg stod opp igjen så laget jeg middag og pakket baggene til Michelle og Cassandra (3 år) som skulle være med svigerforeldrene til hytta. Mens jeg gjorde dette så kom det flere rier. Når barna ble hentet, nevnte jeg aldri noe til svigermor om hva som foregikk. Sa bare at jeg hadde pakket et finere antrekk i tilfelle det skulle skje noe. Svigerforeldrene skulle ta barna med til hytta hver helg i tilfelle det skjedde noe, og denne var den første helgen.

Etter de var reist så slappet jeg av på sofaen mens jeg kjente at riene kom tettere og ble sterkere. Jeg sa ikke noe til mannen min engang, i tilfelle det kom til å ta lang tid.

Slimproppen
Halv fem gikk jeg på do, da kom slimproppen. Hadde hørt om at slimproppen kunne komme veker før det skjedde noe, så jeg håpet ikke på noe, men innerst inne visste jeg at idag så kom det til å skje. Ble plutselig så kjempetrøtt så jeg bestemte meg for å legge meg igjen.

Nils Morten ville ut en tur å lufte seg imens, så da fortalte jeg han om hva som foregikk. Han stusset litt, men reiste likevel. Jeg sa han måtte kjøpe noe godt til ikveld.

Klar for å reise til føden
Mens jeg lå i sengen fikk jeg vonde rier. 5-6 av dem på to timer. Det var fremdeles ikke nok til å ringe jordmora. Jeg ville ikke bli sendt hjem igjen.
kl. 19.00 stod jeg opp å gikk i dusjen for å lindre smertene. Satte med ned i dusjen og vugget. Når jeg reiste meg opp igjen så haglet riene. Stod og marsjerte, det hjalp. Fikk tørket meg og tatt på meg undertøy. Ringte så til min mann. Han skulle bare handle før han kom hjem. NEI NÅ!!!! sa jeg. KOM NÅ!!! Nå var det på tide å reise inn til sykehuset.

Fikk ringe jordmora å så fikk jeg pakke resten av baggen, som stod klar på badet. Lenger kom jeg ikke. Mannen hoppet fort i dusjen etter å få klarsignal fra meg. Jeg måtte pakke ferdig uansett. Jeg gikk på stedet lenge. Det kom til ett punkt der jeg ikke fikk pause imellom riene. De kom tett i tett. Mannen hadde startet bilen, tatt med baggen og stod og ventet på meg. Jeg stod i stua i undertøyet å gikk på stedet. Klarer ikke få på meg klær. Og visste at jeg ihvertfall ikke klarte sitte i bilen i 45 min. med de riene.

"Hva skal jeg gjøre?", lurte Nils Morten på. "Ring jordmora!"

Jeg var i min egen verden mens han snakket med jordmora. Nå ble jeg plutselig kvalm, så jeg gikk på badet og spydde.

Ambulanse og helikopter kommer
15 min. etter kom ambulansen. De ventet på jordmora som kom i legehelikopteret. Hun kom 20.30. Full åpning. La meg ned på badegulvet. Jeg hadde hjelp av jordmor, Nils Morten og ei fra ambulansen. Jordmora tok vannet på meg. Noe så herlig! Endelig etter over en time med rier uten stopp, så fikk jeg pause. Lang pause.

Jeg presset i pressriene, men babyen stod å stanget. Etter en stund så dabbet pressriene av. Fikk sprøyte i låret som fikset det. Presset en stund til, men det skjedde ingenting. Til slutt så fikk jeg en til sprøyte og et klipp der nede, og noen pressrier til, og da var hun ute. 1 time etter jordmora kom. Klokka var 21.30!

Mye oppmerksomhet og folk
Den timen mens jeg presset så var det 6 personer på kjøkkenet mitt å slappet av og endel nysgjerrige folk utenfor. Telefonen hadde visst ringt mange gonger mens jeg holdt på. Det var min bror som hadde kjørt forbi og sett ambulanse og helikopter. Alle trodde det verste. Til og med svigermor hadde fått en telefon av en nabo som var forveden og lurte på hva som skjedde. Hun visste ingenting så hun var et vrak den kvelden!

Miley og meg satt på med ambulansen til sykehuset. Fikk et rom på barselavd. der jeg ble sydd og fikk dusjet. De veide Miley og målte henne. 3400 g og 51 cm lang. Etterpå fikk vi et rom på sykehushotellet.

En opplevelse jeg aldri vil glemme! Gjør det gjerne igjen!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJulekort nr 14
Neste artikkelGamle minner, nye minner
DEL