Til å være førstegangsfødene er det ikke vanlig at fødselen tar bare 3 timer, så jeg var nok veldig heldig. Jeg ser tilbake på fødselen som en fin opplevelse, og det er veldig godt med tanke på at jeg hadde et veldig tungt svangerskap.

Publisert: 16. oktober 2015

Mandag 09.11.09 Uke 41+0
Jeg bestillte time hos privat jordmor fordi jeg følte at det gikk lang tid mellom timene hos lege og jordmor. Jeg møtte en kjempekoselig jordmor. Hun jobber også som jordmor på føden og barsel på Ahus. Vi hadde en samtale om svangerskapet så langt, jeg fortalte at jeg sov cirka to timer i døgnet, og var utrolig sliten. Hun har videreutdanning i akupunktur, og sa hun kunne sette noen nåler som kanskje kunne hjelpe for søvnen min, og så skulle hun sette nåler for modning. Det gjorde veldig vondt når hun traff de riktige punktene, men var spennende også. Jeg fikk ny time på onsdag.
 
Onsdag 11.11.09 Uke 41+2
Nålene som ble satt for søvnen hjalp ikke, jeg sov ikke noe mer fra mandag til onsdag. Jordmor sjekka meg nedentil for å sjekke modenheten min. Mormunnen var nesten avflatet, men jeg hadde ikke åpning, så hun satte nåler i forhold til dette. Hun masserte ryggen min, og sa at jeg burde få Jørn til å gjøre det samme, og massere håndflater og under føttene. Siden hun ikke hadde mulighet til noen time før tirsdag bestemte vi at det ikke var noe poeng i å sette opp noen time da jeg mest sannsynlig skulle på overtidskontroll på Ahus på onsdag.
 
Torsdag 12.11.09 Uke 41+3
Denne dagen hadde jeg time hos den kommunale jordmoren. Det første hun spurte om da jeg kom inn var hvordan det gikk med meg, da begynte jeg å gråte siden jeg var så sliten. Hun skjønte godt at det var tungt og slitsomt på slutten, spesielt når jeg var på overtid også. Hun gjorde alle de vanlige undersøkelsene, og det viste seg at jeg hadde høyt blodtrykk 120-140/95 (jeg har hatt lavt blodtrykk hele veien) og proteiner +1 i urinen. Dette trenger ikke bety svangerskapsforgiftning, men det kan være tegn på det.

Jordmora ringte Ahus for å bestille overtidskontroll og for å høre hva de sa om blodtrykket. Hun fortalte at jeg var veldig sliten, hadde masse kynnere og sov ca 2 timer i døgnet. De mente at blodtrykket ikke hadde så mye å si, men jeg skulle følge med på om jeg fikk vondt i hodet eller magen, eller kjente mindre liv. Siden jeg var så sliten fikk jeg time til overtidskontroll mandag 16.11.09 istedefor onsdag. Da skulle jeg bli satt i gang, så lenge det ikke var kaos på føden – i så fall ville det bli tirsdag. Jeg ble kjempeglad.

Fredag 13.11.09 Uke 41+4
Dette var min 9. dag på overtid. Jeg var en tur hos mamma og pappa, og tok meg et bad på formiddagen. Siden jeg ikke fikk sove var det godt å slappe av litt i varmt vann. Da jeg skulle dra derifra ringte jordmoren for å høre hvordan det var med meg, hun hadde tenkt på meg siden jeg var så sliten på torsdagen. Jeg sa at jeg hadde kjent litt mindre liv siden dagen før, og at jeg hadde kynnere hele tiden, mange som gjorde vondt også. Hun sa at hun syntes jeg skulle ringe føden for en sjekk. Så jeg bestemte meg for å ringe for å være på den sikre siden. De ville ha meg inn på en sjekk, men jeg fikk beskjed om at jeg ble sendt hjem igjen så lenge alt så bra ut, det var jeg jo klar over.
 
Vi kom inn på Ahus ved 19-tida, jeg ble da lagt på CTG-registrering. De første 20 minuttene kjente jeg ingenting, og hjerterytmen til Benjamin lå på 140 hele tiden. Jeg fikk et glass med saft, og da begynte han å røre på seg. Hjerterytmen gikk da opp og ned mellom 120 og 170. Jeg lå i ca 40 minutter til. CTG'en registrerte også kynnerne mine som var ganske kraftige.

Noe er endelig i ferd me då skje
Etter vi var ferdig der skulle vi inn til lege for ultralyd. Vi møtte en veldig koselig og flink lege som kunne fortelle at Benjamin hadde det helt tipp topp i magen min. Hun spurte om jeg ville at hun skulle undersøke meg, det sa jeg ja til. Hun spurte om jeg hadde blitt sjekka før, jeg fortalte da at jeg hadde blitt sjekka på onsdag. Hun sa at da var det ikke sikkert at det hadde skjedd noe mer, men hun kunne sjekke meg alikevel. Da hun sjekka så sa hun: "Oi, her har det skjedd noe, du har 3 centimeter åpning!" Hun røsket hun til (strippa meg) og da ble det 4 centimeter. Hodet til babyen var nå i bekkeninngangen. Det betyr at på de 2 dagene siden jeg ble sjekket sist hadde det skejdd masse! De sterke kynnerne mine hadde virkelig hatt effekt! Hun sa at det kunne skje noe den natten, og det kunne ta flere dager.

Mens jeg lå på ultralydbenken begynte jeg å få litt vondt nederst i magen. Legen sa at det var sikkert en del av modningen. Klokka var 21:00 nå. Da vi skulle dra, spurte legen om vi bodde langt unna. Da vi sa at vi hadde ca 45 minutter kjøring en vei, spurte hun om det var greit av vi gikk ned en time og kom opp igjen så skulle hun sjekke meg igjen.
 

Da vi tok heisen ned fikk jeg vondt i magen igjen, da skjønte jeg at det var rier jeg hadde. Vi satte oss på en benk utenfor heisen og riene kom ganske tett. Etter cirka 30 minutter sa jeg til Jørn at vi måtte gå opp igjen fordi jeg hadde så vondt og riene kom ganske tett (cirka 2 minutter mellom). Da vi kom opp til føde observasjonen ble jeg lagt inn på føden med en gang siden riene kom så tett. Nå var klokka cirka 22:00.
 
Tid for smertelindring
Jeg ville egentlig ligge i badekar, men det fikk jeg ikke gjort siden det var så fullt på føden. Jeg kunne dusje, så jeg gikk i dusjen nesten med en gang. Nå hadde takene begynt å komme i ryggen også. Siden riene kom så tett hjalp det ikke noe særlig på smertene – det hjalp litt i mellom riene bare. Så jeg ville fort ut av dusjen, jeg ba om smertestillende og fikk prøve lystgass.

Jeg kom meg opp i fødesenga. Det tok litt tid siden jeg fikk rier hele tiden, og måtte stoppe opp. Ei sur barnepleier syntes nok at jeg brukte lang tid på å komme meg opp i senga, men var jo ikke min feil at jeg hadde så tette rier. Så fikk jeg prøve lystgass. Det ga en rusfølelse akkurat som å være full. Det gikk fort over igjen da. Jeg ba fort om epidural da lystgassen ikke hjalp noe særlig etter en liten stund. Den sure barnepleieren sa at det var fire stykker foran meg i køen, og det midt i vaktskifte så jeg måtte bare vente. Jeg skjønte fort da at det ikke ble noe epidural på meg siden riene kom så tett så det ikke ville ta så lang tid.

Tette rier
Etter vaktskifte kom en veldig koselig barnepleier og jordmor. Jeg hadde så vondt så ensa de ikke så mye, men fikk med meg at de var veldig ålreite. Klokka var nå 22:50 og det var 30 sekunder mellom riene.
 
Riene kom så tett så jeg fikk nesten ikke pause mellom, det var så vidt jeg rakk å ta vekk lystgassen før jeg måtte sette maska tilbake igjen. Jordmoren og barnepleieren hadde ikke så mye tid til å være inne hos oss siden det var kaos på føden den kvelden. Men ved 23-tiden kom de inn og spurte Jørn om hvor langt tid det var mellom riene. Da han sa at det ikke var mer enn 20 sekunder,  sa hun at da måtte hun undersøke meg. Det viste seg at jeg hadde 8 cm åpning. Hodet var fortsatt høyt, men hadde begynt å rotere. Jeg ba om epidural (og keisersnitt, hehe) før dette, men det sier seg selv at det var alt for sent. Jeg fikk en Paralgin Forte stikkpille, men tror ikke den rakk å funke før jeg pressa den ut.

Må presse
Ikke så lenge etter fikk jeg trykketrang, og sa til Jørn at jeg måtte presse. Han trodde jeg sa tisse siden jeg hadde lystgassmasken over munnen, og sa til jordmor at han trodde jeg måtte tisse. Da rien var over skrek jeg "PRESSE!!" Jordmoren sa at jeg kunne begynne å presse forsiktig hvis jeg følte jeg måtte det. Klokka 23:30 hadde jeg full åpning. Fostervannet ble tatt helt på slutten, cirka klokken 23:45. Jeg vet ikke hvor mange pressrier jeg hadde, men tror ikke det var så mange.

Rett før han kom ut, gikk hjertelyden ned til 74 og lå der en stund. Jeg fikk derfor beina opp i sånne holdere for at det skulle gå fortere. Klokka 23:52 var lillegutt ute. Jeg var helt utmattet. Jeg fikk lillegutt opp på magen med en gang, men enset han ikke så veldig, for jeg var så glad for å være ferdig, men så titta jeg bort på Jørn og han gråt.

Gikk overraskende greit å få ut morkaken
Jeg trodde det skulle være skikkelig fælt å få ut morkaka, men det var null problem. Den veide 660 gram. Jeg blødde veldig lite, cirka 100 milliliter.

Benjamin fikk 9-10-10 på Apgar score! Da jeg kom til meg selv så jeg den nydeligste lille gutten på brystet mitt, tenk at han er min! Benjamin var 3880 gram og 53 cm.

Hva synes du om artikkelen?