Det ble to dager med mye smerte og slit, men jeg kunne gjort det mange ganger til!

Sist oppdatert: 13. januar 2016

Jeg var fem uker på vei da jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg var 18 år og frisørlærling, men det skulle gå.

Vanskelig å ha kontroll på diabetesen
Det eneste jeg tenkte på var hvordan det skulle gå med diabetes-sykdommen min (type 1), og babyen i magen. De første seks månedene hadde jeg anfall nesten hver eneste helg, og ganske ofte i hverdagen også.

Jeg tålte ikke så mye insulin som jeg gjorde før. En skulle tro det bare var å sette riktig dose, men så lett var det ikke. Hver dag var forskjellig. Én dag kunne jeg ikke våkne før samboeren min hadde satt glukosesprøyte eller ringt ambulanse, andre dager var blodsukkeret veldig høyt. Men gutten i magen hadde det heldigvis bra, og var normalt stor.

Satt i gang i uke 38
Den 10. september var jeg 38 uker gravid, og ble satt i gang. Det ble satt inn en ballong. Jeg fikk maserier, men klarte å puste meg gjennom dem. Etter åtte timer falt ballongen ut, uten at noe hadde skjedd.

Neste morgen la de inn en slags tampong som de håpte skulle gi meg skikkelige rier, og mer åpning. Men nei. Det ble maserier igjen, og jeg hadde tre centimeter åpning hele dagen. Smertene var verre, og riene ble vondere og vondere – uten at det ble større åpning.

Lite søvn og mye uro
På natten lå jeg i badekaret for det meste, gikk litt i dusjen, og spaserte litt rundt. Så var det ny dag igjen, med håp om at ting skulle skje. Etter en hel natt med rier og lite søvn ble jeg undersøkt igjen – fortsatt bare tre centimeter åpning!

Tiden gikk, og etter enda et par timer hadde det fortsatt ikke skjedd noe. Da gikk jeg epidural og drypp. Jeg satt pris på å bli nesten helt lammet, for da fikk jeg endelig sove!

Endelig skjer det noe!
Fem timer senere ble jeg undersøkt igjen. Og da var åpningen plutselig på hele ni centimeter! Jeg ble lettet, og begynte etter hvert å kjenne pressrier.

25 minutter senere var lillemann ute. Klokken var 20:11 den 12. september. Gutten veide 3285 graam og var 49 centimeter. Og jeg kunne gått gjennom alt mange ganger, for alt var glemt idet jeg så ham.

Hva synes du om artikkelen?