Lenger ventetid hjemme, lenger reisevei og fulle fødesteder ser ut til å bli realiteten i sommer.

Sist oppdatert: 18. May 2016

Det kan bli en økning i antallet fødsler på veiene i sommer. Mange steder, særlig i nord, er det allerede lang reisevei. I tillegg holder noen fødesteder sommerstengt.

– Langt flere fødende enn før rekker ikke fram til fødestedet i tide. Risikoen for å føde før du rekker fram til sykehuset har blitt nesten doblet de siste årene, og ligger nå rundt 400 i året. I fjor var det 412 uplanlagte fødsler utenfor fødeinstitusjon, sier Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen, leder av Jordmorforbundet.

Antallet fødesteder er en direkte årsak. På 1970-tallet var det 158 fødesteder i Norge. I dag er det 50.

– Sentraliseringen skulle gjøre fødsler enda tryggere. Det finnes ingen bevis på at det har skjedd. Forskningen til overlege Bjørn Gunnarson viser at barn som blir født før mor rekker fram til sykehus har dobbelt så stor risiko for å dø i forbindelse med fødselen, sier hun.

Fødsel med jordmor eller ambulansepersonell til stede?
Og skulle du risikere å føde underveis, er det ikke sikkert det blir med en jordmor tilstede.

– Det skal være følgetjeneste med jordmor i disse kommunene, men det er veldig ulik praksis her. Og selv om det finnes én jordmor på vakt, kan hun jo allerede være på vei til sykehuset med en fødende når du trenger henne, sier Kirsten Jørgensen, leder av Den norske jordmorforening.

Fødende med mer enn 90 minutters reisevei har krav på jordmorfølge. Dette er ifølge Schjelderup-Eriksen bare tilfelle i 20 prosent av landets kommuner. Fødende kan altså risikere å føde i ambulansen, uten jordmor til stede.

– Ambulansepersonell er ikke kvalifiserte fødselshjelpere, og sier i egen rapport at de ofte føler seg utrygge i møte med fødende kvinner, sier Schjelderup-Eriksen.

Ingen ønsker å føde i ambulanse
Når det er lang reisevei, øker også risikoen for at babyen blir født før ambulansen når fram til sykehuset.

– Å føde i ambulanse er ikke noe man ønsker. Faktisk må den fødende ligge fastspent på ryggen, og det er trangt og humpete. Jeg vet at fødende synes det er ubehagelig, og at det føles som utrygt – særlig om ikke jordmor er med i ambulansen, sier Jørgensen.

Dessuten er det begrenset hvilke hjelpemidler som finnes tilgjengelige i ambulansen.

– Fødende under transport har ikke tilgang til smertelindring og overvåking på samme måte som på en fødeavdeling, og det er nesten fysisk umulig å tilby adekvat fødselsomsorg i en bil der alle er fastspent, sier Schjelderup-Eriksen.

Dyr får ikke føde under transport – men det får mennesker
Jørgensen synes det er utrolig at dyrevernet er sterkere enn vernet for fødekvinner når det gjelder transportfødsler.

– Loven sier at dyr har krav på å få føde i ro, og ikke skal transporteres under fødsel. Men for kvinner er det lov, sier hun.

Jørgensen lurer på hvilke signaler myndighetene prøver å sende til unge par.

– Vi trenger flere barn for å holde befolkningen oppe, og så er det dette vi tilbyr de fødende – lang reisevei og overfylte fødeavdelinger. Hva er det de tenker på? undrer hun.

Fødende må belage seg på mer tid hjemme
På sprengte fødeavdelinger vil det være mindre plass til de som ikke er i aktiv fødsel. Derfor må mange fødende forvente å få høre at de bør forbli hjemme lenger fordi det ikke er kapasitet til å ta dem imot. En del vil også bli sendt hjem fra føden etter en sjekk hvis de ikke er i aktiv fødsel.

– I utgangspunktet er det som regel bedre for den fødende å være hjemme i rolige omgivelser til hun er i aktiv fødsel, men det kan naturligvis skje at enkelte ikke vil rekke inn til føden når fødselen først er ordentlig i gang, sier Jørgensen.

Resultatet kan altså bli en ufrivillig hjemmefødsel eller fødsel under transport – enten i egen bil eller ambulanse. Jørgensen vet at slike fødsler som regel oppleves som tøffe for paret det gjelder.

Hva hvis det er fullt på føden?
Kan du risikere å ikke få komme inn på føden når du kommer dit i fødsel? Teoretisk sett er svaret nei.

– Men det finnes en rekke medieeksempler på at kvinner i aktiv fødsel blir avvist ved døren, eller ikke får komme inn tidsnok til ønsket fødested, sier Schjelderup-Eriksen.

Jørgensen sier at jordmødre likevel vil gjøre det beste de kan for at du skal få den fødehjelpen du trenger i sommer.

– Vi strekker oss langt, og er nødt til å ta imot kvinner som er i fødsel, selv om det er sprengt kapasitet. Men retten til å ha jordmor hos deg mens du er i aktiv fødsel kommer nok ikke til å bli imøtekommet alle steder i sommer. Mange må nok regne med å bli liggende litt alene og dele jordmoren med flere fødende. Det er ikke ønskelig, men sånn det er nødt til å bli, sier Jørgensen.

Hun vil ikke skremme gravide, og understreker at sykehusene har et ansvar for å sikre fødende en god og forsvarlig tjeneste.

Hun forteller at hun selv har vært på vakt som jordmor hvor det har vært så travelt at det ikke var mulig å gå hjem når vakten var over.

– Vi strekker oss langt for at kvinnene skal ha det godt, men nå er strikken allerede tøyd langt for mange. Og det kan bli for langt. Det er mange slitne jordmødre nå, sier Jørgensen.

Mindre fødesteder utenfor sykehus, hjemmefødsel og privatisering
Jørgensen ønsker seg flere små jordmorstyrte fødeenheter hvor friske gravide kan føde i fred og ro. Hun ønsker også at det skal være like gratis å føde hjemme som på sykehuset – det er ikke tilfelle i dag.

– Med riktig seleksjon, slik at man finner de friske kvinnene som antas å ha ukompliserte fødsler og føde friske barn, er disse alternativene minst like trygge, sier hun.

Jordmormangel er ikke et nytt fenomen. I mange kommuner er det privatpraktiserende jordmødre som står både for svangerskapsomsorg og hjemmefødsel. Jørgensen ser ikke bort ifra at private fødeinstitusjoner også kan bli en realitet.

– Det kan godt hende at det blir amerikanske tilstander også her til lands som en motvekt til de hektiske store fødeavdelingene, sier hun.

Bekymret for barselkvinnene som må dra hjem etter ett døgn
Ved noen av landets fødesteder, blant annet Ahus og Rikshospitalet, vil friske barselkvinner og barn sendes hjem allerede 24 timer etter fødselen.

– Det gjøres for å avlaste trykket på barselavdelingen, men er beredskapen i kommunehelsetjenesten god nok til å ta vare på de nybakte familiene når sykehuset slipper dem? spør Jørgensen.

Schjelderup-Eriksen mener de nybakte familiene ikke får den oppfølgingen de har krav på og trenger etter fødselen.

– Trange og travle avdelinger vil føre til at foreldre ikke får være der til ammingen er etablert og de selv føler seg klare til å reise hjem. Dette sier retningslinjene at de har krav på, sier hun.

Schjelderup-Eriksen frykter at mange sendes hjem uten å få oppfølgingen de trenger hjemme.

– Tidlig hjemreise forutsetter en kommunal jordmortjeneste som har kapasitet til hjemmebesøk og tett oppfølging for å ivareta foreldrene og barnet i en sårbar tid for familien. Halvparten av landets kommuner mangler jordmor, og det er et svært mangelfullt tilbud om barseloppfølging i hjemmet. Vår kartlegging viser at foreldre sjelden får hjemmebesøk av jordmor slik de har krav på, sier hun.

Hva synes du om artikkelen?