Jeg glemmer aldri fødselen – den var så fantastisk! Det er bare ti måneder siden, men jeg gleder meg allerede til neste gang.

Sist oppdatert: 27. august 2014

Det begynte med kynnere på dagen. De ble sterkere utover dagen, og klokken 18 dro vi inn til sykehuset. Jeg fikk også beskjed om å komme inn, for de stoppet fødselen min en uke før fordi jeg var sliten av å gå med maserier.

De ville ikke sette meg igang fordi jeg gikk på blodfortynnende medisiner. Klokken tikket, og klokken 12 fikk vi et rom. Jeg lå i badekar i to timer, og i ettertid fant vi ut at vannet gikk mens jeg lå der. Jeg merket det ikke selv.

Les også disse fødselshistoriene:

En helt perfekt fødsel

To press så var han ute!

Drømmefødsel helt uten smertelindring

Endelig i aktiv fødsel
Klokken fire på natten sjekket jordmor åpningen, og den er fire centimeter. Jippi, tenkte jeg. Jeg prøvde litt lystgass, men skjønte med én gang at det ikke var noe for meg. Jeg hadde ikke spist så mye de tre siste dagene, og hadde også sovet lite. Så plutselig utbrøt jeg: "Jeg vil sove, jeg er så trøtt". Jeg fikk fint vite at nå skulle jeg føde en baby.

Jeg måtte spise isbiter fordi babyens puls var så høy. Jeg ble bekymret, men etter hvert dalte den. Jeg kunne puste lettet ut.

Leter etter riktig smertelindring
Så prøvde jeg steriltvannspapler, såkalte vepsestikk. Fy søren så vondt! Aldri mer! Husker fortsatt hvor vondt det bar, og at det ikke hjalp meg noen ting.

Rundt klokken 05:50 ropte jeg til jordmor at jeg var så sliten at jeg ville ha epidural. Jeg ble hentet av en jordmor fra et annet tun med rullestol. Da vi kom inn på den nye fødestuen, ringte de etter epidural. Jeg fikk veneflon og babyen fikk en elektrode på hodet. Men så ville jordmoren sjekke åpningen først. Jeg hadde ni centimeter åpning. Klokken var da 06:00.

Trykketrangen melder seg
Ti sekunder senere kjenner jeg på pressetrangen. Jeg fikk lov til å presse. Det var så herlig! Jeg presset først én gang, og så en til. Da kom hodet ut. Så måtte jeg holde igjen, for de måtte vikle navlestrengen bort fra halsen hennes. Hun hadde den to ganger rundt halsen. Jeg fikk kjenne på hodet til Natalia, og fikk så klarsignal til å presse en gang til.

Jeg var kjempemotivert, og etter ett press til var hun ute. Klokken var 06:11 da verdens nydeligste jente ble født. Jeg fikk henne opp på brystet, og hun så på mammaen og pappaen sin og gråt.

Les flere fødselshistorier:

En tung start kan få et fantastisk utfall!

Ble syk av morkakerester

En ganske rask fødsel

En fin start sammen
Natalia bæsjet på meg, så jeg ble full av bek. Det var jeg selv som klippet navlestrengen. Fødselen var en drømmefødsel, og helt fantastisk. Jeg fikk to pyntesting mens pappaen ble med og veide Natalia. Hun veide 3520 gram og var 51 centimeter. Helt perfekt!

30 minutter etter fødselen reiste jeg meg opp og fikk beskjed om å gå på do og dusje. Det klarte jeg helt fint. Da jeg kom tilbake ville jeg ligge sammen med prinsessen min, så vi flyttet over i en stor seng hvor jeg fikk amme for første gang. Pappaen sovnet i stolen ved siden av. Natalia gulpet for første gang da jeg ammet henne.

Etter hvert kom vi på barsel hvor vi koste oss og lærte henne å kjenne i fire døgn. Ammingen gikk supert med brystskjold, og Natalia var veldig rolig. Hun var en del våken også. Det var deilig, behagelig og fantastisk å komme hjem.

Gleder oss allerede til neste gang
Nå er jenta mi ti måneder gammel, og jeg glemmer aldri fødselen. Den var så fantastisk! Jeg gleder meg allerede til neste gang, men det er ikke helt i vår tankegang akkurat nå.

Hva synes du om artikkelen?