Første gang kom babyen i uke 38+4, og andremann sies jo å komme tidligere. Det var ikke tilfelle. Vi var kommet til uke 39+1 og var mer enn lei. Alt jeg ville var å få ut babyen som ikke så ut til å være klar enda. Jeg hadde hatt tre runder med modningsakupunktur uten at det hadde hjulpet.

Sist oppdatert: 10. mai 2013

Tordag 14. mars ringte jeg i desperasjon til føden og spurte rett ut om de kunne sette meg igang. Det kunne de selvfølgelig ikke uten henvisning fra lege eller jordmor. Så da ringte jeg til jordmor for å prøve å få henne til å hjelpe meg. Under samtalen viste det seg at hun drev med «stripping», og vi avtalte at jeg skulle komme til henne for slik behandling neste dag klokken 15.

Les også: Hva er stripping?

På kvelden prøvde vi kjerringråd i håp om at ting skulle sette igang. For første gang på flere uker hadde jeg slått meg til ro med at babyen ikke kom til å bli født denne natten heller, og la meg til å sove.

I løpet av natten hadde jeg så sterke kynnere at det nesten gjorde vondt i bekkenet (som jeg slet veldig med). Samtidig måtte jeg fly noen ekstra ganger på toalettet enn vanlig.

Slimproppen går
Da jeg var oppe for tredje gang, i firetiden, begynte jeg å ane ugler i mosen. Jeg la også merke til at den berømmelige slimproppen endelig var gått. Jippi! Jeg prøvde å legge meg igjen, men var altfor spent. Dessuten hadde jeg vonde rier.

Les også: Hvor stor er slimproppen?

Jeg satt i sofaen en liten time før jeg ringte føden. De foreslo at jeg ventet med å komme inn til det var cirka fem minutter mellom hver ri. På dette tidspunktet var det ti minutter imellom. Jeg satt og tenkte litt for meg selv, og prøvde å forstå at babyen endelig er på vei ut! Det var en sånn "for godt til å være sant" opplevelse.

Etterpå gikk jeg inn til min kjære og sa at vi endelig var igang. Først trodde han meg ikke, men det tok ikke så lang tid før han skjønte at det var alvor.

God eller dårlig tid?
Han ville ringe mamma fordi hun skulle kjøre oss, men jeg sa at vi ennå hadde god tid. Ikke lenge etter begynte riene å komme tettere og tettere, så vi ringte. Vi sa hun bare måtte ta seg god tid. Forrige fødsel varte i nesten 18 timer, så jeg trodde vi hadde mer enn god tid!

Les også: Så lenge varer fødselen

Jeg gikk i dusjen, og riene ble mer og mer intense, og kom tettere. Nå hadde jeg knapt ett minutt å puste på mellom hver ri.

Samboeren min måtte ringe mamma, og be henne skynde seg. Plutselig hadde vi ikke så god tid likevel.

Gråt av smerte
Klokken 06:30 ankom vi føden, og til vår store forskrekkelse var det ingen å se. Ikke ett menneske annet en en annen fødende som også stod med rier i gangen. Vaktbua var tom, og lysene var slukket. Vi kunne høre en dame skrike fra en av fødestuene. I smerter satt jeg meg på gulvet i en ball. Det var så vondt at jeg faktisk gråt!

Endelig kom jordmor ut og tok oss med inn på et undersøkelsesrom. Da hun skulle kjenne etter åpning, fikk jeg mitt livs sjokk! Nesten åtte centimeter åpning - på knapt tre timer!

Det bar rett inn på en fødestue, og jeg nølte ikke med å be om smertelindring. Det ble som sist gang - lystgass og fentanyl.

Les alt om smertelindring

Mer aktiv denne gangen
Rundt klokken åtte bestemte de seg for å ta vannet, fordi jeg hadde stoppet opp på åtte centimeter åpning. Etterpå tok det cirka en time før jeg hadde full åpning, og pressingen kunne begynne.

Jeg var veldig fornøyd med å kunne ligge på ryggen denne gangen, kontra sidelengs sist. Jeg følte jeg var mye mer aktiv og mer "med", og det var ikke like vondt som med førstemann. Det sier seg kanskje selv?

Vesle Tristan EmilioKlokken 08:50 begynte pressriene for fullt, og klokken 09:15 var Tristan Emilio født. De kalte ham stjernekikker fordi han ble født med ansiktet opp.

Han målte 50,5 centimeter, veide 3910 gram og var 34 centimeter rundt hodet. En perfekt liten gutt som plutselig fikk dårlig tid.

Så ringte jeg jordmor og sa at jeg ikke kunne komme til stripping likevel – kjempefornøyd for at jeg kom igang på naturlig vis.

Hva synes du om artikkelen?