Jeg følte selv at jeg hadde rier, men de ble ikke fanget opp av maskiner og folkene rundt meg. Resultatet var at jeg jobbet mot smertene, i stedet for å samarbeide med kroppen.

Sist oppdatert: 5. juni 2018

Det hele startet den 7. desember 2017. Jeg våknet om morgenen med menssmerter og var urolig i kroppen. Etter hvert dobesøk hadde jeg slim på truseinnlegget, og tenkte «Nå går snart slimproppen!»

Fem dager med maserier
Slik holdt det på i fem dager. Jeg gikk med maserier, med andre ord. Jeg var på føden for å bli sjekket, men ingen forandring og ingen tegn på fødsel, mente de.

Den 11. desember, på termindatoen, målte jeg de små takene jeg hadde. Men de var ikke i nærheten av regelmessige. Den 12. desember var det helt likt. Dessverre trodde jeg at det var for godt til å være sant at dette var en start på en fødsel. Derfor tok jeg meg et godt og varmt bad! Og det hjalp veldig på takene!

Kjentes ut som en ballong kom ut av skjeden
Klokken 20 den 12. desember la jeg meg i sengen med kommende storebror, for jeg var så innmari trøtt og jeg sovnet på flekken. To timer senere våknet storebror, skrek og skrek og ville ikke sove. Pappaen og kommende storebror gikk og satte seg i stua. Da jeg lå i sengen kjentes det ut som om det kom masse utflod eller væske ut av skjeden. Idet jeg reiste meg for å gå på badet, kjentes det ut som om en ballong kom ut av skjeden! Jeg vagget meg på badet og forventet en slimpropp i trusa. Men synet som ventet meg skulle gi meg sjokk…

Det var en stor klump med koagulert blod! Det rant blod nedover lårene mine, det dryppet i do og trusa var full. Klumpen hadde lett fylt min store håndflate.

Var livredd – ringte føden
Jeg ringte føden med én gang, og da var klokken 23:37. Jeg var på gråten, jeg skalv og var livredd. Jordmor på telefonen tok det strålende med ro. Men siden jeg var så bekymret skulle vi få komme.

Vi ordnet med alt og ankom føden ca. 23:55. Vi ble satt på CTG-registrering, og fikk høre hjerteslagene. Da klarte jeg å slappe av! Jeg hadde sterkere tak, men på CTG-målingene så det bare ut som kynnere.

Jordmor som fikk se truseinnlegget mitt syntes blodet så for ferskt ut til å sende oss hjem, derfor ble lege tilkalt og vi fikk ultralyd. Der fant de ingen ting. De tok vaginal undersøkelse, da kom det flere klumper med blod ut. Legen ville jeg skulle være på sykehuset, for om det skulle skje, noe så var det folk der som kunne gjøre noe.

Kjente rier – men det viste ikke på apparatene
Så vi ble innlagt. Klokken 02 fikk jeg nok rier. Men CTG-registreringen viste det samme som sist. Midt på natta måtte jeg tilkalle jordmor siden jeg hadde så vondt. Jeg hadde slått på rieteller, og trodde det var noe som var på gang. Men jordmor kunne ikke gi meg noe for smertene, hun mente også at det nok var lenge til jeg skulle føde.

Så der lå jeg i et smertehelvete, ikke fikk jeg hjelp, ikke fikk jeg forståelse. Når ikke en gang CTG-en viste noe, så trodde jeg at dette skulle bli MYE verre. Jeg lå og skrek, hang over krakken og kunne ikke forstå hvorfor dette ikke var rier.

Ny og kjent jordmor
Like før kl. 08 kom en ny og kjent jordmor inn. Hun var så god med meg! Tok en screeningundersøkelser og forklarte at legene ville undersøke meg på nytt. Jeg tror hun skjønte at jeg hadde rier. Jordmor skulle til å sette en veneflon, men da kom legene. De skulle sjekke meg vaginalt.

Jeg måtte stoppe i gangen og ved benken. Siden jeg ikke sa så mye under takene, trodde de visst ikke det var rier. Jeg la meg på bordet og ba dem være raske.

«Har du rier?»
«Jeg veit ikke! For ifølge tidligere jordmor er det bare små tak»

Idet de starten undersøkelsen, kom jordmoren jeg hadde sendt ønske om å ha opp. Hun snakket med meg og tok på magen min da hun så at jeg lukket øynene og sa strengt, men lavt, til legene: «Hun har jo rier!»

Endelig forandring
Jeg ble lettet da hun sa det! Legene fant ingenting da de undersøkte. Så gynekologen ville kjenne etter med fingrene. Det var ikke ubehagelig, så jeg forsto at det var noe forandring! Ansiktsuttrykket glemmer jeg aldri!

«Jah.. Her er det 7-8 cm. Det blir fødsel snart. Skal vi bare ta i mot her?»

Og alle begynte å gjøre klart sitt før jeg spurte «Kan vi gå på den andre fødestuen? Benken der er mye bedre.»

Dette var greit! De ville ha meg på benken og satte på CTG. De ville også ta vannet. Selv om jeg helst ville stå på siden, og det å ligge var smertefullt.

Gikk fort
Etter de fant ut at vi var i fødsel, tok det meg 4 rier og 3 pressrier, og så var skjønneste Mathea ute. Min kjære lillesøster rakk ikke fødselen en gang!

Jordmor Hanne, som tok imot Mathea tok, også i mot Theodor for to år siden og meg for 24 år siden!

De avsluttet det hele med «Dette var virkelig en fin start på dagen!»

Stol på deg selv – og samarbeid med kroppen
Jeg hadde aldri regelmessige rier, men jeg hadde effektive og gode rier fra klokken 02 den 13. desember. Beklageligvis hadde jeg ingen god jordmor ved min side som kunne støtte meg eller tilby meg smertelindring. Jeg trodde dette bare var en start på noe som skulle bli mye, mye verre!

Jeg lå og kjempet imot smertene i stedet for å samarbeide med dem. Jeg trodde jo på jordmor og maskinene!

Jeg ble satt igang med storebror og hadde epidural på grunn av drypp, så derfor kjente jeg ikke dette igjen!

Fødende kvinne! Du kjenner kroppen din best, aldri tvil på det!

Les flere fødselshistorier her

Hva synes du om artikkelen?