På grunn av svangerskapsdiabetes ble det bestemt at fødselen skulle settes i gang to uker før termin. Jeg fikk satt inn dobbelt ballongkateter, og etter en god natt søvn merket jeg at noe var annerledes.

Publisert: 31. oktober 2017

15. desember var den store dagen! Storebror ble levert i barnehagen, sammen med en stor godiseske til en barnehagetante som møtte på jobb en time før de åpnet for å kunne ta imot ham. Siden mamma og pappa hadde lang vei til sykehuset.

Ballongkateter

Klokken 08 var vi på sykehuset, måtte vel vente en halvtime før jeg fikk et rom. Der var det TV og en seng. Ble satt på registrering. Så kom legen klokken 11 og skulle sette inn dobbelt ballongkateter. Jeg var helt umoden og hadde ingen åpning. Så det å få inn to ballonger fylt med 80 ml vann hver var ikke noen behagelig opplevelse. Men det gikk fort, og var ikke vondt etterpå. Litt rart var det jo med den slangen som hang ut og var tapet til låret.

Dagen gikk uten at noe skjedde, men klokken 16 fikk jeg noen tak som var ganske vonde. Og de holdt på flere timer. Håpet jo dette var starten, men fikk fort beskjed fra jordmor om at det var det ikke. Fikk klyster og Paracet – og en laaaaang dusj. Etter det sovna jeg og sov kanskje den beste natta på mange måneder.

Dagen etter våkna jeg og kjente at noe var annerledes. Dro litt i ballongslangen, og merka liksom ikke at det var noe motstand. Men jeg tenkte ikke så mye på det. Var bare spent på om det hadde skjedd noe siden den ble satt inn.

Var moden

Klokken 12 eller 13 kom legen og sjekka meg. Ballongen hadde falt ut, jeg hadde 4 centimeter åpning og var moden! Hurra! Vannet ble tatt, og jeg kunne ligge 4 timer for å se om jeg fikk rier før de satte meg på riestimulerende.

Skal nevnes at det var som en flodbølge som kom ut. Var vann overalt og jeg lo godt!

I aktiv fødsel

Det skjedde ingenting på de timene, og på grunn av noe akutt kom jeg ikke ned på føden før 17:30. Klokken 18:00 hadde jeg rier med stimuli. 18:30 var jeg i aktiv fødsel og hadde 5 centimeter åpning.

Jordmor var helt topp, kjempehyggelig. Hun var finsk og jeg ble fort veldig begeistret for henne. Etter hvert ville jeg ha epidural. Det var ikke gøy! Og jeg angra fort på hele greia! Verre enn hele riene. Klarte meg fint på lystgass og fentonyl? Tror det heter det.

Derfra gikk det slag i slag. Jeg ble sjekket igjen – bare 5 centimeter ennå. Skuffa! De satt elektrode på hodet til babyen. Det krevde ikke mindre enn 6! forsøk.

Les også:

Ny jordmor, ting begynte å bli veldig intense syntes jeg. Ble tvunget på do for å tisse. Husker ikke helt hvordan det gikk.

Så var det tid for ny sjekk, 8 centimeter. Juhuu. Fremgang! Det var ganske vondt! Jordmor sa jeg måtte opp og stå litt. Det var ikke godt! Jeg gikk i kne hver ri, rakk 3 stk før jeg kjente at babyen ville ut. Merkeligste følelsen ever! (hadde keisersnitt med første ).

Kunne presse

Opp i senga bar det, lystgass og bøylene var på plass. Jeg kunne presse, full åpning og babyen var rett der. Jeg syntes det var fryktelig vondt å presse, så jeg var litt forsiktig. Og jeg turte ikke å ta skikkelig i. Men til slutt ville jeg bare bli ferdig! Få smertene vekk! Så jeg tok litt mer i. Og 30 minutter etter at jeg begynte var jenta ute! Jeg var lettere sjokket fordi jeg syntes det var forferdelig vondt der nede!

Fikk babyen opp på brystet – full av talg og blod. Var ganske forfjamset og fikk knapt med meg at pappaen klippa strengen, men da jeg var godt bedøvet og de hadde begynt å sy. Da begynte jeg å studere babyen min. Kjempefin! Og i ettertid føler jeg fødselen var drømmen, og jeg hadde tatt 10 sånne igjen hvis jeg kunne. 5 1/2 time fra første rie til hun var ute. Under 2 døgn fra jeg ble satt i gang til babyen var ute. Helt topp.

Jenta var 3690 gram, 51 centimeter lang og 37 centimeter rundt hodet.

Les flere fødselshistorier her

 

Hva synes du om artikkelen?