Jeg har født 2 barn og venter nr 3. De to første var veldig like i både svangerskap og fødsel. 

Sist oppdatert: 30. oktober 2019

Min første fødsel:

Jeg har ikke kjent noen kynnere i løpet av hele svangerskapene så når terminen nærmet seg var jeg med nr 1 veldig spent på hvordan en rie egentlig kjentes ut.

Jeg var på kontroll dagen før termin og hun sjekket modning. Det endte i «stripping». Kan ikke si jeg likte det noe særlig, men alternativet å kanskje måtte vente litt lenger var ikke et alternativ der og da. Det endte i at en halvtime etter at jeg gikk ut derfra begynte kynnerne. Det var litt smårart å kjenne, for magen drev å strammet seg skikkelig. Fikk vel én kynner i timen da.

På kvelden var det roet seg litt, men de kom fremdeles. La meg ned for å sove og tenkte ikke noe mer over at det faktisk kunne gå over til rier. Så i halv tre tiden bråvåknet jeg av en skikkelig vond rie. Prøvde å ligge i sengen å telle mellom dem. På akkurat det tidspunktet hadde jeg vel 5 eller 6 rier den første timen jeg våknet. Jeg la merke til at gubben fremdeles sov søtt, så jeg gadd ikke vekke ham enda.

Jeg dro i dusjen og prøvde varmt vann. Dét funka ikke! Nå begynte riene å bli såpass vonde at jeg måtte skikkelig puste meg gjennom dem. Klokka var blitt 4.

Jeg bestemte meg for å ringe føden å høre hva de tenkte. Hadde 13 rier på en time da. Husker ikke om de kom regelmessig. Jeg fortalte at jeg var førstegangsfødende og hvor mange rier på en time jeg hadde hatt. Hun sa vi bare skulle komme med én gang siden vi hadde litt kjørevei.

Jeg hoppet opp i senga og gliste til gubben og sa «E du klar før en litn kjøretur?» «Hmm, ke då» fikk jeg til svar. «Jo dæ e fødsel på gang». Aldri har jeg sett han sprette så fort opp av senga.

Han var mer stressa en meg, og måtte sette bilen i cruisecontrol for å ikke svinkjøre. Vi ankom sykehuset på nattmorgenen (kanskje rundt 5, halv 6) og hadde da «bare» 3-4 cm åpning.

Jeg husker at jeg syns det var lite for jeg var veldig trøtt og sliten av riene. Men jeg havnet i en slags runddans med pusting og litt gåing og mer pusting. Så tiden gikk av sted.

I ett-tiden på formiddagen gikk vannet for da fikk jeg plutselig pressetrang. Og jeg hadde lest meg veldig opp på fødsel før min egen, og da hadde jeg blant annet lest at når man skal presse ut ungen så skal du bruke de musklene du ville brukt hvis du skal drite på dass. Og det stemte. Og det hjalp veldig! 6 min over 2 ble hun født og ingen smertelindring ble brukt.

Hvis du vil lese historien for nr 2 så kommer den nå:

Her var jeg også på kontroll, 2 dager før termin. Hun sjekket modning og gjorde ingenting da hun ikke syns jeg var noe særlig moden og var redd for å bare starte maserier. Men den sjekken var nok til å sette noe igang tydeligvis.

Kjente ingen ting den dagen men jeg tror slimproppen kom. Og neste dag kom (dagen før termin) og gubben dro på jobb og ungen i barnehagen. Rundt klokken 11 på morgenen kjente jeg igjen det som jeg da vil kalle lette kynnere.

Rundt klokka ett begynte jeg å registrere det på en rieteller da de begynte å komme hyppigere. De var ikke noe særlig vonde på dette tidspunktet så jeg bare fortsatte å trykke hver gang de stoppet og startet. Siden de ikke var særlig vonde bestemte jeg meg for å ikke gi beskjed til gubben. Var ikke nødvendig å stresse han opp hvis det enda var flere timer igjen til fødsel.

Timene gikk og jeg kjente at de endret seg etterhvert, men de var enda ikke et problem å takle. Gubben kom hjem og jeg tok alt med knusende ro og fortalte at jeg regnet med det kom til å bli et sykehusbesøk etterhvert. Litt overrasket var han, men slo seg til ro når jeg sa at de ikke var vonde enda.

Han lurte på om han kunne gå i garasjen en tur. Ja sa jeg, det var ikke noe problem enda så. Jeg skulle gi beskjed hvis noe endret seg. Én time senere begynte jeg plutselig å få det travelt. Da begynte det å nærme seg puste-seg-gjennom-rier så jeg satte himmel og jord i bevegelse for å skaffe barnevakt til ungen som satt i stua, intetanende om det var siste dag som alenebarn i huset.

Klokka begynte å nærme seg 18:00 og jeg måtte puste meg gjennom de fleste riene. Ungen var i seng halv 7, og barnevakt kom 7, og da var det rett ut døra og mot sykehuset.

Vi ankom dit kvart på 8. Klokka 9 gikk vannet, og neste jente var født kvart over 9.  Samme forløp som sist. Fikk pressetrang rett før vannet gikk og rett i pressing etterpå.

Begge fødslene har gått raskt. Og riene på slutten har vært intense og ingen pauser  mellom. Heller ingen smertelindring nå.

Kroppen har visst hva den skulle gjøre begge gangene, så regner med fødsel nr 3 også går ganske raskt og heftig men greit.

Les flere fødselshistorier her

Ønsker du å dele din fødselshistorie på Babyverden?

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJose
Neste artikkelHøyt blodtrykk: En skremmende sykdom jeg egentlig ikke kjenner på kroppen
DEL