En stund etter at vannet gikk begynte jeg å få noen vondter, men de var ikke så smertefulle som jeg husket rier var. Men da vi forsto at det var rier, og skulle kjøre til sykehuset, gikk det fort. Jeg ble desperat!

Terminen var satt til 1. mai, og jeg var vanvittig lei av å gå gravid. Mitt første barn er født 5 dager før termin, og jeg hadde håpet at det ville skje denne også. De siste dagene var grusomt lange!

Men endelig natt til 6. mai våknet jeg av at vannet gikk, litt etter litt! Endelig! Nå kom babyen? Jeg vekket samboeren min. «Jeg tror vannet mitt gikk, men jeg er ikke helt sikker! Tenk om jeg tisset på meg?» Han beroliget meg med at det nok var vannet som hadde gått og at jeg skulle ringe inn til føden. Jeg gjorde som han sa, ringte føden og fikk beskjed om å være hjemme og se om jeg fikk rier på egen hånd. Jeg skulle komme inn på sjekk senere på dagen.

Sjekk på sykehuset
Vi dro inn på føden på sjekk i tolvtiden, og fikk beskjed om at det definitivt var vannet som hadde gått. en siden jeg ikke hadde fått rier på egen hånd, så skulle jeg komme tilbake klokken 12.00 dagen etter for igangsettelse! Vel, så langt kom vi aldri.

Vi dro hjem igjen. Jeg tok med den kommende storesøster ut på shopping og senere var vi på besøk hos svigermor. Litt utpå dagen merket jeg at jeg fikk noen vonde tak, men de var ikke så forferdelige som jeg husket dem, og jeg slo meg til ro med at det var modningsrier. Etter noen timer orket jeg ikke å være på besøk lenger, og ville hjem og jobbe med vondtene i fred og ro. Vi fant ut at det var best at datteren vår ble igjen hos svigermor siden muligheten for fødsel i løpet av natten var mye sannsynlig. (Det var veldig heldig!)

Vondter eller rier?
Hjemme fortsatte kjæresten på en stor eksamensoppgave han hadde som han måtte levere inn. Jeg hadde vondter med ca 1 times mellomrom. Hver gang jeg reiste meg opp av sofaen fikk jeg også vondt, men det var overkommelig og ikke så vondt som jeg husket at rier skulle være. Timene gikk og det ble mere hyppig.

Da klokken var rundt 00.00 leverte samboeren eksamensoppgaven og jeg gikk i dusjen for å lindre litt. Nå begynte det å bli ordentlig vondt. Sånn som jeg husket rier. Jeg vekslet mellom å ligge i senga med varmeflaske og å gå i dusjen og lindre. Plutselig var riene mye hyppigere. Da klokken var ca 02:45 fikk jeg en rie som varte i 3 minutter. Det var helt grusomt! Det var da 5 minutter mellom riene, og siden jeg var andregangsfødende, måtte vi begynne å bevege oss inn til sykehuset. Samboeren hentet bilen og brått kom riene med 3 minutters mellomrom. Det var nå veldig vondt og veldig intenst!

Grusom biltur til sykehuset
Ca 03.10 dro vi inn til sykehuset. Vi har en halvtimes kjøretur! Bilturen inn husker jeg som en grusom biltur. Det var 2 minutter mellom riene og det var ordentlig vondt! Jeg klødde opp hele ryggen min for å lindre smertene. Jeg var desperat! Samboeren ble nok litt småstressa da han så hvor fort dette plutselig gikk! Han ringte føden og ga beskjed om at vi var på vei.

Måtte legge meg på plenen bak akuttmottaket
Endelig kom vi frem og parkerte bilen. Vi gikk mot sykehuset og jeg fikk pressrier. Utenfor gressplenen på baksiden av akuttmottaket ble jeg nødt til å legge meg ned! Babyen var på vei ut! Samboeren hadde 113 på linja og de assisterte han samtidig som de fikk kontakt med føden slik at de kunne komme ut å hjelpe oss.

Da hodet var halvveis ute var heldigvis jordmor og mange sykepleiere kommet ut for å hjelpe oss. Det krevde bare 3 press før han var ute og han hadde navlestrengen 2 ganger rundt halsen. Pappaen tok imot babyen sammen med jordmor. Klokken var 03.47 da han kom til verden. Jeg ble lagt på en seng og fikk babyen min oppå meg. Vi ble dekket godt med masse tepper. Så ble vi trillet opp til føden og jeg måtte få ut morkaken og syes.

Surrealistisk
Babyen var kun 35,8 grader så han ble godt pakket inn for å få opp kroppstemperaturen. Timene etterpå var rare. De hadde en veldig hektisk natt på sykehuset og vi var alene på rommet vårt mye av tiden. Jeg kunne ikke tro hva som hadde skjedd! Hadde jeg virkelig født der ute på gresset?? Det hele virket helt surrealistisk.

Etter mange timer skulle vi endelig få komme på barselhotellet. Vi gledet oss sånn til å få besøk av den nybakte storesøsteren. Møtet mellom de to var veldig rørende og noe jeg alltid kommer til å huske. Kun oss fire. Det absolutt fineste øyeblikket i livet mitt.

Fødselshistorie Babyverden.no
Det var rørende å se det første møtet mellom storesøster og Jaxon. Foto: privat

Perfekt liten skapning
Vår lille baby har fått navnet Jaxon. Han var 3520 gram og hele 55 cm da han ble født. Den fineste gutten vi noengang hadde sett. Tenk at vi klarte å skape en til liten perfekt skapning!

Les flere fødselshistorier her

Hva synes du om artikkelen?  
DEL
Forrige artikkelFine navn som begynner på F
Neste artikkelHva tenker du om besøk etter fødselen?